- Krigen i Ukraina har strammet inn den akademiske ytringsfriheten

Fra hvilket hold kommer truslene mot den akademiske ytringsfriheten? Fra kollegialt samarbeid med forskerkolleger i diktaturer? Fra populistiske politikere? Fra dømmende og lite rause kolleger?

- Det blir mer svart-hvitt tenkning, mindre rom for hva man kan si, sa professor i statsvitenskap Anders Todal Jenssen, og viste blant annet til behandlingen forsker Tormod Heier ble utsatt for ved krigens innledning.

Se hele debatten lengre ned i saken.

Selv har statsvitenskapsprofessoren blitt svært mye mindre aktiv i den akademiske debatten gjennom det siste tiåret. Han la ikke skjul på at han synes slik virksomhet er slitsomt og tidkrevende.

Så er ikke alle ytringer like verdifulle.

- Men innimellom kommer en ytring, et resonnement, et funn, som representerer noe helt nytt. Så får vi tåle alt det som kommer innimellom, kommenterte han.

Trygge forhold

Leder for Studenttinget Astrid Hilling kommenterte at mange studenter nok er forsiktige med å si hva man mener.

- Det er viktig med å skape trygge forhold slik at særlig nye studenter kjenner seg trygge og tør å varsle fra om kritikkverdige forhold, sa hun.

Hilling understrekte behovet for mer opplæring i hvordan man opptrer som debattant både i det akademiske fellesskap og i det offentlige rom.

- Har dere noen gang lagt bånd på hva dere har ytret i det offentlige rom for ikke å skape problemer for framtidig forskningsfinansiering, spurte debattleder Christian Fossen et knippe professorer og forskningsledere.

Her var prorektor for forskning Tor Grande den eneste i panelet som rakte opp hånda. I samtalen som fulgte reflekterte deltakerne omkring hva det vil si å legge bånd på seg. Det kom fram at flere tenkte seg om innen de ytret seg i visse settinger.

- Det er viktig å ikke bli mistenkt for å ha en agenda, eller bånd til visse grupperinger, kommenterte professor Anders Strømman.

Kina og akademisk ytringsfrihet

Instituttleder Lise Leonore Nordenborg Linge var på sin side opptatt av at også forskere som kommer fra autoritære land er opptatt av å akademiske dyder som kildekritikk, transparens i forskningen og mer til.

Det at man har frihet – og akademisk frihet – i Norge betyr ikke nødvendigvis at alle akademiske miljøer er frie, kommenterte Linge.

- Når det gjelder Kina re det min klare opplevelse våre kinesiske forskningskolleger har betydelig akademisk integritet, poengterte hun, og mer enn antydet at den integriteten kunne være mer framtredende enn i endel norske forskningsmiljøer.

Fossen ville vite om hvordan man håndterer bestemmelsene i eksportkontrollen, som regulerer hva NTNU-forskere får dele med kolleger fra visse land, som Russland,. Kina og Iran.

- Vi skal ha en åpen debatt, føre en god og transparent samtale om slike spørsmål, sa instituttlederThomas Tybell.

Ytringsfrihet ved NTNU

I sin innledning til debatten kommenterte NTNU-rektor Anne Borg at i mange land er ytringsfriheten en illusjon.

- Hvordan håndterer vi samarbeidet med Kina? Den situasjonen vi ser internasjonalt gjør noe med det ytringsklimaet vi er en del av, sa rektoren.

Men også internt i det landet som er Norges største allierte, har ytringsfriheten vært truet, kommenterte Borg, og viste til USAs forrige presidents angrep på vitenskap han ikke likte som illustrasjon.

Men hvordan står det til med ytringsfriheten ved Borgs eget universitet, ville Fossen vite.

- Jeg mener det er stor takhøyde ved NTNU, sa rektoren, og viste til Universitetsavisa som illustrasjon.

- Ja, jeg er bekymret for ytringsfrihetens kår, svarte Borgs forgjenger Gunnar Bovim på debattlederens åpningsspørsmål da han ble kalt fram på podiet.

Også Bovim viste til svekkede kår for ytringsfrihet i en rekke land, deriblant Russland og Kina.

Bovim, som satt i Kierulf-utvalget, betonte forskningens betydning i samfunnsutviklingen.

- Kunnskapsbasert politikk er bedre enn annen politikk, konstaterte Bovim noe lakonisk.

Først noen minutter innen debatten var slutt, pekte paneldeltaker, Adressa-journalist Aagot Opheim, på elefanten i rommet: En førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid, som ble løst fra sin profesjonelle tilknytning til NTNU i fjor høst.

- Noen har anvendt begrepet kansellering i denne sammenhengen, sa hun.

Kampen om sannheten

I går kveld møttes en rekke forskere, universitetsledere og andre for debatt i NTNU-regi på Trondheim folkebibliotek. «Kampen om sannheten – akademisk ytringsfrihet under press?» var navnet den fikk.

To generasjoner NTNU-rektor, en prorektor, flere professorer og forskere, samt en studentleder møttes for å diskutere ytringsfrihet i kjølvannet av Kierulf-rapporten.

Les også: Kierulf-utvalget: Akademisk ytringsfrihet innebærer akademisk ytringsansvar.

På programmet sto blant annet:

• De tause forskerne: Er det sant at akademikere er fraværende i den offentlige debatten?
• Selvsensur og usynliggjøring: Er smålighet mellom kollegaer og kanselleringskultur i ferd med å undergrave et sannhetssøkende akademia?
• Det usynlige glasstaket: Hvor fritt kan forskere snakke når næringsliv og politikere trekker i trådene?
• Internasjonale utfordringer: Hvordan påvirker internasjonalt samarbeid og trender forskernes frihet til å ytre seg fritt?

Ingen spesifikke saker sto på programmet. Det er likevel liten tvil om at Eikrem-saken for mange er den mest profilerte saken der akademisk ytringsfrihet har vært oppe. Hovedpersonen i den saken meldte sin interesse, men fikk et nei.

Les innlegget til Eikrem her: «En selvhøytidelig og særdeles intellektuelt kjedelig affære».

Erklæring om akademisk ytringsfrihet

Deltakerne var rektor Anne Borg, tidligere rektor Gunnar Bovim, som var medlem av Kierulf-utvalget, og prorektor for forskning og formidling, Tor Grande.

I tillegg deltok journalist i Adresseavisen Aagot Opheim, student og leder for Studenttinget Astrid Hilling, professor og instituttleder Thomas Tybell, professor Anders Todal Jensen, professor og instituttleder Lise Leonore Nordenborg Linge og professor Anders Strømman.

Ordstyrer var tidligere kommunikasjonssjef ved NTNU Christian Fossen.