Styret var midt i en diskusjon om den fireårige investeringsplanen. NTNU skal foreta flere investeringer for å bygge ned avsetningene. Da tok Tjora ordet: Grensen burde bli tatt med i betraktning, nå var den ikke med i planen, foreslo han.
- Jeg mener at når vi har så store avsetninger, så kan investeringer i Grensen inngå i investeringsplanen. Vi må ha nok penger til å berge husene og legge planer ganske fort. Det haster.
Grensen er nå skilt ut fra campussamlingsprosjektet og det er usikkert hvilke planer NTNU har for byggene. Noen av husene er i kraftig forfall.
- Det er trist at NTNU lar ansiktet mot byen stå og forfalle. Det er fantastisk det man har gjort med Kråkeslottet. Grensen kan bli en liten oase, sa han da UA ba han utdype hva som bør gjøres med området.
Potensielt farlig dårlig tilstand
Tjora viste til at NTNU har mange oppegående folk på arkitektur med kunnskap om bevaring, gjenbruk og det å ta vare på bygningsmasse.
- I et kunnskapsperspektiv vil dette være nyttig for ansatte og studenter, også som et spennende case.
Ett annet forhold som bekymrer Tjora er sikkerhet.
- Tilstanden til enkelte bygg ser ikke oppløftende ut. Barn rusler jo overalt. Plutselig sitter de der med hodet fullt av takstein. Da er det NTNU som må ta ansvaret, advarte han.
Rektor Anne Borg svarte at NTNU er veldig oppmerksom på Grensen nå når området ikke lenger inngår i prosjektet med campussamling.
- Jeg er helt enig. Det må lages en plan for området. Vi tar innspillet med oss og kanskje kommer det noen penger om litt.
Aksel Tjora satte pris på svaret fra rektor.
- Det var et overraskende konkret svar om at de jobber med saken. Jeg håper de gjør det ganske fort.
Eiendomsdirektør Frank Arntsen bekrefter at NTNU nå må se på området i et nytt lys når det ikke lenger ligger under campusutviklingsprosjektet.
- Vi må se hva vi vil med området i framtida og setter nå i gang et arbeid for å avklare dette, bekrefter han overfor UA.
Skiller seg fra campus ellers
Og Tjora? Han har idéer for hva området kan brukes til:
- Jeg har en drøm. Vi må få studenter til å drive kafé og pub som del av det å få til et levende område. Linjeforeningene må gjerne involveres. Området skiller seg veldig ut fra den stilrene campusen ellers. Her kan det være litt rufsete med et bakklandspreg, hvor studentene kan ta et kollektivt initiativ. Det er kanskje noe vi ikke er så flinke til ellers, å overlate areal til studentene, som kan kna dem og gjøre noe ut fra egen smak.