I brevet, som er stilet til NTNU-styret og rektor, skriver de:
«Det er av stor betydning at beslutningstakerne, deriblant Styret ved NTNU, fatter sin beslutning som gjelder Ocean Space Centre basert på bredest mulig grunnlag.»
I det åpne brevet lister de opp en rekke forhold som bekymrer dem.
Blant underskriverne er professorene Odd Faltinsen, Svein Sævik, Torgeir Moan og Dag Kavlie. Moan var i mange år leder av CeSOS, et senter for fremragende forskning, og Kavlie har vært rektor ved NTH.
- Rimer dårlig med tverrfaglighet
- Det er et interessant utspill de kommer med. Jeg kjenner de fleste som har signert brevet, og det er meget flinke og erfarne folk som veit hva de snakker om, sier styremedlem Bjørn Skallerud.
Bjørn Skallerud er ansattrepresentant i NTNUs styre.Foto: Espen Halvorsen Bjørgan
Styremedlem Aksel Tjora istemmer:
- De som uttaler seg her, har åpenbart en tyngde. Det er verdt å lytte til folk med lang erfaring, og vi må også lytte til dem som ikke er enige med de ti.
Som UA tidligere har omtalt, fikk ikke OSC fullfinansiering over statsbudsjettet. Dette igjen førte til et vedtak i Sintef Ocean om at Maskinlaboratoriet og Konstruksjonslaboratoriet ikke skal samlokaliseres med resten av senteret på Tyholt, men flyttes til Torgard. Dette mener underskriverne vil ramme marine konstruksjoner og fagfeltets muligheter for eksperimentell forskning.
Samtidig peker de på at sjøgangsbassenget vil ta så stor plass at det blir liten eller ingen mulighet for utvidelser av senteret i framtida. «Prioritering av et sjøgangsbasseng medfører altså at vi vil gå i motsatt retning av det forskere er enige om er essensielt, nemlig flerfaglighet», skriver de.
- Det er åpenbart at det å flytte to sentrale lab-er ut på landet, rimer dårlig med tverrfaglighet og nærhet til forskning. Å ha nærhet til lab-er og mulighet for flerfaglighet er idéen bak campusprosjektet. Her gjør man det motsatte, sier Skallerud.
Aksel Tjora er ansattrepresentant i NTNUs styre.Foto: Espen Halvorsen Bjørgan
Sjøgangsbassenget vil han ikke si så mye om. Her er fagfolk uenige, noen ser store fordeler og andre ikke.
- Når de flytter noe av NTNUs aktiviteter fra Tyholt, så høres det ganske dramatisk ut. At man kanskje ikke får et optimalt design for NTNUs aktiviteter og tar den risikoen, det virker merkelig, sier Tjora.
I brevet skriver de ti forskerne at ei utbygging uten sjøgangsbasseng er et bedre alternativ. Da vil det være budsjett for M- og K-lab på Tyholt. Midler vil også bli frigjort som igjen vil redusere den finansielle risikoen knyttet til at NTNUs Flexlab (for studenter og Phd-er) bygges som siste element av den planlagte utbygginga. Dette vil også fjerne behovet for å rive Marinteknisk senter. Da kan bygningene i større grad gjenbrukes og renoveres heller enn å rives, argumenterer de.
- Jeg deler bekymringa for NTNUs Flexlab og risikoen for kutt i NTNUs lab-er. Jeg skjønner godt at de stiller spørsmål om hvorfor sjøgangsbassenget blir prioritert framfor M- og K-lab, men her er jeg usikker på hva Sintef har vurdert og hva begrunnelsene er, sier Utne.
Aksel Tjora har allerede vært i holmgang om Ocean Space Centre. I sommer tok han opp forholdet mellom NTNU og Sintef og om vi kan risikere at NTNU bruker statlige midler for en infrastruktur Sintef er storforbruker av.
Manglende finansiering gjør at M-lab og K-lab ikke blir lokalisert med resten av Ocean Space Centre på Tyholt.
I stedet har Sintef Ocean vedtatt at lab-ene skal være på Torgard, sør for Trondheim.
Maskinlaboratoriet er et sett av laboratorier for forskning på teknologi og konsepter for energi- og framdriftssystemer om bord på skip og andre fartøyer.
Konstruksjonslaboratoriet er et laboratorium for mekanisk testing av konstruksjoner og konstruksjonskomponenter. Dette for å verifisere levetida av konstruksjoner utsatt for bølger, strøm og vind.
Tjora sier han etterlyste for cirka ett år siden at Styret får en redegjørelse fra rektor. På forrige styremøte i oktober deltok derfor dekan Olav Bolland, som skisserte en rekke risikofaktorer. Inntrykket Tjora sitter igjen med er at de er betydelige.
- Styrets utfordring er at vi ikke har innsikt i de ulike delene av senterets virksomhet. Det krever inngående kjennskap til hvordan de ulike fagene bruker ulike lab-er og i hvilken grad flerfaglighet blir understøttet. Det er mulig at Styret burde vært på besøk hos Marinteknisk senter.
I likhet med underskriverne er han også kritisk til at Sintef ikke gir innsyn i den markedsanalysen de har foretatt. Den veier tungt, ifølge de ti forskerne, i vurderinga rundt samfunnsøkonomisk lønnsomhet ved realisering av sjøgangsbassenget.
- Det hadde vært en fordel om Sintef spilte med åpne kort. Jeg ser at de ønsker å holde enkelte analyser tett til brystet, men vi kunne fått innsyn i analysen på et lukket styremøte, foreslår han.
Diskusjonen rundt Ocean Space Centre er en vanskelig sak, synes Tjora. Han opplever ei generell holdning om at man skal sitte stille i båten og for all del ikke kritisere noe som kan føre til at man ikke får støtte likevel.
- Det er ei trøblete holdning. Skal vi svi av mange milliarder av statlige midler, så må vi vite om dagens planer virkelig gjør jobben for NTNU. Hvis det å videreutvikle senteret, løser NTNUs problemer, så er det et viktig poeng. Vi står i tillegg overfor ei enorm utbygging over en lang periode. Dette vil åpenbart begrense utdanningskvaliteten for studentene i denne perioden.
- Når de sier i sitt brev at utbygging uten sjøgangsbassenget er mulig, da må vi være nysgjerrige på det. Hvordan vil en slik plan se ut? Hvordan vil den løse NTNUs oppgaver og Sintefs aktivitet?
- Vi må følge opp henvendelsen
Utne er inne i sin første periode som styremedlem. Hun forteller at så langt har OSC kun vært en orienteringssak. Hun har etterlyst mer informasjon om videre forløp, hvilke beslutninger Styret skal ta og hvilken rolle det skal ha. Dette er uklart for henne og hun venter på tilbakemelding om dette.
Ingrid Bouwer Utne er ansattrepresentant i NTNUs styreFoto: Espen Halvorsen Bjørgan
- Brevet er stilet til rektor, og jeg regner med at rektor kommer med et svar. Styret må følge opp denne henvendelsen, slår hun fast.
Skallerud sier han ikke har rukket å tenke over hvordan Styret bør forholde seg til det åpne brevet. Representantene står for eksempel fritt til å melde inn saker under eventuelt.
- Er løpet kjørt for store endringer når reguleringsplanen er vedtatt?
- Det veit jeg ikke. Det er klart at Styret har fokus på risikoen ved store prosjekter for NTNU. For campusprosjektet er det uttalt at hvis det blir mer innsparinger og kutt, da kan det bli ei problemstilling om man må dra i nødbremsen. Ocean Space Centre er et annet prosjekt. Blir det for dyrt der også, vil det oppstå problemer. Men det er for tidlig å si, sier Bjørn Skallerud.
De ti forskerne foreslår å droppe sjøgangsbassenget, ikke rive bygg og renovere og gjenbruke mer.
Mer gjenbruk stiller også Ingrid Bouwer Utne seg positiv til, men regner med at det er gjort en del avveininger.
- Jeg skulle ønske at man gikk en runde til for å se på mulighetene for å få full finansiering av senteret, og hvordan beholde de to lab-ene på Tyholt. For havnasjonen Norge er det veldig viktig å få til god flerfaglighet i senteret. I tillegg er det utrolig viktig for NTNU at vi sikrer bygging av våre lab-er.
