- Vi syr puter under armene på folk ved å godta at man må få ned midlertidigheten

le17. juni var det første fysiske styremøtet ved NTNU på lenge. Et av temaene som ble diskutert var midlertidig ansettelse ved universitetet. Dette er en sak som tidligere har vært oppe flere ganger. Etter blant annet vedtak i styret har graden av midlertidighet sunket ved NTNU. Dette var det ikke alle som var like fornøyd med.

- Dette er en viktig sak. Fordi det er ikke uproblematisk å minke graden midlertidighet. Norden er de største trygghetsjunkiene i verden på disse tingene. Man skal bare få seg en trygg jobb så kan man sitte der og ta det med ro. Vi syr puter under armene på folk når vi ukritisk godtar at man skal gjøre alt man kan for å få ned midlertidigheten. Det dreper innovasjonskraften og reduserer konkurransekraften i Norge og Norden. Det er ikke universitetets rolle å gjøre sånn lull lull og faff faff, sa ekstern styrerepresentant Maria Strömme under møtet.

- Ikke lull lull og faff faff for de det angår

Det provoserte flere, blant annet representant for faste vitenskapelig ansatte, Kristin Melum Eide.

- Jeg skjønner at Maria bruker litt spissformuleringer for å provosere her. Jeg møtte en professor som ventet i flere år på å få barn. Fordi hun først ville få seg en fast jobb. Så innså hun at det ikke var noe hun kunne vente på hvis det overhodet skulle være mulig. Jeg tror ikke hun ville kjent seg igjen i det her med lull lull og faff faff.

Eide mente videre at det umulig kan være god ressursutnyttelse å utdanne en person over mange år for å så gi slipp på dem og vente at de kommer tilbake når man eventuelt trenger dem.

- Så må vi huske at vi ikke er untatt fra vanlige regler i arbeidslivet. Det kan ikke være sånn at universitetene skal tenke at vi er unntatt den norske modellen med sikkerhetsnett til folk. Jeg vil ikke ha et slags akademisk prekariat. Det høres helt grusomt ut.

Også Ingvild Stuvøy, som representerer de midlertidig vitenskapelig ansatte ved NTNU, var kritisk til visjonen skissert av Strömme. Hun påpekte at PhD og postdoker ikke regnes inn i denne diskusjonen fordi de er akspetert som midlertidig ansettelse. Og det er heller ikke disse som måles når man tenker på grad av midlertidighet ved NTNU.

- Det kan være så naturlig og selvsagt det bare vil. Det er fortsatt veldig mange der som jobber aller hardest og er mest på hamsterhjulet for å få seg en stilling. Det burde ikke være sånn at det blir en evig konkurranse ved universitetene om å få en faktisk stilling. Så er det også et spørsmål om vi gjør nok for at det ikke skal ende med oppsigelse når man er ferdig med et prosjekt. Jeg vil tro det er mange som kan brukes til andre ting. Oppsigelse burde være noe som skjer i verste fall.

Kan være bra for NTNU med midlertidighet

Bjørn Otto Sverdrup, som også er ekstern representant ved styret sa på den andre siden at styret også burde være åpne om at en del midlertidighet kan være bra for NTNU som organisasjon.

- Jeg forstår at midlertidighet kan være krevende for mange ansatte. Det er kanskje noen som ønsker det, men veldig mange gjør ikke det. Men det gir også naturligvis universitetet mer fleksibilitet. Det er ikke alltid man har velfungerende ansatte. Prosjekter går dukken og man kan bli sittende med ansvaret for folk man ikke vet hva man skal gjøre med. Når vi går inn for å redusere midlertidigheten gir vi også bort noe av den fleksibiliteten. Da kan det være verdt å se på hvor man kan gå ned på midlertidighet og hvor det kan være mer ønskelig å ha en høyere grad, sa Sverdrup.

Aksel Tjora, representant for faste vitenskapelig ansatte, sa at han oppfattet det ensporige fokuset på konkurransedyktighet og fleksibilitet som et svært snevert syn på hva universitetet er.

- Universitetet har også et demokratisk ansvar og et viktig samfunnsmessig ansvar med utdanning. Så er det klart at man må akseptere en viss grad av midlertidighet. Men så er det også viktig å tenke på at mange av oss ved universitetet jobber med ulike ting og blir generalister med ulike typer spisskompetanse, som kan brukes på flere ulike steder. Vi ser at flere miljøer i stor grad ansetter rene forskere med ekstern finasiering som gjør at instituttene ligner mer på forksningssenter.

Kjenner ikke rotårsakene

I tillegg sa Tjora at han oppfattet at sentralt ansettelsutvalg har for lite ressurser ved NTNU og man der burde putte inn flere ressurser så de kan jobbe skikkelig med denne typen problematikk. Også studentrepresentant Mathilde Eiksund tok opp utvalget og nevnte at det manglet representasjon av studenter og midlertidig ansatte. Hun etterspurte også at man benytter seg av å være et breddeuniversitet der ansatte kan benyttes på ulike felt.

Tim Torvatn, som også representer fast vitenskapelig ansatte sa at det fundamentale problemet er at man ikke kjenner rotårsaken til at det blir så mange midlertidig ansatte. Han mente det var feil å forsøke å tallstyre det hele og at man heller burde dra ut å snakke med de som driver med ansettelse og finne ut hvorfor de gjør som de gjør. Dette var noe Torvatn hadde tatt opp tidligere. Rektor ved NTNU, Anne Borg forsikret om at dette også er noe de gjør.

Kan ikke bare ha folk inn og ingen ut

Den tredje av de eksterne representantene, Nina Refseth, deltok også i debatten og sa at det viktige er at man kommer fram til et tydelig mål om hva tallet skal ligge på.

- Vi må komme fram til hva måltallet på midlertidighet skal være. Det er vel ingen som sier det skal være null prosent og jeg tror ikke Maria mener det skal være hundre prosent.

Styreleder Nils Kristian Nakstad avsluttet med å påpeke at NTNU har ting som skiller det fra andre deler av den norske modellen, at den ikke er ensrettet. Det betydelige stillingsvernet skiller seg fra både privat næring og europeiske universiteter.

- Vi kan ikke bare ha en strøm inn og ingenting ut heller.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.