- Jeg synes det er færre og færre fra de nye kullene på campus

Studentenes helse og trivselsundersøkelse har de siste årene vist at mange av studentene sliter med å få venner på studiet. Det var mye fokus på dette under pandemien. Ved NTNUs Institutt for matematiske fag har de valgt å videreføre en ordning de startet i fjor: Lunsjvenn.

- Studentene svarer på et nettskjema om hvem de vil møte. Om det er på samme studieprogram, i samme klasse eller noen de nok ikke ville møtt ellers. De kan også legge til eventuelle andre preferanser som for eksempel å møte noen av et beestemt kjønn. Så kommer de hit og får et gavekort i kantina, samt en konvolutt med noen aktiviteter og samtalestartere, forteller studiekonsulent Kristian Sandøy Lyster, som sitter på kontoret for å dele ut konvoluttene.

Hadde sett hverandre før, men kjente ikke hverandre

To studenter som har vært innom for å hente er Johanne Krogholm Sand og Alexander Pedersen Johansen. De går begge bachelor i matematikk og har fått hverandre som lunchvenner.

De vet hvem hverandre er fra studiet, men kjenner ikke hverandre utover det.

- Jeg hadde sett Alexander før, men jeg har ikke spist lunsj med han før, så det er ikke noen som er helt ukjent. Det er hyggelig å snakke med noen jeg ikke pleier å spise lunsj med, sier Sand.

- Ja, det er hyggelig å gjøre noe sosialt, så hjelper det også at det er en gratis lunsj, legger Johansen til.

Sand spesielt pleier å være mye på campus. Hun opplever at det kan være vanskelig å opprettholde kontakten med medstudenter, rett og slett fordi så mange forsvinner.

- Veldig mange slutter å gå i forelesninger. En del var der mye på starten, men så har de gradvis falt av. Mange har blitt vant til å lære mye hjemme og føler ikke nødvendigvis for å møte opp på alt. Det kan hende at det funker greit for noen, men for meg tror jeg det hadde blitt litt trist, forteller Johanne Sand.

Færre og færre fra de nye kullene

Selv startet hun på studiet i 2020 med kun digitale forelesninger på grunn av koronapandemien. Selv om studentene nå kan gå i forelesninger, opplever hun ikke nødvendigvis at de har blitt så mye flinkere på det.

- Jeg synes at jeg ser færre og færre fra de nye kullene på campus. Av kullet som startet her i 2022 har jeg sett aller færrest som møter opp, i hvert fall her på matematikk, sier hun.

Sand synes det kanskje er litt vanskeligere å legge merke til andre studier, ettersom matematikkstudiet er ganske lite.

- Når det er såpass få, legger man merke til om det er bare ti studenter i forelesninger. Jeg tror det er litt andre utfordringer på mange andre studier. En del mangler areal, mens vi har ganske mye areal, men få som bruker arealene. Det er mest de samme folkene man ser hele tiden som er aktive i forelesningene og på øvingstimer. De samme ser man også læringsområdene våre, i Matteland. Om de ikke har vært med fra start, så er det også vanskelig å bli kjent, man går ut fra at alle kjenner masse folk fra før, sier Sand.

Mange forsvant underveis i fadderuka

De forteller at fadderuke og lignende hjelper på, men at allerede der begynte en del å falle av.

- Fadderperioden hjelper veldig til med å få til det sosiale. Men igjen, så merket jeg at selv om vi var en stor gruppe i starten, ble det færre og færre utover ukene som gikk. Etter hvert var det nesten like mange faddere som fadderbarn, sier Alexander Johansen.

De kunne begge tenke seg enda flere tiltak av samme type som Lunsjvenn-tiltaket. Det er ikke bare i starten man kan trenge litt ekstra hjelp til å bli kjent med folk.

For Sand er det første gang hun er med, men Johansen var med sist runde også. Han sier det har gjort det lettere å slå av en prat.

- Når jeg møter henne jeg hadde som lunsjvenn nå, er det definitivt lettere å snakke med henne.. Hun er kontaktperson nå for fag på instituttet. Da er det lavere terskel for å ta kontakt om det er noe jeg trenger hjelp med ogsåP.

- Målet er at alle skal ha minst en person

Studiekonsulent Kristian Sandøy Lyster sier det i år er 54 påmeldte, fordelt på tre ulike studieprogram. Det er relativt små studieprogram, så han kaller det en overraskende stor oppslutning. Han sier responsen så langt har vært god både første gang de arrangerte, i september 2022 og så langt under denne runden.

- Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger på de få som var med i høst, så derfor bestemte vi oss for å utvide litt nå i vår. De fleste som var med i fjor sa de ble kjent med noen. Målet med prosjektet er at alle som melder seg på skal ha iallfall en person de kjenner godt når de kommer på campus. Forhåpentligvis bidrar det til at flere folk kommer på campus og at flere trives og tar bruk av de fellesarealene vi har her på Institutt for matematiske fag, sier Lyster.

- Det er, kort fortalt, et lite, men forhåpentligvis verdifullt, prosjekt for å forebygge studentens ensomhet, konkluderer han.