- Jeg stiller til gjenvalg om jeg blir nominert, men blir jeg instituttleder må jeg trekke meg før styrevalget, sier Aksel Tjora.
Siste: Mandag formiddag er det klart at Tjora er nominert.
- Ja, jeg er nominert, og stiller opp en gang til, sier Kjersti Møller som er valgt inn av de teknisk-administrativt ansatte.
- Jeg er foreslått som kandidat og har sagt ja, bekrefter Tim Torvatn. Han og Tjora er en av tre styremedlemmer i dagens styre som representerer de fast vitenskapelig ansatte.
Som UA tidligere har omtalt, ønsker Aksel Tjora å være kandidat til styrevalget. Problemet er at han ikke veit om han får instituttlederjobben før fristen for å melde inn kandidater går ut. Blir han leder, må han trekke seg. Blir han ikke leder, ønsker han en ny fireårsperiode i NTNUs styre.
I dette intervjuet forteller Tim Torvatn om de vanskelige oppsigelsessakene, som han mener andre enn styret bør håndtere. Kjersti Møller er stolt over sin kritikk av ostehøvelkuttene, og Aksel Tjora mener styring av et universitet bør være mest mulig faglig og ikke så mye økonomisk og strategisk. Og han angrer ikke ett sekund på et visst stunt han hadde under et styremøte.
Fakta
NTNUs styrevalg
Frist for å foreslå kandidater er 4. mars.
Valget skjer 22.-24. mars.
Valgkomitéen ønsker kandidater av begge kjønn, fra alle campus og deler av NTNUs virksomhet.
Kandidatene må være ansatt i minst 50 prosent stilling.
Kandidaten må stå i manntallet.
Kandidaten må beherske norsk skriftlig og muntlig.
Forslag undertegnes av tre stemmeberettigete fra samme velgergruppe.
Kandidatene bør forespørres om de er villige til å stille.
Kilde: Innsida
- Oppsigelsessakene er vanskelige
Styrevalget skjer 22.-24. mars og fristen for å foreslå kandidater er 4. mars. Kandidatene med flest stemmer blir styremedlemmer de neste fire årene. Kristin Melum Eide har sittet i to perioder og kan ikke stille til valg.
- Det er kjempeviktig at ansatte og studenter faktisk er med i styrearbeidet. Vi har den norske modellen der ansatte er med og bestemmer i bedriftsstyrene og en universitetstradisjon for det samme. Det innebærer at vi må være villige til å ta en slik posisjon, sier Torvatn om hvorfor han ønsker en ny periode.
Det har også hjulpet på motivasjonen at det har vært mange interessante diskusjoner i den nåværende styreperioden.
- I et samfunn hvor mange blir sittende i sin egen boble med andre som er enige, er det fint å bli eksponert for andre synspunkter og prøve å finne løsninger som dekker et bredere område enn egne interesser. Veldig givende, sier han.
Hvert fjerde år blir tre fast vitenskapelig ansatte valgt inn i NTNUs styre. Det samme gjelder en representant for de teknisk-administrativt ansatte. Representanten for de midlertidig vitenskapelige ansatte velges inn for ett år av gangen. Til sammen er det fem representanter som før påske skal velges inn i styret.
Torvatn har mye positivt å si om styrearbeidet, men ikke alle sakene er like lette å være involvert i.
- Styret er klageorgan for en del personalsaker. Slike saker er de vanskeligste å behandle og ofte er det personlige tragedier involvert. Jeg skulle ønske slike oppsigelsessaker hadde ligget et annet sted, sier han.
Torvatn opplyser at det har vært en diskusjon i styret om slike saker bør behandles av et annet organ. Han peker på at en klageinstans for oppsigelsessaker, uavhengig av styret og ledelsen kan være et alternativ.
- Det kreves kompetanse for å håndtere slike tunge saker. På forhånd har de vært gjennom juridiske og ledelsesmessige vurderinger foretatt av folk som har mye mer kompetanse enn styret. Vi må bruke mye tid på å sette oss inn i saken.
I slike saker er det lover, regler, prosedyrer og prosesser. Derfor kan det være at folk med mer spesialisert kunnskap heller bør avgjøre sakene framfor styret, foreslår han.
En annen tung sak NTNU-styret fikk på bordet, var konflikten ved Institutt for historiske studier, som endte med å bli delt opp i to institutter.
- At styret hadde ansvaret for denne saken, mener jeg er helt riktig. Men det hadde vært enda bedre om saken hadde latt seg løse på et lavere nivå.
Har vært fire år i styret, ønsker en ny periode: Tim TorvatnFoto: Kristoffer Furberg
Glad for medvirkningsundersøkelsen
Når UA spør hva Torvatn er stolt av å ha utrettet som styremedlem, trekker han umiddelbart fram medvirkningsundersøkelsen som nå er til høring.
- Jeg er glad for at jeg fikk gjennomslag for en slik undersøkelse. Den gir oss et grunnlag for å diskutere hvordan vi leder universitetet og involverer ansatte og studenter. Det er mitt stolteste øyeblikk, slår han fast.
Alt det arbeidet styremedlemmene gjør, blir ikke alltid synlig i media. Slik han ser det, tar styremedlemmene og utvikler og breier ut tankene til rektoratet gjennom de innspillene de kommer. De bidrar til en mer mangefasettert beslutning.
De valgte medlemmene av NTNU-styret har vist muskler utad noen ganger også. I januar 2019 skrev de kronikken «NTNU og det demokratiske sinnelag», der de advarte mot å gjøre styret til et sandpåstrøingsorgan. De pekte på at det var betraktelig færre styremøter enn året før og at orienteringssakene økte på bekostning av vedtakssaker.
- Det er bedre nå. Vi fikk gjennomslag for hyppigere styremøter. Det gjør det lettere å håndtere saker med den tyngde og alvor som kreves. Det er vi fornøyde med, sier han.
- Fusjonen var mest krevende
Kjersti Møller stiller til valg for en annen ansattgruppe: De teknisk-administrativt ansatte.
- Er vi opptatt av universitetspolitikk og universitetenes samfunnsoppgave, må vi stille opp der beslutningene tas. Det følger et ansvar med et slikt engasjement, sier Møller om hvorfor hun ønsker seg nye fire år i NTNU-styret.
En uendelig mengde med saksdokumenter, henvendelser fra velgergruppa og innimellom upopulære beslutninger skremmer ikke Møller fra å stille til styrevalget.
- Det har vært så utrolig givende og utfordrende. Det har vært hardt arbeid å sette seg inn i alle sakene på Norges største universitet, men takhøyden i styret har vært høy og vi har hatt gode diskusjoner, sier hun.
Møller opplever at ansattrepresentantene blir hørt. Samspillet mellom styremedlemmene har fungert svært bra og hun skryter av styrelederne som har fungert i perioden. Svein Richard Brandtzæg gikk av som styreleder i mars i fjor, noe som fikk de interne styremedlemmene til å skrive et takkeinnlegg i UA. Deretter overtok Nils Kristian Nakstad som styreleder.
- Vi har hatt gode styreledere. Begge har ivaretatt våre stemmer selv om vi ikke alltid har vært enige. Det fortjener de honnør for. Samspillet mellom styrerepresentantene har fungert godt og dynamikken i styret har vært bra.
Fusjonen mellom Gjøvik, Ålesund og Trondheim har vært mest krevende. Det har vært både administrative og faglige omkostninger på veien til å bli ett NTNU.
Har lagt fire år bak seg i styret, ønsker nye fire år: Kjersti MøllerFoto: Sølvi W. Normannsen
- Ikke kall det reform!
- Hva er du mest stolt av å ha bidratt med i NTNU-styret?
- Det jeg opplevde som min første og største seier i fusjonsperioden, var at Kompetansebanken ble droppet. I tillegg har jeg vært en tydelig stemme i diskusjonen om ABE-kuttene – ikke kall det reform! formaner Møller.
Kompetansebanken skulle bli et internt bemanningsbyrå for ansatte som mistet arbeidsoppgaver som følge av fusjonen. Kritikerne hevdet at ansatte som havnet der ville føle seg utrygge, overtallige og ikke godt nok tatt vare på. NTNU-ledelsen valgte deretter å droppe den.
ABE-kuttene er de årlige kuttene i offentlig sektor iverksatt av regjeringa. Målet er avbyråkratisering og effektivisering, blant annet ved NTNU. Regjeringa har fått kritikk fra tillitsvalgte og styremedlemmer for ostehøvelkutt i en situasjon hvor universitetene får stadig flere oppgaver.
Videre er Møller glad for at hun fikk til det ekstraordinære styremøtet om styringsmeldinga og endringene i UH-loven. Tema hun mener legger viktige premisser for sektoren i årene framover.
Kjersti Møller har altså mye godt å si om de snart fire årene hun har lagt bak seg i NTNU-styret. Men det har ikke bare vært solskinnsdager.
- Det var en periode med veldig tunge og store saker og få styremøter. Det var ikke satt av tid til å gå i dybden. Dessuten måtte vi over på Zoom når koronaviruset kom. Jeg savner de fysiske møtene, men det er ikke noe vi kan noe for.
Noen utskiftninger er det i en styreperiode på fire år. De to studentrepresentantene og den ene representanten for de midlertidig ansatte, velges inn for ett år.
- Jeg bøyer meg i støvet for hvor raskt de har kommet inn i styrearbeidet og hvor flinke de er. Det har det vært gøy å være vitne til.
Aksel Tjora ønsker seg også en ny periode i styret. Han må bare få avklart om han blir instituttleder, men det får han ikke vite før fristen til å nominere kandidater går ut 4. mars. Blir han leder, må han trekke kandidaturet. Dette vil være kjent før selve styrevalget i slutten av mars.
Men blir han ikke instituttleder, er motivasjonen stor for å være styrekandidat en gang til. Han har mottatt mange hyggelige tilbakemeldinger for den rollen han har hatt i NTNU-styret. Mange har satt pris på at han har fungert som en kritisk røst.
Selv er han stolt over at han har fremmet en tydelig kritikk på viktige områder. Og nevner:
- Det gjelder bruken av konsulenttjenester i den del sammenhenger. For eksempel kommunikasjonstiltak a la challenge-kampanjen, såkalte faktaundersøkelser og rapporter fra eksterne konsulenter. Dessuten å sende tilbake foreslått endring av eksamensreglementet som var opp i høst. Og ellers vært kritisk og skeptisk til en del nye tiltak og forslag.
Der synes han styremedlemmene har vært gode.
- Det er viktig at særlig vi som er valgt av ansatte, har en grunnleggende akademisk holdning og motivasjon. Det er mye påtrykk fra Kunnskapsdepartementet og andre organ, da må vi ha en form for akademisk integritet, som innebærer skepsis til overflatiske reformer, «business newspeak» og annen svada, sier han.
Slik Tjora ser det, er ikke slike endringer alltid positivt for institusjonen. Da må ansattmedlemmene holde fast på særtrekkene ved et universitet.
- Styring må være mest mulig faglig og mindre økonomisk og strategisk. Det synes jeg at jeg har holdt i hevd på en ganske ok måte, men motstand mot «managerialism» trengs hele tida. Og vi må seriøst ta en skikkelig debatt om valgte versus ansatte ledere. Dagens ordning funker ikke.
De tilbakemeldingene han får, gir ham også en bekreftelse på at mange har samme ryggmargsrefleks.
Ifølge Tjora er det mye som fungerer godt i styret, det er rom for å markere uenighet og det brukes tid på diskusjon. Styret bør imidlertid ha enda bedre tid på de grunnleggende diskusjonene. Særlig vil han at det skal brukes god tid på den nye strategien til NTNU som skal gjelde fra 2025.
- Nåværende strategi er bra, men kan bli bedre. Den nåværende var oppe i styret tidlig, før vi egentlig var helt varme i trøya. Nå antar jeg at den kommer seinere i neste styreperiode. Da kan styret kanskje ha bedre tid til grunnleggende endringer og også korte den ned betydelig. Denne diskusjonen blir viktig.
Har lagt fire år bak seg i styret, ønsker fire nye år: Aksel Tjora.Foto: Kristoffer Furberg
- Mye styringslyst fra regjering og departement
Ellers har han erfart at det er et stadig påtrykk for å foreta ulike reformer. Rapporteringer er det også nok av.
- Her må vi i styret forsøke å stå imot detaljeringsbehovet fra oven. Det er mye styringslyst fra regjering og departement. Jeg var ikke klar over hvor tett departementet er på institusjonen før jeg var i styret, og det er noe vi i institusjonene bør overvåke nøye og kunne ytre oss kritisk mot.
Et dramaturgisk høydepunkt i denne styreperioden er kanskje seansen da Tjora rev en konsulentrapport i to midt under styremøtet.
- Jeg fikk litt kjeft av styreleder i pausen etterpå, men angrer ikke ett sekund på at jeg gjorde det. Jeg tror også at styret bør ha takhøyde for tydelige ytringer, det tar det ikke skade av. Å rive i stykker en rapport, formidler et ganske tydelig poeng. Det var på sin plass. Rapporten var verdiløs og bortkastede penger. Klar melding fra styret kan kanskje hindre neste feilbestilling.
- EY-rapporten er det største makkverket jeg noen gang har lest, sa Aksel Tjora og rev rapporten i to under et styremøte i 2019.Foto: Kristoffer Furberg
