I tillegg til å være gjesteskribent, er Nora B. Kulset også instituttleder. Hennes bidrag i UA denne gangen blir talen hun holdt til studentene ved Institutt for musikk i anledning studiestart.
Velkommen til årets studieår.
I dag vil jeg bruk et sitat fra den danske filosofen Søren Kierkegaard når jeg nå skal ønske dere velkommen. Han sa at «livet er en gave og en oppgave». Jeg vil si at kultur er en gave og en oppgave. Kultur er det som videreutvikler menneskehjernen. Det er det som har tatt steinalderhjernen vår videre ut av steinalderen, selv om strukturene i hjernen er de samme som den gang. All utvikling siden er kun kulturelt betinget. Kultur er det som har gjort oss i stand til å fortelle historier, til å skape kunstgjenstander, musikk, sanger og danser som formidler hvem vi var før, hvem vi er nå og dermed også gjort oss i stand til å tenke nye tanker: hvem vil vi være framover? Hvem trenger vi å være framover for å ta vare på oss selv og på hverandre?
Fakta
Nora B. Kulset
Nora er en av UAs seks gjesteskribenter.
Utdanning: Doktorgrad i musikkvitenskap.
Nåværende jobb: Instituttleder, Institutt for musikk, NTNU.
Tidligere roller i UH-sektoren: Timelærer i musikkfag ved mange UH-læresteder siden 1997.
Faglige interesser: Betydningen musikk har i menneskets liv, både som kunstform og som hverdagslig samværsform.
Er opptatt av: Forskningsformidling.
Kultur er en gave og en oppgave. Og innenfor begrepet kultur der finner vi kunst, og innenfor kunst finner vi musikk og bevegelse, altså dans. I dag vil jeg derfor omformulere Kierkegaard enda litt mer og si at «musikk er en gave, og en oppgave».
Når jeg sier at musikk ikke bare er en gave, men også en oppgave, så tenker jeg på hvordan vi har et ansvar for å ivareta den gaven musikk er for oss mennesker. Å ivareta, holde den vedlike, og videreutvikle den, på vegne av menneskeheten. Det er oppgaven vår.
Og for at vi skal kunne ivareta, vedlikeholde og videreutvikle musikk-kulturen vår, så trenger vi noen som er virkelig superdyktige på området. Vi trenger noen som er villige til å øve og øve for å bli skikkelig gode, for å bli spesialister. Og vi trenger noen som er villige til å lese mye, diskutere mye og lære seg mye om hva musikken har vært for oss, hva den er, og hva den kan være. Og det, kjære studenter, det er dere. Musikken eies av alle, og en del av oppdraget vårt går også ut på å bidra til at alle skal få videreutvikle musikaliteten sin, også de som ikke skal blir spesialister, men vi er de som er villige til å legge ned det dedikerte og målretta arbeidet det krever å bli nettopp spesialister. Det er et viktig oppdrag. Musikken som gave og som oppgave.
Søndag morgen satt jeg og mannen min som vanlig i sofaen med en kopp kaffe og hørte på Helgemorgen på P2. Det er faktisk sånt man gjør på søndagsmorgener når man er rundt 50 år og ikke har hjemmeboende barn mer. Det er veldig koselig. Og denne søndagen handlet det mye om demonstrasjonen mot kobbergruva i Repparfjord, hvis noen har hørt om den, og likheter mellom denne demonstrasjonen og Alta-aksjonen for 40 år siden. La elva leve. Naturverner Kjell Derås fortalte om hvordan Alta-aksjonen hadde vært noe helt nytt siden kulturkreftene, som han kalte det, hadde kommet på banen. Musikere og forfattere engasjerte seg, skapte stort samhold og et «voldsomt trøkk», sa han. Filmregissør Ole Giæver, som står bak en ny film om Alta-aksjonen, med Ella Marie Hætta Isaksen i hovedrollen, snakket om at det var det store samholdet som grep han når han tenkte på Alta-aksjonen, i tillegg til hvordan man for første gang hadde satt oppmerksomhet på hvordan det samiske folket hadde det i Norge, og hvordan Norge fram til da ikke hadde latt samene videreutvikle sin egen kultur, sitt eget språk eller sin egen identitet. Det her i tillegg til naturvernperspektivet, selvfølgelig. Og hva var det som hadde satt oppmerksomheten på dette? Jo, det var det «voldsomme trøkket» som «kulturkreftene» hadde skapt.
Dette forteller dere, kjære musikkstudenter, noe om hvilket kraftig virkemiddel dere sitter med. Musikk og kunnskap om musikk kan, i tillegg til å trøste, glede, fryde, gi ettertanke, også påvirke ordskiftet og samfunnsdebatten og politiske beslutninger. Dere, kjære musikkstudenter, kan bidra til å redde verden, til å sette fokus på flyktningeproblematikk, klimakrise, integrering, ulikheter, urettferdigheter...alt gjennom å benytte dere av og å vite noe om menneskets eget superlim: musikk.
