DOGA-merket for design og arkitektur (opprinnelig «Merket for god design») er en årlig konkurranse for norske virksomheter og utøvere som utmerker seg gjennom fremragende bruk av design og arkitektur. Prisen har vært delt ut siden 1965, og prosjektene som mottar den er forbilder som viser hvordan god bruk av design og arkitektur skaper viktige verdier for samfunnet.
(Kilde: doga.no)
Gustav Bjørngaard Rødde og Aksel Borgen leverte masteroppgave ved NTNU i vår. Nå får oppgaven tildelt Design og arkitektur Norges merke for nykommere sammen med åtte andre prosjekter fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur. I samme utdeling fikk Sits prosjekt Moholt 50|50 DOGA-hedersmerke for Moholt allmenning.
Masteroppgaven «Sammensveiset» ser på mulighetene for å integrere industri i byutviklingen, heller enn å flytte dette ut i periferien. Ved å beholde industrien i byen, vil man kunne beholde arbeidsplasser der folk bor og skape et mer mangfoldig byrom, samtidig som det vil kunne bidra til en miljøgevinst ved både å korte ned på transportetapper, men også skåne naturområder som ellers ville blitt tatt i bruk ved en flytting av industriområder.
Industri som en del av byen
I oppgaven tok Borgen og Rødde tok for seg Sluppen i Trondheim, hvor de utarbeidet et alternativt konsept for utvikling av området med både kultur, bolig og industri. Som arkitekter var det viktig at de skulle tegne et konkret forsalg, forteller Borgen.
Gustav Bjørngaard Rødde og Aksel Borgen fikk DOGA-merket for nykommere for masteroppgaven "Sammensveiset".Foto: Kristoffer Wittrup
- Det skal også sies at valget av akkurat Sluppen er fordi det er et område med en generalitet man kan kjenne igjen i mange norske byer og tettsteder, men også i resten av Europa, utdyper Rødde.
- Det er en stedspesifikk prosjektoppgave, men overførbar til andre industriområder, avslutter Borgen.
Borgen og Rødde har etter endte studier valgt å etablere sitt eget arkitektkontor i Trondheim og Rødde uttrykker at prisen vil være verdifull for å gi deres videre arbeid som nyetablert virksomhet en ekstra tyngde.
- Dette betyr kjempemye for oss. Mange dyktige arkitekter har fått den før oss, sier Borgen om tildelelsen av DOGA-merket for nykommere.
Juryen begrunnet utdelingen av DOGA-merket for nykommere med at prosjektet «utfordrer hva vi vanligvis tenker på som god byutvikling. [...] Oppgaven viser hvordan industri kan inkluderes i en urban setting og faktisk være med på å skape nytt liv og bidra til bærekraftige byområder. Juryen lar seg begeistre av potensialet for ny verdiskaping i byene, og trekker frem hvilken betydning industri kan få for fremtidens byutvikling. Sammensveiset mottar DOGA-merket fordi oppgaven utfordrer det etablerte og inspirerer til nytenkning. Den løfter spennende tanker om bærekraft i byutvikling og hvordan industri kan være mer integrert i fremtidens byer.»
Hedersmerke til Moholt studentby
Rødde og Borgen var ikke de eneste som ble hedret under utdelingen torsdag. DOGAs hedersmerke gikk til Moholt 50|50, prosjektet for massivtrehusene på Moholt Almenning.
- Vi er utrolig stolte over å motta denne prisen, sier boligdirektør Lisbeth Glørstad Aspås i en melding på Sits hjemmesider.
Videre skriver Sit at de setter pris på annerkjennelsen for deres I juryens begrunnelse anerkjennes vårt «årelange, utrettelige arbeid med å jobbe for at studentboligene våre skal være gode møteplasser, legge til rette for samvær og inkludering, og forebygge ensomhet. Det har aldri vært sterkere i fokus enn det er akkurat nå, og derfor kjennes det også utrolig godt å få denne anerkjennelsen nå – det inspirerer oss til fortsatt å gjøre det lille ekstra, strekke oss litt lenger, for å lage gode rom som gir mening og verdi for studentene som bor hos oss.»
- Samtidig er vi vårt ansvar bevisst, og leter hele tiden etter nye, bærekraftige løsninger for å gjøre vårt også i den felles dugnaden for miljøet, sier Aspås.
