Alle snakker om bærekraft, men ingen snakker om hva det betyr

Før vi i 2021 går inn i FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling, er vi nødt til å bli mer bevisst på måten vi bruker begrepet. Bærekraft er blitt et trendord, og når det klistres på alt fra universitetsvisjoner til flyreiser risikerer vi å tømme begrepet for virkningskraft.

Begrepet “bærekraft” ble lansert i Brundtlandskommisjonens rapport Vår felles framtid i 1987. Her defineres bærekraft som “utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”.

Rapporten presenterte også en tredelt forståelse av bærekraft, inndelt i økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjoner.

Under toppmøtet “World Summit on Social Development” i 1995 ble det i forståelsen av bærekraft lagt vekt på at “økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern samvirker og forsterker hverandre gjensidig”.

Mistet sitt helhetlige perspektiv

Bærekraftbegrepet blir ofte inndelt i tre områder.

Likestillingen av disse tre dimensjonene er i senere tid blitt kritisert, blant annet av Bob Giddings, som i 2002 foreslo en ny modell for bærekraftig utvikling. Der miljø, samfunn og økonomi tidligere har vært sidestilte, blir miljø i den nye modellen sett på som en forutsetning for samfunn, og samfunn en forutsetning for økonomi.

I dag kan det se ut til at Giddings’ modell er snudd på hodet, og at økonomi nå forstås som en forutsetning for samfunn og miljø.

Professor i økonomi ved UiO, Karl Ove Moene, har uttalt at begrepet har mistet sitt helhetlige perspektiv. I følge Moene snakker vi om bærekraften til isolerte enkeltfaktorer, og resultatet blir at “vi tilsynelatende tar opp viktige globale problemer med honnørord som nå i praksis ikke betyr noe annet enn at vi må redusere kostnadene og øke inntektene.”

Forskere i CICERO har videre stilt spørsmål ved om økonomi bør tas ut av bærekraftbegrepet fordi det i stor grad tar fra oss muligheten til å sette grenser for vekst og ressursutnyttelse: “Økonomisk vekst er brakt inn for å gjøre bærekraftsbegrepet spiselig. Og det har det blitt. Ingen skal tape på omleggingen til et mer bærekraftig samfunn, alle skal vinne”.

Blå muligheter og grønn retorikk 

I regjeringens oppdaterte havstrategi “Blå muligheter” blir ordet bærekraft nevnt 95 ganger på 48 sider. Dette vitner om en erkjennelse av de store utfordringene vi står overfor, slik som stigende havnivå, plastforurensning, og et enormt tap av marine arter.

Samtidig gjennomføres det en større satsning på havnæringer. Begge sider av det politiske spekteret har ambisjoner om en videre økonomisk utvinning i havrommet.

Jonas Gahr Støre sa på Lerkendalkonferansen i 2016 at neste kapittel i norsk historie vil handle om å erobre havet. I denne erobringsretorikken er det lite som tyder på at miljø og bevaring er den delen av bærekraft som veier tyngst i havpolitikken.

Universitetene bruker også bærekraftsbegrepet hyppig. Eksempelvis hadde NTNUs ledersamling i januar bærekraft som hovedtema, og vår nye rektor fremhevet bærekraft som ett av universitetets viktigste hovedmål. I intervjuer vi har gjennomført forteller samtidig flere forskere ved NTNU at de på ulike måter opplever bærekraftsbegrepet som stadig mer slitt og misbrukt. Mange nevner at det er blitt ødelagt gjennom grønnvasking av næringslivets aktiviteter.

LES OGSÅ: Slik blir NTNU god på bærekraft

«Bærekraftige flyreiser»

Eksempler på bruk av bærekraftsbegrepet innen markedsføring er mange og tidvis omdiskuterte. Blant andre reklamerer SAS for at de nå kan tilby “mer bærekraftige” flyreiser fordi de har kuttet litt i drivstoffet. Videre blir torsk som flys til Kina for å fileteres miljømerket som bærekraftig, mens miljømerkingen gjelder bærekraftige fiskebestander, ikke produksjonskjedens CO2-utslipp. Å gjøre noe litt bedre er ikke likestilt med bærekraft, og koplinger som dette kan dermed både villede forbrukerne og redusere bærekraftsbegrepets styrke.

Disse eksemplene fra statlige institusjoner, politikk og næringsliv demonstrerer en bruk av bærekraftbegrepet som vi mener overstiger og tidvis misrepresenterer dets betydning.

Havet er den største miljøstabiliserende komponenten i jordas system, men som konsekvens av dagens økende utslipp, er havet nå nær sin tålegrense. Havnasjonen Norge skal nå, i tråd med både FN og regjeringens strategier, i gang med å gjenopprette havets balanse. Måten vi snakker om bærekraft vil da få konsekvenser for hvor vellykket dette prosjektet blir.

Men, for hver gang begrepet brukes risikerer man også å ta noe vekk fra det.

Begrepet mister betydning

Den hyppige bruken av bærekraftbegrepet fører til at vi eksponeres for det på de fleste arenaer. Dette kan oppfattes som betryggende; en garanti for at vi til enhver tid tenker over og arbeider for bærekraft. Men, for hver gang begrepet brukes risikerer man også å ta noe vekk fra det. Når vi blir overeksponert for et begrep mister det både sin betydning og sin evne til å skape reaksjoner og refleksjoner.

Bærekraftbegrepet er etter vår mening blitt så hverdagslig at det knapt vekker konnotasjoner til de utfordringene det ble lansert som en løsning for. Et fokus på bærekraft i alle samfunnsledd er i utgangspunktet positivt, men tyngden av dets betydning vannes ut hver gang det brukes på feil premisser. Vi må vokte oss for å frarøve oss selv muligheten til å snakke om bærekraft med den tyngden som behøves.

Er det da slik at begrepet «bærekraft» må erstattes om vi skal kunne finne en vei ut av klima- og miljøkrisen? Trolig ikke. Uavhengig av sin flertydige natur har bærekraftbegrepet for lengst blitt innarbeidet i vårt kollektive vokabular.

Til tross for at den hyppige bruken ser ut til å ha svekket begrepets virkningskraft, vitner den også om dets levedyktighet gjennom over 30 år. Kanskje ligger ikke løsningen i lanseringen av et nytt begrep, men heller i en fornyet respekt for det vi allerede har. I likhet med det ansvaret vi alle har for å sikre “vår felles framtid”, har vi alle også et ansvar for å forvalte de begrepene vi bruker i denne prosessen.

Bedrifter og institusjoner bør revurdere sin bruk av bærekraft som et redskap for grønnvasking og god PR, og som forbrukere bør vi alle bli mer kritiske til hva slags betydning som faktisk legges i dette ordet. Kun ved å vite hva vi faktisk mener når vi snakker om bærekraft, kan vi håpe på å oppnå de ambisjonene begrepet innebærer.