Etter at årsrapporten og årsregnskapet for 2023 ble lagt fram på torsdagens styremøte uttrykte styremedlemmene bekymring for om ledelsen har kontroll på den økonomiske situasjonen.
Under fremleggingen orienterte avdelingsdirektør for økonomiavdelingen Ingrid Volden blant annet om at flere enheter må redusere bemanningen.
Styret skal hvert år levere årsrapport og -regnskap til Kunnskapsdepartementet, hvor det gjøres rede for virksomhetens resultater. Målet med torsdagens styresak var å gå gjennom de viktigste resultatene for 2023, og at styret får vedta sin beretning og årsregnskapet.
- Jeg er bekymret
Det var styremedlem og representant for de faste vitenskapelig ansatte, Ingrid Bouwer Utne, som startet diskusjonen om man har kontroll.
- Jeg må si at jeg er bekymret. Jeg er bekymret for utviklingen vi ser, sa Utne.
Årsregnskapet viste store avvik mellom fakultetene. Utne pekte på at dette også er knyttet opp mot den digitaliseringsprosessen universitetet er i.
- Man ser at det er så store avvik i regnskapet, samtidig som det er krevende økonomiske tider framover. Mitt spørsmål er om vi har kontroll? sa Utne.
- Det er veldig puslete
Styremedlem Bjørn Helge Skallerud delte Utnes bekymringer. Skallerud uttrykte skuffelse over det han opplevde som lite ambisiøse framtidsutsikter.
- I kommende år venter man kun veldig små forbedringer. Dette til tross for at man nå tar veldig harde grep. Det synes jeg er veldig puslete. Er systemet er så dårlig, spurte Skallerund.
Styremedlem Aksel Tjora sa at bekymringene er mange. Ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitskap har de blitt bedt om å spare mye mer enn andre fakultet. Det har fakultetet selv ment er umulig.
Han lurte på om det var noe indikasjon på om man har kontroll eller ikke.
- Jeg har de siste ukene hatt ansatte daglig inn på mitt kontor som lurer på hva rektor holder på med, så jeg lurer på om rektor, og ikke Bjørn Haugstad, kan forklare hva han holder på med, sa han.
Tjora mente denne usikkerheten er en indikasjon på dårlig styring.
Styremedlem Nina Refseth mente at det var viktig å rette blikket mot nedbyggingen av avsetningene. Det vil si bruk av sparepenger.
- Nå som vi skal inn i en brems, må vi ha gode planer for denne prosessen slik at det ikke blir en kræsj. Man går ganske fort over til en ny økonomisk virkelighet.
Direktør for organisasjon og infrastruktur, Bjørn Haugstad, innrømmer at det nye økonomissytemet skaper problemer, men at en av grunnene er at det nye systemet krever høyere kvalitet på det som legges inn.
- Vi har nærmest hatt en tradisjon på NTNU for at årsresultatene fra fakultetene har variert veldig mye på slutten av året, sa Haugstad.
Det forklarte han med at fakultetene ikke har oversikt over inntektene på forhånd. Istedenfor summeres det på slutten av året. I NTNUs nye system kreves det mer kontroll på dette underveis.
- Det er eksempel på en endring organisasjonen ikke setter pris på fordi man blir tvunget til å arbeide på en annen måte. Men vi trenger dette for å ha sjans til å kunne ha oversikt, noe hvert fall styret burde være veldig glad for. Det gir oss mye mer ro for at tallene vi har solide og at vi slipper overraskelser, sa Haugstad.
Rektor bekymret for kontroll på sikt
Konstituert rektor Tor Grande sa at han deler styrets bekymring for tiden framover. Dette er først og fremst fordi det sannsynligvis vil være sviktende bevilgninger . Han mener likevel at han har hatt god dialog med alle fakultetene og hvordan dette skal håndteres.
- Det har vært litt utfordrende å tolke hvordan langtidsplanen skal være for de ulike fakultetene. Det vi har erfart er at det å dyppe under null er krevende, og vi prøver å forhindre dette ved å sørge for at fakultetene har reserver. Min bekymring er om vi har kontroll i et langtidsperspektiv.
Til tross for bekymring, mener rektor at de har kontroll fordi de har såpass mye fokus på det.
- Vi er opptatt av å ta grep nå, slik at vi også har utviklingskraft på NTNU i tiden framover. Ny økonomistyring vil også forhåpentligvis gi oss mer kontroll i framtiden enn det vi har hatt tidligere.