Fjern kravet om fire doktorgrader
I dag er det krav om fire egne doktorgradsprogrammer for å få universitetsakkreditering. Ekspertgruppen mener dette kravet ikke nødvendigvis stimulerer til strategisk utvikling. I stedet bør bredden i virksomheten sikres gjennom et krav om at doktorgraden(e) skal være dekkende for vesentlige deler av virksomheten. Det betyr at så lenge institusjonen har selvstendig rett til å gi doktorgrad innenfor vesentlige deler av sine fagområder, kan deler av doktorgradsutdanningen skje i samarbeid med andre institusjoner (fellesgrader).
Fortsatt krav om stabil forskerutdanning
Dagens krav om stabil forskerutdanning bør videreføres, men det bør heller knyttes til hele institusjonen, enn til det enkelte doktorgradsprogram. Det betyr at institusjoner som søker akkreditering som universitet, må ha tatt opp minst 60 doktorgradsstudenter de siste fem årene og i gjennomsnitt ha uteksaminert minst 15 kandidater per år over en treårsperiode.
For institusjoner med en smalere profil, slik som dagens vitenskapelige høyskoler, hvor bredden av virksomheten dekkes av ett doktorgradsprogram, bør kravet være mindre omfattende. Her foreslår ekspertgruppen at de skal ha tatt opp minst 15 doktorgradsstudenter over fem år og i snitt ha uteksaminert minst 5 kandidater per år over en treårsperiode.
Vitenskapelige høyskoler bør kunne akkrediteres som universitet
Ekspertgruppen foreslår at institusjoner som i dag betegnes som «vitenskapelig høyskole», bør få muligheten til å benytte universitetsbegrepet og innlemmes i universitetskategorien, eventuelt gjennom en forenklet søknadsprosess De samme kvalitetskravene bør gjelde, men med lavere volumkrav til antall doktorgradsstudenter og uteksaminerte kandidater enn breddeuniversiteter (15 doktorgradsstudenter over fem år og minst fem uteksaminerte kandidater over en treårsperiode)
Opprettholder krav om internasjonal kvalitet
Ekspertgruppen foreslår å presisere kvalitetskravet slik at det blir mer operasjonelt og i tråd med internasjonal praksis for fagfellevurdering av forskning og forskere. Forskningsaktivitet og doktorgradsprogrammer må fortsatt holde et meget godt internasjonalt nivå. For utdanning er det avgjørende at forskning og utdanning er tett integrert og at FoU-virksomheten preger og styrker den vitenskapelige kulturen.
Vil beholde universitet som én kategori
Ekspertgruppen mener det fortsatt bør være bare én kategori universiteter, framfor å splitte opp i for eksempel profesjons-, regions- eller forskningsuniversitet. De mener det vil være krevende å lage gode nok kategorier og at en oppdeling kan låse institusjonene i én profil. I stedet mener de det er avgjørende at kriteriene og kravene bør lages på en måte som gir rom for fleksibilitet og mangfold, og at kvaliteten opprettholdes og videreutvikles.
Vekt på hele samfunnsoppdraget
Ekspertgruppen vil at en reell helhetlig kvalitativ vurdering av den samlede virksomheten og av institusjonens strategi og strategiske mål bør bli selvstendige kriterier. Disse kriteriene skal vektlegge hele samfunnsoppdraget til institusjonen, slik at NOKUT skal kunne gjøre en samlet vurdering på en faglig solid og tillitvekkende måte.
NOKUT skal ha siste ord
I dag er det er Kongen i statsråd som tar den endelige beslutningen om institusjonskategori. Ekspertgruppen vil endre på dette. De mener at det politiske nivået skal fastsette krav og kriterier for å bli universitet gjennom lov og forskrift, men at det er en uavhengig, faglig, ikke-politisk vurdering som skal ligge til grunn for en beslutning om å oppnå universitetsstatus. Konkret betyr dette at utvalget anbefaler at den endelige beslutningen om institusjonskategori bør fattes av NOKUTs styre.
Kilde: Kunnskapsdepartementet
