styremøte
Tjora: - Det er en mulighet for at det aldri blir flytting fra Dragvoll
NTNU varsler trangere tider i langtidsbudsjettet som ble lagt fram for hovedstyret onsdag formiddag. Det kan bli så trangt at flyttingen fra Dragvoll aldri blir noe av, advarte Aksel Tjora.
Ingrid Volden la fram et dystert budskap for NTNU-styret. - Pessimistisk, kommenterte Bjørn Skallerud (til høyre).
Foto: Tore Oksholen
Endringslogg 10.05: Haugstads kommentar er presisert og utvidet.
Årets siste styremøte ved NTNU ble
åpnet ved at rektor Anne Borg formante forsamlingen om en grim framtid. Det
blir tøffere tider. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, Borg: NTNU har
dyktige studenter som står på, det er viktig å huske på i trangere økonomiske
tider. Hun ville også minne om at mye er på stell ved NTNU. Deretter overlot
hun til økonomidirektør Ingrid Volden å gå gjennom budsjettet.
Ingrid Volden: NTNU må tilpasse
seg trangere rammer, kombinasjonen av reduserte bevilgninger og økte
forventinger gjør at NTNU må prioritere skarpere.
Etter sammenfattende gjennomgang
av forslaget til hovedfordeling i langtidsbudsjettet konkluderte Volden slik:
- Det blir en faktisk reduksjon.
Tjora: - Jeg er betydelig urolig
for økonomien. Særlig urovekkende er det at NTNU vil måtte svi av en god del på
campusprosjektet, slik det ligger an. Allmenne byggeutgifter ligger an til å
øke kraftig i tida som kommer.
- Økonomien kan felle NTNU
Tjora kommenterte at han har
etterlyst langtidsvirkninger av campusprosjektet. Man må ta høyde for at den
mest pessimistiske versjonen av hvordan dette vil gå også er den mest
sannsynlige, framholdt han.
- I og med at endepunktet på
campusprosjektet er rundt 2030, med derpå følgende endelig flytting fra
Dragvoll, vil det innen den tid ha skjedd såpass mye ting at sjansen for at
det ikke flyttes fra Dragvoll er betydelig, etter min mening. Det er en risiko
for det, og jeg skulle gjerne sett at man tok en seriøs vurdering av den
risikoen. For da har man svidd av veldig mange penger på Gløshaugen uten
egentlig å samle campus, sa Tjora.
Økonomien er det som kommer til
å felle NTNU til slutt, konkluderte Tjora.
Bjørn Skallerud fulgte opp. Han
roste Borg for sin innledning, men mente at NTNUs framstilling av framtidsutsiktene
slik den framstår i dokumentet er temmelig pessimistisk, sa han blant annet.
Representanten for de teknisk-administrativt
ansatte, Kjersti Møller, kommenterte passusen i dokumentet hvor det står at «det
er en risiko for at man ikke får beholdt de administrativt ansatte».
- Styring
- Sannsynligheten for store overskridelser
for vårt campusprosjekt er vesentlig lavere enn ved eksempelvis ved NMBU,UiOs livsvitenskapsbygg, eller Norsk Havteknologisenter. Disse tre er komplekse prosjekter, mens vi har en portefølje på sju små, håndterbare prosjekter, med noen få unntak, sa
Haugstad.
Haugstad forstår Tjoras bekymkring for økte byggekostnader i tiden fremover, men understreker at Statsbygg og departementene er ganske komfortable med kostnadsvurderingen som er gjort.
Når det gjelder usikkerhet fra
politisk hold, og muligheten for at det kommer nye kutt a la den Ola Borten Moe
kom med i fjor, da han halverte budsjettet, mente direktøren at sannsynligheten
for det er liten.
Til Skalleruds kommentar om
pessimisme i budsjettet kommenterte Haugstad at NTNUs økonomiske handlingsrom fra 2018 til 2022 er redusert med ca 500 mill, som kombinasjon av nye ansettelser og lavere vekst i totaløkonomien.
- Jeg varslet videre at vi, sammen med dekanene, vil se på en bestilling i rektors tildelingsbrev for 2024 om gjennomgang av økonomien på fakultetene og museet for å sikre økonomisk bærekraft.
Ekstern representant Jan-Frode
Janson oppsummerte for sin del hva NTNU behøver i tida som kommer slik:
- Styring.