Hun topper maktlister, men sliter med å skaffe bedre vilkår for Sintef

 - Hvor mye makt har du: Hører folk på deg?

- Hører, hvem da?

- Ledende aktører, de som bestemmer utviklingen i samfunnet.

- Jeg opplever at folk synes det er interessant å diskutere utvikling med meg. Både fordi jeg leder Sintef, men også fordi jeg har en bred eksponering mot samfunnslivet, blant annet som leder for 22.juli-kommisjonen. 

Som toppleder i Sintef jobber Gjørv i bredden, med helse ene dagen, transport og mobilitet den neste, videre til mikrobrikker. 

- Jeg opplever at jeg ofte blir invitert til dialog. Men det har jo ikke akkurat resultert i veldig mye bedre rammebetingelser for Sintef, kommenterer Gjørv, nå med noe som best benevnes som et syrlig smil i munnvikene.

I fjor kåret Finansavisen Alexandra Bech Gjørv til Norges 23. mektigste kvinne. Men i kolonnen for «bransje» står det ikke «Forskning/innovasjon», men «Næringsliv» - på «posisjon» ikke «Konsernsjef Sintef» men «Styreleder Statkraft.»

- Det var først etter at jeg påtok meg det vervet at at jeg havnet på lista deres, legger hun til.

- Du tjener nærmere fem millioner, 2,5-3 ganger mer enn NTNUs rektor. Er det nødvendig?

-  Det er vanskelig å skulle forsvare egen lønn. Men jeg leder jo en privat virksomhet med omsetning på over fire milliarder kroner, hvor mer enn 90 prosent av inntektene er konkurranseutsatt, og med helt andre ansettelsesbetingelser. Så det er kanskje mest relevant å sammenligne med ledere av lignende virksomheter, svarer konsernsjef Gjørv, som forøvrig også er kåret til den nest mektigste kvinnen i næringslivet av Kapital.

Professoropprøret

Sintef gjør det skarpt når det gjelder å hanke inn forskningsmidler fra EUs forskingsprogram, og de gjør det ikke så verst hva angår startopper. Det som startet som et professoropprør blant Gløshaugen-professorer ved NTH for 75 år siden, er i dag Nordens største forskningsinstitutt

Se Sintefs tidslinje her

Det er også et faktum at Sintef mottar statlig grunnbevilgning på åtte prosent, mens snittet for europeiske forskningsinstitusjoner ifølge en OECD-rapport er 30 prosent. Slik har det vært i mange år, lite tyder på bedring med det første.

I en på alle vis festlig forestilling i Nye Hjorten, i en sal med en duft av nyutpakket plysj, feiret Sintef seg selv en mandag sent i januar, med 600 notabiliteter fra politikk og samfunnsliv i salen, noen av dem også på scenen sammen med Gjørv. 

Der skortet det ikke på velvillighet, men å skaffe finansiering til den løpende oppdragsvirksomheten sitter lenger inne. Likevel – en side ved å ha en lav grunnbevilgning har noe fint ved seg, som hun sier, for det betyr at man er meget kundeorientert.

- Du må bare ut og skaffe oppdrag. Det gjør samtidig at du har lite muskler til å skape det nye. Så får vi mye ut av de musklene vi har, noe jeg er utrolig stolt over. Jeg tror ikke det er mange andre miljøer i Norge som har skapt så mange oppstartsbedrifter som oss, og 95 prosent av dem er fremdeles levende etter de første fem årene.

Holder på røttene

- Oddmund Hoel, i en av sine siste opptredener som statsråd, karakteriserte etableringen av Sintef som et «småaggressivt distriktsopprør.» Hvor viktig er røttene ved NTNU for dere i dag?

- NTNU er kjempeviktig for oss. Det er vår aller viktigste samarbeidspartner. Vi har mange felles laboratorier, en masse felles forskningsprosjekter. 45 prosent av våre publikasjoner er sammen med NTNU. Så har du Havteknologisenteret, som NTNU skal de eie og vi skal operere store deler av.

- Så symbiosen er en levende realitet?

- Ja, det er en levende realitet, og den skal utvikles videre.

- Kan NTNU gjøre noe bedre, sett fra din og Sintefs synsvinkel?

- Jeg synes de gjør mye bra i dag. Kandidatene vi får derfra er dyktige, tverrfaglig orienterte – applaus for Eksperter i team – og så kan man utvikle videre evnen og interessen for å starte egne virksomheter, egne startopper.

NTNU har som visjon kunnskap for en bedre verden, Sintef teknologi for et bedre samfunn. Det er en stund siden man sluttet å tenke på teknologi som verdinøytral. Nå er teknologisk innovasjon essensiell i den globale maktkampen. Hvilke følger får dette for Nordens største forskningsstiftelse, undrer vi. Først:

Jeg er en sånn gammal kjerring

- Er du på Tiktok?

- Nei.

- Deepseek?

- Nei.

- Har du god kontroll på alle dine apper?

- Jeg vet ikke. Jeg er på Linkedin og Facebook. Jeg er en sånn gammel kjerring hva angår disse plattformene. Og så bruker jeg jo Chat GPT. Så da leverer jeg jo masse data fra meg. Og jeg kjører jo en Tesla, så jeg blir antakelig overvåket, og er utsatt for det de måtte finne på. 

Gjørv sier det var viktig å kjøpe en bil som var produsert i Europa. 

- Mannen min sørget for at den Teslaen vi kjøpte var produsert i Europa. Og jeg tror ikke jeg ville tenkt på å kjøpe en kinesisk bil, selv om den sikkert har veldig gode kjøreegenskaper. Men jeg føler at det er en sårbarhet.

- Hvor høyt oppe på agendaen er teknologisikkerhet for Sintef?

- Det er veldig høyt oppe, åpenbart. Vi blir jo advart fra sikkerhetsmyndighetene om at vi er et etterretningsmål. Samtidig så skal vi være en del av kunnskapssamfunnet. Så vi bruker jo mye ressurser, er i mye kontakt med myndighetene rundt både trusselbildet og deltar jo i sånne samarbeid. 

Gjørv forklarer at Sintef bruker stadig mer ressurser på IT-sikkerhet og tilgangsstyring. 

- Vi har dilemmaer knyttet til medarbeidere fra 80 nasjoner i Sintef. Så vi har både reglene om eksportkontroll og også naturligvis skjerming av våre kunders sensitive data.

- Det er mange av de samme problemstillingene som NTNU har?

- Vi har nok mer. Et universitet driver jo åpen forskning, mens vi driver veldig mye lukket forskning for våre kunder, sånn at det er mye forretningshemmeligheter som vi er vant til å skape trygghet rundt.

'Teknologi for et bedre samfunn' - hva er det?

- En aviskommentator skrev nylig at «den som vinner teknologikrigen, vinner verden.» Hvor krevende er det å håndtere sjefen for en forskningsinstitusjon utstyrt med visjonen teknologi for et bedre samfunn?

- Vi forsøker å bruke kreftene våre til å skape et bedre samfunn. Men hva ligger i det? Det er til syvende og sist en skjønnsmessig vurdering som vårt styre og vår ledelse og den enkelte forsker må vurdere fortløpende. Jeg syns det stadig dukker opp dilemmaer rundt hva som er et bedre samfunn, og hva vi kan stå for. 

Gjørv sier de har diskutert i hvilken grad, og på hvilke betingelser, de kan jobbe med forsvarsindustrien, i hvilken grad de kan jobbe med oljeindustrien, med havbunnsmineraler, med ulike land og aktører fra ulike land. 

- Det er spørsmål som handler litt om jus, men det er nesten aldri problemet. Det avgjørende er hva vi selv mener er riktig, og hva som gjør at vi klarer å holde en organisasjon som føler, ærlighet, mot, raushet og samhold.

Sintef i EU

Sintef åpnet kontor i Brussel i 2016, sammen med NTNU. I dag utgjør EU-finansiert forskning 14 prosent av oppdragsporteføljen. Utfordringen med EU-prosjekter er at det er en vekst på et område hvor Sintef, isolert sett, ikke tjener penger.

- Vi får jo ikke dekket alle kostnadene våre, men siden vi får en bonus fra myndighetene hver gang vi vinner et EU-prosjekt, får vi i hvert fall dekket ca. 90 prosent av kostnadene. Og da er jo EU-prosjekter en investering i kunnskapsbygging som skaper muligheten til å vinne andre prosjekter, med en lønnsomhet som kan finansiere det hele i en balansert portefølje.

Generelt har Sintef hatt negative erfaringer med satsinger utenfor landets grenser, men EU har vært et delvis unntak. Også her tårner mørke skyer seg opp i horisonten, ved at Horisont Europas neste rammeprogram er under utforming, og her kan det ligger an til endringer som går i oppdragsinstituttenes disfavør.

- Det ligger inne noen ganske ekstreme forslag som handler om en fullstendig omlegging hvor det praktiske samarbeidet man har med det etablerte næringslivet blir tonet ned, mens satsing på nytt næringsliv skal forsterkes. Det kan innebære færre tematiske utlysninger, mindre konsortier. 

Sintef satser enormt på nytt næringsliv, men Gjørv tror innretningen som diskuteres vil bety mindre grønn omstilling. 

- Og det kan jo egentlig bety at det blir den typen forskning som du må ha veldig høy grunnfinansiering for å lykkes med. Altså en modell som er mer på universitetenes premisser.

Tåkefyrsteaktig image

På spørsmålet om hvor Sintef henter pengene fra, legger Sintef-direktøren i vei med en nokså detaljert redegjørelse omkring samarbeidet med ulike deler av det offentlige virkemiddelapparatet. 

Så sukker hun hørlig over politikernes entusiasme for store enkeltprosjekter, mens de mange små tiltakene utsettes for kutt, som 30 milliarder til et havvindprosjekt i Nordsjøen, samtidig som forskningsbevilgningene til energiforskning i samarbeid mellom forskningsmiljøer og bedrifter er betydelig kuttet.

- Det er jo helt paradoksalt. Jeg er helt sikker på at en krone til den forskningen for å skape nye prosesser, vil gi mye høyere uttelling i form av kostnadsreduksjoner enn å subsidiere ett stort havvindprosjekt.

- Hva er det politikerne ikke forstår?

- Jeg tror at forskning har et image om å være veldig fjernt og tåkefyrsteaktig. Når departementene sitter rundt statsbudsjettet, så er det så mye som er bundet opp. Forskning er av de få tingene som man kan gjøre noe med, og som dermed alltid taper i siste runde. I de siste rundene i Stortinget, så har man jo sett i budsjettforlikene i Stortinget så har det alltid kommet store påslag på ulike områder ellers i samfunnet.