- Sitering eller plagiering, er det så nøye da?

Da jeg studerte journalistikk ved Universitetet i Stavanger lærte jeg at man skal forklare fenomener på en mest mulig lettfattelig måte for leserne. Teksten bør være uten for mye fremmedord og språklig akrobatikk som de fleste ikke skjønner bæret av.

Et annet tips vi fikk var at man skulle anta at leserne var dummere enn det de egentlig var. På den måten unngikk man i hvert fall at leserne gikk ut av saker som var for kompliserte å forstå. Og det er egentlig et godt tips, for hvor irriterende er det ikke å lese en sak man ikke forstår. Da føler man seg både dum og at man har kastet bort tiden sin.

2024: Fusk, varslingssaker og stjerneforsker som blir gransket

Selv om tipset om at leserne er dummere enn man tror ligger i ryggmargen, sitter det likevel langt inne å anta dette. Spesielt når man jobber ved et universitet, der de fleste har en eller to doktorgrader mer enn undertegnede.

Ideén til saken: Kjerkol siterer Tjora rundt 70 ganger i masteren: Hun har referert på ryddig vis, oppsto under et morgenmøte i redaksjonen. Vi hadde kommet over en VG-sak om tekstlikheter mellom Kjerkols masteroppgave og andre oppgaver. En av siteringene VG dro frem i saken var siteringer fra NTNU-professor Aksel Tjoras bøker. 

Det fikk oss til å tenke: Hva om vi lager en egen lokal vri på saken, der vi intervjuer Tjora om hans syn på hvordan hans bøker er sitert? 

Jeg tok en telefon til Tjora, og der ble saken til. 

Selv om Tjora uttalte at han var blitt sitert på ryddig vis, har jeg likevel en mistanke om at enkelte lesere satt igjen med inntrykket av at hun hadde plagiert innholdet i boka til Tjora. Dette til tross for at han i saken sa:

 Begge bøkene mine er brukt på meget gode måter og referert på ryddig vis. Ikke minst har Kjerkol og medforfatter brukt SDI-metoden på en veldig fin måte.

Antagelsen om at enkelte lesere har blandet begrepene sitering og plagiering kommer fra kommentarfeltet til saken på Facebook. Noen av kommentarene tyder på dårlig innsikt i hvordan man skriver en masteroppgave, og enkelte virker å tro at man må suge alt fra eget bryst:

En leser kommenterer at alt er vel i orden bare man kildehenviser rett? Da svarer en annen: - En masteroppgave skal vel være egenprodusert? Klipp og lim ser jeg ikke på som egenprodusert. Å henvise til noe har egentlig ikke noe med egenprodusert å gjøre.

Med tanke på at saken også ble delt 47 ganger på Facebook, og har 469 kommentarer, er det grunn til å tro at artikkelen ble lest langt utenfor NTNUs vegger, og ikke bare blant akademikere ved NTNU.

Da er nærliggende å tro at ikke alle kjenner forskjellen mellom plagiering og sitering, og vet at det er fullt lovlig å sitere andres verk så lenge det opplyses om det i teksten.

«Aldri så galt at det ikke er godt for noe» sier et ordtak. Og i dette tilfellet ble det nettopp slik for UA. Lesernes misforståelse førte trolig til skyhøye lesertall og årets best leste sak.