UA skrev mandag at NTNU har brukt 18 millioner på konflikten ved Institutt for historiske studier.
Aksel Tjora sitter i styret til NTNU, og satt også i styret da det ble vedtatt å dele instituttet i to.
- Dette er mye penger, som man kanskje kunne spart seg. Endel av grunnen til at dette gikk som det gjorde, mener jeg er en ledelse som kommer for seint på ballen, sier Tjora, som var den eneste i styret som ikke ønsket en splitting av instituttet i 2019.
Han mener ledere på institutt - og fakultetsnivå ikke var tett nok på de ansatte ved instituttet da konfliktene startet, og at konfliktnivået dermed har eskalert.
- Ledere må ikke beskytte hverandre
- Mener du dekan Anne Kristine Børresen burde vært på ballen tidligere?
- Ja, det tror jeg. Men samspillet mellom dekan og instituttleder ser ut til å ha vært problematisk i denne saken, så det er litt uklart om man kanskje både har vært for tett på og ikke tett nok på, sier Tjora.
Han sier også at det er viktig at ledere er ryddige og ikke beskytter hverandre.
- Ledere i linja bør være mer sensitive for tillit nedenfra, og kjenne sin besøkelsestid om tilliten er helt borte. Om ikke dagens ledelse ved fakultetet snarlig kan greie å gjenopprette tilliten fra instituttene, etter det som har skjedd i denne saken, så er tilliten historie, ironisk nok, sier Tjora.
- Du stemte i 2021 mot at dekan Børresen skulle ta en ny periode. Hva tenker du om det i dag?
- Jeg står fast ved min stemmegivning i den saken, men det er historie. Styret ville det annerledes, sier Tjora.
Annen type ledelse
Han mener det er nødvendig med en annen type ledelse enn dagens, for å unngå at konflikter får eskalere.
- Vi har hatt flere saker den siste tiden, for eksempel Eikrem-saken og IHS-saken, som kanskje kunne vært unngått hvis lederen hadde snakket mer med fotfolket, sier han.
Tjora forteller at da han begynte ved NTNU i 1998, var ikke ledelsesformen så byråkratisert.
- Da hadde vi en instituttleder som loffet rundt og hørte om folk hadde det greit, det vi kaller «leadership by walking around». Det kan også en dekan gjøre, men da må vedkommende ha mer tid og færre administrative oppgaver, sier Tjora.
Han viser til at det den gang var valgt leder, som ikke hadde like mye av det administrative ansvaret.
- En slik løsning kan gi rom til å være tettere på de ansatte ved konflikter.
Tjora er derfor en forkjemper for å gå tilbake til valgt ledelse ved NTNU.
Man må tåle litt
Han mener også det må være takhøyde for at folk i akademia er ulike.
- Akademisk frihet og uenighet er viktig, og man må tåle litt, men ikke mobbing og trakassering. Derfor må en leder være tett på for å finne ut når det går over grensa, sier han.
Bare faktaundersøkelsen i 2019 kostet nesten 2,5 millioner kroner.
- Det er en forhørsmåte som bare skaper mer konflikter og er ute etter å identifisere syndebukker, og som burde forbys, sier Tjora.
- Forkastelig omplassering
Styrerepresentant Bjørn Skallerud sier det er mange bedre ting man kunne brukt 18 millioner kroner på.
- Det er mye penger, som kunne gjort mye nytte for seg på hyggeligere områder, for eksempel til finansiering av stipendiater, sier han.
Skallerud påpeker at han ikke kjenner all historikk i saken.
- Men omplasseringen av professor Kristian Steinnes var helt forkastelig. Det var en overreaksjon som nesten er på nivå med varsel om oppsigelse. Hvordan ledelsen kom fram til en slik løsning er uforståelig. Dette bidro i hvert fall til at det eskalerte, sier Skallerud.
Han mener tvangsflytting av en professor er en sak som må opp på rektornivå.
- Jeg tror ikke det skjedde i denne saken. Her bør lederlinja konferere med hverandre og la noen som er lengre unna arbeidsmiljøet vurdere løsninger, sier Skallerud.
Han tror ledelsen har lært av denne saken.
- Dessuten har vi i styret fokus på ledelse. Etter Eikrem-saken satte styret ledelse og lederopplæring på dagsorden. Det er også noe som er med i styrets vurdering av rektors oppgaver og leveranser.
- Et betydelig beløp
UA har spurt NTNUs ledelse om hva de mener om ressursbruken i konflikten ved historiemiljøet. Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur, svarer på ledelsens vegne, siden konstituert rektor Tor Grande er på reise.
- Dette er et betydelig beløp. Samtidig var situasjonen slik i 2019 at styret så det som helt nødvendig å dele fagmiljøet. Man kunne ikke leve videre med et arbeidsmiljø som var så betent og konfliktfylt at ansatte ble syke av jobben, svarer Haugstad.
Han sier de viktigste kostnadene i denne saken ikke har vært penger, men belastningen på ansatte og arbeidsmiljøet.
- Mange som har vært berørt av denne konflikten opplevde en betydelig personlig belastning over tid. Dette gikk ut over både arbeidsglede og livskvalitet. Det har også vært skadevirkninger på fagmiljøer som både har vært direkte og indirekte berørt, sier Haugstad.
Fortsatt risikomomenter
Han sier han konstaterer med tilfredshet at evalueringsrapporten nå slår fast at et fullt forsvarlig arbeidsmiljø er gjenopprettet.
- Dette er pluss-siden i regnskapet, som ikke kan måles i kroner. Samtidig så har jeg merket meg at rapporten peker på at det fortsatt er risikomomenter i gjenopprettingsarbeidet.
Les også: Ansatte rapporterer om liten tillit til dekanen
- Hva burde vært gjort annerledes i denne saken?
- Ettersom jeg har vært ansatt to år ved NTNU så blir det useriøst for meg å ha sterke meninger om hva som kunne ha vært gjort annerledes. Evalueringsrapporten peker på behovet for å avdekke og gripe fatt i gryende arbeidskonflikter tidlig.
- Hvordan skal NTNU unngå å havne i samme situasjon igjen?
- NTNU må lære mest mulig av konflikten og håndteringen av den. Et konkret grep er å oppdatere vår metode for oppfølging av konflikt- og arbeidsmiljøsaker. Målet er at vi skal bli bedre til å forebygge konflikter og håndtere konflikter før de blir uhåndterlige. Ut over dette ønsker jeg ikke forskuttere innholdet i en sak som skal fremlegges for NTNUs styre, sier Haugstad.
- Må løse personalsaker tidlig
Styremedlem Ingrid Bouwer Utne sier størrelsen på pengesummen som er brukt i denne konfliktsaken viser viktigheten av å løse personalsaker tidlig og på et så lavt nivå som mulig.
- Ikke bare for å unngå økonomiske kostnader for NTNU, men også for å redusere personlige «kostnader» for de involverte. Men slik situasjonen er nå må vi ha tiltak som bidrar til et forsvarlig arbeidsmiljø, sier Utne.
Hun vil ikke kommentere hva som kunne vært gjort annerledes i saken, eller hvem som har ansvaret, siden hun ikke var styremedlem da saken ble behandlet.
- For å unngå lignende saker er det viktig med god lederopplæring, og at ledere får tilstrekkelig støtte til å håndtere personalkonflikter på en god måte når de oppstår, sier Utne.
UA har spurt tidligere rektor Anne Borg og tidligere organisasjonsdirektør Ida Munkeby om kommentar til saken - begge var ledere da IHS ble splittet. Både Munkeby og Borg sier de ikke finner det naturlig å svare på spørsmål om denne saken, siden de ikke lenger har lederroller ved NTNU.
UA har også vært i kontakt med tidligere rektor Gunnar Bovim, som er på reise og velger å avstå fra å kommentere saken i denne omgang.
Tidligere og nåværende styremedlem Kjersti Møller ønsker heller ikke kommentere saken.
