2024 blir året hvor NTNU diskuterer om man bør gå tilbake til valgt rektor

Fredag 15. desember 2023 ble et definerende øyeblikk i NTNUs historie. Denne formiddagen fylles Styrerommet i Hovedbygget av, ikke styrerepresentanter men representater for pressen. Rektor er til stede via storskjerm. Hun sitter i Rektoratets fellesareal i etasjen under. Anne Borg bekjentgjør at hun trekker seg med umiddelbar virkning. Etter en kort redegjørelse logger hun av, og styreleder Remi Eriksen tar over ordet. Mens styret starter den åpne delen av sitt Zoom-møte forlater Borg kontoret og universitetet og blir kjørt hjem.

Slik kulminerte to uker i desember 2023 på dramatisk vis. Noen dager senere kunne vi alle slippe opp, og gli inn i julehøytida med alt hva den innebærer for hver enkelt av oss. 

Vi skriver 29. desember, og nytt år står straks for døra. Ny rektor skal utpekes en gang ut på nyåret. Med det melder et presserende spørsmål seg: Bør NTNUs kommende rektor tilsettes, som de tre foregående har vært, eller bør man gå tilbake til en tidligere ordning med valg av rektor, slik blant annet Universitetet i Oslo praktiserer?

Tillitsvalgte løftet fram problemstillingen i et intervju med UA dager etter Borgs avgang. Ronny Kjelsberg og Sturla Søpstad mener en valgt rektors lojalitet til eget universitet er mindre diskutabel enn en som er ansatt. De har et poeng, særlig for NTNUs del. Som Ketil Raknes skriver i Morgenbladet fredag før jul, gir SMS-utvekslingen et «sjeldent innblikk i spørsmål jeg selv har brukt de siste fem årene av mitt liv på å forstå: Hvordan jobber norske lobbyister? Og hvilken innflytelse har de?»

Den er stor, konkluderer han: «NTNU-saken viser hvor mektige lobbyistene er blitt i Norge.»

Stein Rokkans maksime «stemmer teller, ressurser avgjør» gjelder i større grad enn noensinne. Framfor alt ved NTNU, hvor det ikke stemmes over rektor, og hvor næringslivsamarbeidet er omfattende. Hvor omfattende, vet man ikke. Styret har bestilt en oversikt, som administrasjonen driver og sammenstiller. Det man imidlertid vet, er at ressursene, i form av tunge næringslivlobbyister som Knut E. Sunde, har stor interesse av å påvirke hva, på hvilken måte og hvor mye NTNU forsker på tema NHOs medlemsbedrifter gjerne vil ha utredet.

Ikke et vondt ord om konstruktivt samarbeid mellom forskning og næringsliv. Alle er formodentlig enige om at forskning er avgjørende for hvordan og av hva vi skal leve i framtida.

Men det er et problem når vi ikke helt vet hvor sterk samrøret med næringslivet er. Man må anta at SMS-tråden mellom Anne Borg og Knut Sunde ikke er enestående i sitt slag.

Vil den demokratiske kontrollen bli bedre om rektor velges av ansatte (og, i noen grad, studenter) ved institusjonen hen skal lede? Kanskje. Det kan argumenteres med at lojaliteten ut i organisasjonen blir mer eksplisitt, og at det i seg selv har en virkning. Det blir også mulig å kvitte seg med en rektor som har gjort seg upopulær, i hvert fall hvert fjerde år.

Man skal ikke underskatte signaleffekten som ligger i dette. Når en sittende rektor søker gjenvalg blir valget langt på vei en avstemning over jobben hen har gjort. Da UA spurte sine lesere om de mener Anne Borg må gå, fikk undertegnede så hatten passet av noen som mente spørsmålet tenderte i retning personforfølgelse. Men saken er – om det hadde stundet til rektorvalg til våren, ville en variant av det spørsmålet vært klistret på valgurnene.

Valg tydeliggjør personlig ansvar.

Som det gikk, erfarte vi et element av demokrati likevel, ved at Aksel Tjora, representant for de vitenskapelig ansatte, fikk med seg Bjørn Skallerud og Ingrid B Utne i innkalling til ekstraordinært styremøte, for å diskutere rektors handlemåte. Det lå i kortene at hun ikke kunne fortsette dersom disse ansatterepresentantene motsatte seg det. Ved møtets start bekjentgjorde Borg så at hun trakk seg med umiddelbar virkning.

«Lex Tjora» - at en valgt representant kan, og vil, innkalle styret til møte dersom rektor handler på en måte man ikke kan godta, funket her.

Utgjør dette tilstrekkelig demokratisk kontroll med NTNUs ledelse – eller bør man overveie ordning med valg av rektor? Fins det andre hensyn, som til effektiv ledelse, til evne å ta raske og sveipende beslutninger, som trumfer hensynet til demokrati? Det er for eksempel et på alle vis åpent spørsmål om NTNU ville fusjonert med høgskolene i Ålesund og Gjøvik dersom rektor Gunnar Bovim i 2015 representerte en valgt ledelse.

Hvor om all ting er – med konstituert rektor Tor Grandes ord: «det er en diskusjon vi skal ønske velkommen. Det overrasker meg ikke at den kommer.»