Tjora foreslår: - Ikke lov å publisere oftere enn hvert femte år

UA har den siste tiden skrevet om useriøse forlag som pøser ut artikler for å tjene penger. UA har også skrevet om fenomenet med såkalte artikkelmøller, og risikoen for at falske artikler ødelegger for forskningen.

Professor Aksel Tjora bekrefter at utviklingen rammer kvaliteten.

- Det publiseres stadig flere artikler, både i Norge og internasjonalt. Derfor må man regne med at kvaliteten, altså nyhetsverdien og viktigheten på hver enkelt forskningsartikkel, går ned. Dette skjer når samme antall persontimer skal produsere flere artikler, sier Tjora.

- Publiser en artikkel hvert femte år

Tjora mener det er nødvendig å få en kultur der det er greit å bruke mer tid på hver artikkel, for å opp kvaliteten på forskningen igjen.

- Om man satte det på spissen så kunne hver forsker kun få lov til å publisere én artikkel eller bok hvert femte år. Da ville det for hver enkelt være viktig at denne var svært god og av betydning, forslår Tjora.

Han viser til Edvard og May-Britt Moser som et eksempel på at man kan bruke mer tid og forskning bak hver artikkel og publisere noen få skikkelig gode resultater, istedenfor å kutte alt opp i små bidrag.

Han mener også det er et problem at de norske doktorgradene i stadig flere fakulteter består av tre-fire artikler. Han vil tilbake til den tradisjonelle monografien, altså en samlet tekst som nøye beskriver et emne, med kapitler. Da er kandidaten selv eneforfatter for hele verket.

- Der kan man legge mer vekt på innhold enn på format. Det vil være bra for forskningen og dempe artikkelkjøret for unge forskere.

Mer som grunnfinansiering

Dessuten mener Tjora at mindre av forskningen bør finansieres som phd- og postdoc-stipender, og mer som grunnfinansiering.

- Slik kan vi få mer og tyngre forskning på seniornivå. Trygghet i stillingene kan bidra til mer langsiktig forskning, sier han.

Tjora mener tellekantsystemet har endel av skylda for utviklingen i Norge. Statsråd Ola Borten Moe har nå foreslått å fjerne publiseringspoengene.

- At dette nå endres eller fjernes vil være bra. Samtidig er vi del av en internasjonal kultur som kan bremse effekten av dette tiltaket. I verden utenfor er en «Publish-or-perish»-kultur godt etablert, blant annet i Australia der jeg er nå. Det gjør at vitenskapelige ansatte må publisere mange artikler for å beholde sine stillinger, sier han.

«Publish-or-perish» refererer altså til at man mister sin posisjon dersom man ikke publiserer.

Tjora påpeker at i Norge har vi et høyt stillingsvern for dem som er fast ansatt.

- Men den akademiske kulturen og arbeidsmarkedet er globalt, og vil påvirke oss uansett, sier han.