Styremedlemmer på befaring i den stappfulle «juvelen» Kalvskinnet
Det savnes en klar plan for Kalvskinnet i sammenslåingen. Samtidig er campusen fylt til randen med studenter fra andre campus.
Det er omtrent ikke et ubrukt bord å se på hele befaringsrunden, oppe i Retorten er det flust med studenter. Fremst i bildet, Berit Hansen Gilde, rådgiver ved ILU som hjalp studentrepresentantene med å komme seg gjennom låste dører på campusrunden, tett fulgt av varamedlem Elster og styremedlem Tjora.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Etter Kalvskinnet kom opp da NTNU-styret diskuterte campussamling i forrige styremøte, tok de studenttillitsvalgte ved Institutt for lærerutdanning (ILU) initiativ til å invitere styremedlemmene på besøk.
- Det er for å sette oss på kartet, for å minne om dette her også er NTNU. Vi lurer på om vi også blir husket på i alt dette her, sier Sharmika Raventhiran.
- Man begynner å tenke på oss i sammenheng med det store bildet her. Vi har en leiekontrakt for 20 år og skal ikke flytte på oss, legger hennes medtillitsvalgte Maria Vagle til.
Tirsdag kom styremedlem Aksel Tjora og vara Anne C. Elster på besøk. Onsdag kom Kjersti Møller på besøk. Tidligere har de også hatt besøk av studentrepresentantene Jørgen Valseth og Amalie Farestvedt.
- Eksamensperioden sprenger alt av kapasitet
De er glad i campusen sin. Selv om det ikke er helt problemfritt å ta i bruk stedet som ble påbegynt og påtenkt til noe helt annet. Campusen var opprinnelig tiltenkt gamle HIST, før det ble slukt opp i fusjonen. Men nå er det en del av et enhetlig NTNU. Noe som innebærer at alle kan benytte seg av arealene, også fra andre campuser.
- Nå er det så fullt som det kan bli omtrent. Det er generelt fullt her, men i eksamensperioden sprenges alt av kapasitet. Studenter kommer fra Dragvoll og Gløshaugen for å lese her, så det blir litt stolleken, forteller Vagle.
De tillitsvalgte forteller at de får mange meldinger om frustrasjon fra andre studenter.
- Folk sitter med en følelse av at det er noen som tar deres område og at man har en førsterett på alle områdene her, ettersom det er her man har tilhørighet, sier Raventhiran.
- Men vi vil være tydelig på at vi ikke ønsker de andre ut, vi pleier å si til folk at vi må huske at det er ett NTNU. Så vi pleier å si at man må snakke med medstudentene, også de som går på andre campus, så det ikke blir uvennlig kniving om plassene, forklarer Vagle.
De tillitsvalgte er klare på hvorfor det er mange som opplever campusen som attraktiv.
- Gjengangeren vi får når vi spør folk som har tilhørighet på andre campus, er at det er fint og lett tilgjengelig. Å ligge i sentrum er definitivt en bonus for mange, konkluderer Vagle.
For de ILU-tillitsvalgte virker en satsning for NTNU både logisk og ønsket av studentene.
Mangler masterplasser
Men selv om de er glad i sin campus er det problemer. Det er vanskelig på Kalvskinnet å finne egne rom for å møte veiledere, ifølge studentene. Det er også mange muntlige eksamener som krever egne rom for å øve.
Det mangler også masterplasser. Ifølge administrasjonen ved ILU er dekningsgraden på rundt 35 prosent, mens NTNU har et måltall på 73 prosent.
Når det kommer til leseplasser på Kalvskinnet til bachelorstudenter og årsstudiumsstudenter skal det i følge NTNUs minimumsmål være 20 prosent, ved Kalvskinnet er det på 38 prosent, men der er spørsmålet «38 prosent av hva?» Når studenter kommer fra resten av NTNU blir det plutselig dårligere plass.
- Får inntrykket av at Kalvskinnet ikke eksisterer
Styremedlem Aksel Tjora sier han har forståelse for at det er mange av studentene som ønsker seg mot Kalvskinnet.
- Her har man en ordentlig campus med studentpub og gymsaler integrert. De har fått til ting her som man bare kan drømme om på Dragvoll og Gløshaugen. Studentdrevet pub på campusområdet er noe jeg har prøvd å få Samskipnaden på tidligere, så det er gøy å se her at man har fått til tydelige studentdrevne initiativ. Det er et slags eget miniuniversitet i universitetet, sier han.
Det var Tjora som opprinnelig løftet Kalvskinnet i styrediskusjonen.
- Jeg har lenge stilt spørsmål ved hva som egentlig er planen for Kalvskinnet og hvorfor det ikke tas opp i sammenheng med campus-sammenslåingen. Man får litt inntrykket av at det ikke finnes. Det er over 4000 studenter på Kalvskinnet som skal være der lenge, selv om NTNU ikke eier byggene. Nå som kortene er litt kastet opp i luften på campusdiskusjonen, er det naturlig at man tar denne diskusjonen også, sier han.
Fatale beslutninger uten langtidsperspektiv
Han sier man nå må stoppe opp og innse at en del av de beslutningene NTNU har tatt tidligere ikke gjelder lenger.
- Beslutningen om å ikke byintegrere campus ble tatt året før fusjonen, da er det på tide å se på de feil beslutningene som ble tatt. Mye av det man ser her bekrefter det jeg har sagt i 20 år. Studentene har lyst til å være i sentrum, det er lett tilgjengelig og skaper sterke studentmiljø, sier Tjora.
Han sier dette bekrefter at det vil være fornuftig for NTNU å utvide i sentrum. Leuthenhaven, som i dag er parkeringsplass rett ved Kalvskinnet har vært vurdert tidligere og ønskes solgt av kommunen.
- NTNU bygger der de eier for å spare penger. Det er en fatal beslutning uten langtidsperspektiv. Med campusprosjektet er vi i nå en slags toget-går-nå-situasjon hvor vi må ta til takke med det vi eventuelt får. Med hastebeslutninger blir det lite optimale resultater. Det er korte tidshorisonter på hele prosjektet. Styret sitter sånn sett i en klemme nå, sier han.
Han sier Kalvskinnet ikke er noe som kan avskrives.
- Kalvskinnet er en liten juvel i kunnskapsbyen trondheim. Det er synd at man ikke ser det.
- Er det slik framtidens campus skal bli?
Styremedlem Anne C. Elster sier om hennes erfaring fra befaringen at det viser viktigheten av læringsarealer og grupperom.
- Her har de greid å få til flere grupperom og ulike typer arealer og man ser hvor viktig det er i praksis for studentene. Man kan se det skrikende behovet for masterplasser og private møterom, det er det vi også savner på Gløs, kanskje enda mer enn her, sier hun.
Hun sier at det er klart at når man har såpass lite i utgangspunktet så blir man også bekymret over at man må dele det på enda flere.
Hun sier erfaringene fra Kalvskinnet tilsier at om man tar bort denne typen private arealer, tar man bort mye av det som gjør en campus til en campus.
- Det er noe viktig her i avveiningene som gjøres. De ansatte her sier de velger å sitte i åpne kontorlandskaper for at det ikke skal gå utover studentenes læringsområder. Så ser man her hvor dårlig egnede disse områdene er.
Elster sier hun er bekymret.
- Er det slik framtidens campus skal bli? Skal det være sånn at læringsareal og å ha et fungerende campusområde for ansatte og studenter må settes opp mot hverandre? Hvor bra blir læringen hvis det ikke er nok arealer for at både ansatte og studenter kan jobbe effektivt på campus?