Språkkrav i styret og gjennomgang av valgreglement: - Aldri vært så mye rot som i år

Saken om Maghol Afshari, som fikk flest stemmer under studentenes valg til NTNU-styret, men ikke vant valget på grunn av språkkrav kom opp i styret på møte 17. juni. Dette var ikke første gang det hadde vært rot med valg ved NTNU dette semesteret.

- Etter styrevalget for midlertidig ansatte så man at reglementet var uklart. Det skulle i utgangspunktet være en gjennomgang, men så har man fått denne saken i tillegg, som også medfører en diskusjon om språkkravet, sa rektor Anne Borg innledningsvis om saken.

Også organisasjonsdirektør Ida Munkeby bekreftet behovet for en gjennomgang av valgreglementet.

- Det har aldri vært så mye rot som i år, sa hun.

Ubehagelig for valgstyre å ta stilling til hvem som er kvalifisert

Studentenes representanter på styret satt også i valgstyret da under det aktuelle valget. Begge ytret en interesse for en større språkdiskusjon ved NTNU og at man burde vurdere om det skal være et språkkrav for å sitte i NTNU-styret. Mathilde Eiksund påpekte at NTNU er eneste universitet i Norge som har dette kravet.

- Jeg synes ikke det er urimelig å ha et krav om norsk som arbeidsspråk. Men det virker ikke nødvendig å ekskludere noen fordi de ikke har tilstrekkelige norskkunnskaper. Det er også ubheagelig for et valgstyre å ta stilling til om noens språkkunnskaper gjør dem kvalifiserte. Det er uheldig at man sier noen ikke får delta, sa hennes medrepresentant for studentene Simen Ringdahl etterpå.

Videre kom Ringdahl også med et lite stikk til NTNUs språkpolitikk. Der han listet opp en rekke navn ved NTNU og stilte spørsmålet om hvorfor NTNU ikke klarer å uttrykke seg på norsk i så mange tilfeller.

Kan være nordmenn må omstille seg

Ekstern styrerepresentant Maria Strömme stilte seg også uforstående til at NTNU ikke kan ha en representant som ikke behersker norsk.

- Vi fikk vel alle med oss at UiO løser dette med tolk. Hvis de får til det, hvorfor gjør ikke vi, spurte hun.

Det ble tilsluttet av hennes eksterne kollega, Bjørn Otto Sverdrup, han mente spørsmålet om internasjonalisering på sikt også kan medføre en omstilling for de som snakker norsk.

- Dette er fundamentalt et spørsmål om internasjonalisering av universitetet. Det er også viktig at vi tenker over at vi skal operere i et internsasjonalt miljø og det kan bli noen ubehagelige diskusjoner. Det kan bli sånn at noen norske også skal omstille seg på sikt, sa han.

Foreslo prioritet på språkkurs

Også Aksel Tjora etterspurte at man gjerne kan teste ut å bruke en tolk og også en døvetolk, sånn at alle kan inkluderes i styremøter. Han sa at å sitte i styret er noe som burde være åpent for så mange som mulig. Samtidig mente han at om man skal ha en god debatt i styret så må den skje på norsk. Det var også Tim Torvatn, som i likhet med Tjora representerer faste vitenskapelig ansatte, enig i.

- Det er noe underdiskutert det at veldig mange som er gode på engelsk på eget fagfelt ikke nødvendigvis er like gode på engelsk generelt. Det gjelder også de som ikke snakker norsk, fordi som regel er ikke engelsk deres morsmål heller. Selv om man kan engelsk betyr ikke det at man kan diskutere styresaker på språket.

Kristin Melum Eide forselo på sin side at man kunne tilby prioritert tilgang på språkkurs for de som stiller til NTNU-styret. Det tenkte hun også kan funke som en gulrot for å få flere til å stille.

Både NTNUs språkpolitikk og valgreglement ble lovt som framtidige saker på møter.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.