– Det er nå verden må støtte russiske akademikere

Uniforum i Kirkenes:

Ivan Fomin tok doktorgrad i statsvitenskap på The Higher School of Economics HSE i Moskva i 2014. Som student på 2000-tallet opplevde han at universitetet var relativt fritt og uavhengig fra det politiske regimet. Dette til tross for at Putin etter at han overtok makten i Russland i 1999, hadde begynt å stramme grepet om de russiske lærestedene.

Formelle og uformelle begrensninger

Etter Russlands annektering av Krim og studentdemonstrasjonene i 2010 endret imidlertid situasjonen seg.

– Gradvis ble det innført flere og flere restriksjoner, ikke alltid formelle, påpeker Fomin og utdyper:

– Du visste gjerne hvilke prosjekter du kunne få støtte til, og hvilke prosjekter det ville være nytteløst å søke om penger til. Vi begynte dessuten å råde studentene våre til å unngå visse ord i overskriftene på akademiske oppgaver og artikler.

Fomin omtaler disse ordene som trigger-ord. Som eksempel nevner han ordet autokrati brukt om Russland. Så lenge overskriften var nøytral, var det imidlertid liten sjanse for at tekstens innhold ville bli sanksjonert.

Etter 2019 var det heller ikke tilrådelig å ha advokaten og opposisjonspolitikeren Alexei Anatolievich Navalnys navn i tittelen på noe som helst. Men du kunne fortsatt slippe unna med å omtale Navalny i teksten. 

Navalny ble i 2020 dømt til 19 år i fengsel da han kom tilbake til Russland etter å ha blitt behandlet for forgiftning i Tyskland.

– Den akademiske friheten ble gradvis innskrenket, spesielt etter 2019, bemerker Fomin. To av hans kolleger ble dette året tvunget til å forlate sine stillinger av politiske årsaker.

– Min erfaring helt fram til krigsutbruddet var likevel at jeg ihvertfall på HSE, kunne forske relativt fritt på emner som interesserer meg. Som regel gikk det også greit å finne et russisk tidsskrift som ville publisere arbeidet, forteller han.

– Jeg fikk ikke puste

Da krigen brøt ut i februar 2022 hadde Fomin en stilling som førsteamanuensis ved HSE hvor han blant annet forsket på statlige og nasjonalistiske diskurser og på politisk opposisjon i Russland.

– De første dagene etter angrepet var det ikke tydelig hvilke regler som gjaldt, hva som var lov og hva som ikke var lov. Men jeg skjønte med en gang at uavhengig samfunnsfaglig forskning ikke lenger ville være mulig i Russland, sier han.

Fomin innså også at det ville bli et problem at flere av forskningsprosjektene hans mottok finansiell støtte fra utlandet. Fomin beskriver atmosfæren ved universitetet etter krigsutbruddet som kvelende.

– Jeg fikk ikke puste, sier han.

Da han og kjæresten forlot Russland i mars, var det uten en klar plan om hva de ville gjøre, og hvordan de skulle livnære seg.

– Det hadde vært vanskeligere om vi hadde hatt barn, erkjenner han.

Reiste ut via Kasakhstan

Dagen før avreisen hadde russiske myndigheter innført restriksjoner på hvor mye penger det var lov å bringe ut i kontanter. Ivan Fomin fikk med seg 10 000 dollar.

Reisen gikk via Kasakhstan og videre til Tbilisi, hovedstaden i Georgia. Her begynte Fomin å legge opp en strategi for framtiden.

– Jeg forsto at hvis vi skulle få arbeidstillatelse, måtte vi først få oppholdstillatelse, bemerker han.

Paret reiste til Montenegro hvor det var lettere for russere å få opphold. Fra utenlandske kolleger fikk Fomin tilbud om å bidra på forskningsprosjekter og holde gjesteforelesninger på nettet, men å få utbetalt honorar for disse oppdragene, viste seg å bli vanskelig. Å åpne bankkonto med russisk pass, var ikke mulig. Først da Fomin etter tre måneder fikk innvilget ett års opphold i Montenegro, gikk det litt lettere. 

På denne tiden kom også nyheten om at han hadde fått tilslag på en søknad om støtte fra Zimin-stiftelsen, opprettet av den russiske forretningsmannen Dmitry Borisovich Zimin og hans sønn Boris Zimin, og fra Nemtsov-stiftelsen, opprettet til minne om den russiske opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov som ble skutt i Moskva i 2015.

Fra Bochum til Washington til Praha

Støtten fra stiftelsene innebar et fire måneders forskningsopphold ved Ruhr-Universität Bochum. Å få oppholdstillatelse i Tyskland ble en ny utfordring. Den tyske ambassaden gikk til slutt med på å gi Fomin og hans kone visa, men kun for tre måneder.

Mot slutten av perioden i Tyskland fikk Fomin imidlertid et nytt tilbud, denne gangen om et engasjement som Democracy Fellow ved Center for European Policy Analysis CEPA i Washington, en ettårig stilling som varte fram til 31 oktober i år.

Ivan Fomin har i dag et 18 måneders engasjement som forsker og foreleser på Boris Nemtsov program in Russian Studies ved Charles University i Praha.

– Som akademiker er du vant til å kjempe om midlertidige stillinger, svarer Fomin på spørsmål om hvordan han takler usikkerheten.

Han vedgår imidlertid at tilværelsen som russisk akademiker i eksil, er litt mer stressende enn det livet han så for seg da han fullførte doktorgraden sin ved HSE.

Taushet som hovedstrategi

I Russland har Fomin i tillegg til stillingen ved HSE også forelest og deltatt i prosjekter ved Institute of Scientific Information for Social Sciences INION RAN og ved Moscow State Institute of International Relations Mgimo.

Ser du på de engelske nettsidene til disse tre institusjonene, er det ingenting som tyder på at Russland er i krig. Du finner ingen seminarer hvor man diskuterer bakgrunnen til konflikten eller innsatsen til det russiske forsvaret. Det blir heller ikke informert om internasjonalt forskningssamarbeid som er avbrutt, eller utvekslingsavtaler for studenter som ikke lenger lar seg gjennomføre på grunn av sanksjonene mot russiske universiteter.

– Dette er strategien til de fleste russere, å ikke snakke om krigen i det hele tatt, enten fordi krigen er vanskelig å snakke om, eller fordi folk ikke stoler på menneskene rundt seg, kommenterer Fomin. 

Russland er et samfunn preget av lav tillitt, konstaterer Fomin.

*Les mer i Uniforum: Olesia Krivtsova var bare nitten år da hun ble angitt av medstudenter og måtte flykte fra Russland.

Mistet jobben, og reiste med familien på spa

Uniforum intervjuet Ivan Fomin i Kirkenes i forbindelse med Grenseseminaret arrangert av Barentsinstituttet ved Universitetet i Tromsø i samarbeid med nettavisen Barents Observer.

Tittelen på årets seminar var EXILE: Strategies and Methods of Knowledge Production on Russia in Times of War, Repression, and Propaganda.

Blant deltakerne på seminaret var også Dmitry Dubrovsky som i mange år har forsket på menneskerettigheter og akademisk frihet. Da krigen brøt ut, var Dubrovsky ansatt som professor ved The Higher School of Economics (HSE) i Sankt Petersburg, kjent som et av Russlands mest liberale universiteter.

Kort tid etter krigsutbruddet postet Dubrovsky et innlegg på sosiale medier mot krigen, et innlegg som førte til at han mistet jobben sin.

– For meg ordnet det seg. Jeg er blant de privilegerte, kommenterer han.

En kontakt ved King’s College i London ordnet et forskningsopphold i Praha, mens en venn på det estiske konsulatet i Russland fikset visum i Estland til ham, ektefellen og deres to sønner.

På grunn av koronarestriksjonene som rådet på denne tiden, var det vanskelig å få utreisetillatelse, men Dubrovsky fant en løsning. Medisinsk behandling gav rett til utreise, og spabehandlinger var underlig nok klassifisert som medisinsk behandling.

– Hele familien reiste til Estland på spa, humrer Dubrovsky.

* Les intervju med Dmitri Dubrovsky i Forskerforum

I dag forsker og underviser han ved avdeling for samfunnsvitenskap og ved avdeling for filosofi ved Charles University i Praha. Dubrovsky underviser også på det nyopprettede programmet Boris Nemtsov program in Russian Studies sammen med Ivan Fomin. Et av forskningsprosjektene hans handler om akademisk frihet i Russland.

Dubrovsky er av russiske styresmakter blitt erklært som utenlandsk agent og anklaget for å ha kontakt med uønskede organisasjoner.

Å være utenlandsk agent innebærer blant annet at du ikke lengre kan undervise i Russland.Å ha kontakt med uønskede organisasjoner er straffbart.

Dubrovsky har klaget på vedtaket som gjorde han til agent, og tapt i flere rettslige instanser. Neste skritt blir å bringe saken inn for høyesterett.

For Dubrovsky er dette et prinsipielt spørsmål.

– Så lenge jeg arbeider utenfor Russland, har betegnelsen i praksis ingen betydning, kommenterer han.

Samarbeidet med Kina er ikke like effektivt

Et av spørsmålene som ble diskutert på grenseseminaret i Kirkenes, var konsekvensene krigen har for russisk forskning og utdanning.

En dreining i det internasjonale samarbeidet mot land som India og Kina, er allerede i gang, ifølge Dubrovski. 

– Muligheten for å få en god utdanning til en relativt lav pris, gjør Russland til et attraktivt studiested for indiske studenter, påpeker han. 

Det eksisterte allerede før krigen mange statsstøttede forskningsprogrammer og utvekslingsavtaler med Kina, men Dubrovsky tror ikke en utvidelse av dette samarbeidet vil kunne veie opp for tapene ved de brutte forbindelsene med forskningsmiljøer i vest.

– Problemet med avtalene med Kina og andre ikke-demokratiske land er at disse avtalene gjerne er overbyråkratiserte og preget av lav tillit mellom samarbeidspartene, kommenterer han.

Sanksjonene vil på sikt føre til økende mangel på utstyr, materialer og redskaper som trengs til eksperimenter og på laboratorier innenfor naturvitenskapelig og medisinsk forskning, forventer Dubrovsky.

– Universitetsledere klager på at prisene er blitt høyere samtidig som kvalitetene på de kinesiske produktene er lavere enn produktene de fikk tidligere, påpeker han.

Utsiktene for russisk akademia er ikke lyse, slik Dubrovsky beskriver det. Kostnadene ved krigføringen vil føre til at andelen av BNP som brukes på forskning og vitenskap, og som i dag er under én prosent, vil bli enda lavere.

Tusenvis av akademikere, journalister og andre høyt utdannede personer har forlatt Russland etter krigsutbruddet i 2022, så mange at det kan kalles en hjerneflukt, mener Dubrovsky.

– I Armenia har tilstrømmingen av russiske IT-eksperter bidratt til økonomisk vekst, forteller han.

Obligatorisk universitetskurs

Dubrovsky beskriver hvordan regimets grep om akademia stadig blir strammere. På Putins ordre må alle førsteårsstudenter fra og med i høst ta et kurs som på engelsk har fått tittelen «The fundamentals of Russian statehood»,

Å bytte ut valgte rektorer og viserektorer med universitetsledere som støtter regimet, var ifølge Dubrovsky et av de forberedende skrittene de russiske styresmaktene tok før angrepet på Ukraina i 2022.

Dubrovsky forteller at viserektor for sikkerhet er blitt et vanlig begrep. Ved HSE i St. Petersburg har mannen som er blitt ansatt i denne stillingen, bakgrunn fra det russiske sikkerhetspolitiet FSB.

– Universitetsstyrene har sluttet å diskutere viktige ting, slår han fast.

I hvilke grad det er mulig å forske på russisk samfunn og politikk i dagens situasjon var også et tema på grenseminaret.

– Større ideologisk kontroll, mindre tilgang på primærkilder og administrative data, har gjort det vanskeligere å forske innenfor disse fagene i Russland. Men det er fortsatt mulig å gjennomføre spørreundersøkelser og intervjuer og det finnes alternative statistiske data, kommenterer Dubrovsky.

Mye kan gjøres online. Dubrovsky trekker fram kommentarfelt på nettet som eksempel på en mulig kilde til informasjon.

Uavhengige onlinestudier

I undervisning kan sarkasme og ironi brukes som redskaper for det Dubrovsky beskriver som skjult sabotasje.

– Det finnes måter å få fram sine meninger og standpunkter på i undervisningen uten å si ting direkte, poengterer han.

For russere som ønsker å studere på et uavhengig russiskspråklig universitet, finnes det også muligheter.

Dmitry Dubrovsky var under pandemien med på å starte Det frie universitet, et nettbasert tilbud som finansieres via studentavgifter. Det frie universitet tar opp mellom 5000 og 6000 studenter i året, og tilbyr flere fag det ikke lenger undervises i ved russiske universiteter.

Uniforum har tidligere skrevet om det hviterussiske eksiluniversitetet i Vilnius, som i tillegg til den ordinære undervisningen tilbyr russiskspråklige onlinekurs innenfor humaniora og samfunnsfag.

Det nyopprettede Boris Nemtsov program in Russian Studies ved Charles University tilbyr undervisning på både engelsk og russisk. 

Viktig å støtte opp om motkreftene

Dubrovsky oppfordrer det internasjonale samfunnet til å ta russiske akademikere med på råd når sanksjoner skal iverksettes.

– Ideologi har erstattet vitenskap innenfor fag som for eksempel internasjonal rett, internasjonale relasjoner, historie, sosiologi og statsvitenskap. Å bryte kontakten med russiske forskere innenfor disse sårbare disiplinene, virker mot sin hensikt, mener han.

Poenget med sanksjoner bør være å ramme regimet, og støtte opp om motkreftene, understreker han og legger til.

– Russlands framtid er ikke i våre hender, Russlands framtid er i hendene til dem som er igjen.

Virker mot sin hensikt 

Ivan Fomin er i likhet med Dubrovsky opptatt av at det det internasjonale samfunnet ikke må bryte kontakten med russiske forskere innenfor humaniora og samfunnsfag.

– Da Russland angrep Ukraina brøt mange land kontakten med russisk akademia umiddelbart. Gitt støtteerklæringen til regimet signert av rundt 250 rektorer som ble sendt ut 4. mars, er ikke dette bruddet så vanskelig å forstå. Dette var trolig et riktig skritt å ta for å sende et sterkt signal til russiske universiteter, men på lang sikt virker det mot sin hensikt å kutte båndene til russiske akademikere, mener Fomin.

– Motstanden mot krigen var også sterk og synlig i akademia i den første tiden etter angrepet på Ukraina, påpeker han og trekker fram oppropet mot krigen signert av 8000 akademikere, journalister og politikere som eksempel.

– Forskere som arbeider med sensitive temaer innenfor humaniora og samfunnsvitenskap er under press fra flere hold. Disse miljøene rammes både av myndighetenes tiltak og restriksjoner og av de internasjonale sanksjonene, påpeker Fomin.

Han ser imidlertid at samarbeid med russiske universiteter på institusjonelt nivå, kan være utelukket.

– Men det er fortsatt mulig å holde kontakten og samarbeide med individuelle forskere og forskningsgrupper i Russland som er villige til å ta den risikoen dette innebærer, insisterer han.

– Å bidra til å bygge opp sterke, uavhengige fagmiljøer innenfor samfunnsvitenskap og humaniora er viktigere enn noen gang. Skulle det dukke opp en mulighet for politisk endring i Russland, trenger vi slike liberale miljøer, understreker han.

(Artikkelen er skrevet med støtte fra Stiftelsen Fritt Ord)