Ytring
Studentdemokratiet er et hav av gøye muligheter
Hvorfor engasjerer ikke vi studenter oss i universitetsdemokratiet? Og kan medvirkning faktisk bli sexy?
Amalie Farestvedt er styrerepresentant valgt inn av studentene.
Foto: Espen Halvorsen Bjørgan
I fjor stilte jeg til NTNU-styret uten noe erfaring fra studentpolitikken. Et år inn i vervet har jeg sett hvor problematisk det er med et uattraktivt studentdemokrati. Den lave stemmeoppslutningen i Studentvalget er nok et demokratisk problem i seg selv, men kanskje enda mer kritisk er det når studentene ikke engasjerer seg i viktige verv. Når studenter ikke forstår påvirkningsmulighetene sine, hindres utviklingen på universitetet drastisk.
Det snakkes mye om hvor krevende det kan være å påvirke prosessene på NTNU; om det så er forbedring av et enkeltemne eller de store prosjektene som Campussamlingen. Jeg tror terskelen for deltagelse er ekstra høy i et stort universitet som vårt. Mange studenter skjønner ikke hvordan systemet fungerer, og vet derfor ikke hvor de skal gå for å bli hørt. Det kan virke overveldende å skulle ta til orde når du ikke skjønner hvordan systemet fungerer eller hvor du skal gå for å bli hørt.
Som studentrepresentant i NTNU-styret har jeg merket hvor mange prosesser studenter egentlig involveres i. NTNU tjener mye på å høre på oss studenter, og jeg opplever at ledelsen tar dette ansvaret på alvor. Erfaringene og perspektivene jeg har delt har nådd gjennom. Jeg har sett min egen og tidligere studentpolitikeres stemme få gjennom endringer til fordel for studentene.
Det er altså ikke slik at vi studenter mangler påvirkningsmuligheter. Kanskje ligger heller problemet i at studentdemokratiet virker tørt og kjedelig. Det frister ikke nok å engasjere seg. Jeg tror det er helt kritisk at de positive sidene av å engasjere seg løftes tydeligere frem. Om verdien av studentdemokratiet ikke er tydelig, da er det ikke rart at ditt første møte også blir ditt siste.
Jeg tenkte vel noe tilsvarende før jeg stilte: At det var bedre ting jeg kunne bruke tiden min på. Heldigvis oppdaget jeg fort hvor feil jeg tok. Studentdemokratiet er et hav av gøye muligheter. Ikke bare får du sitte og påvirke på lik linje som ansatte, som er spennende i og for seg, men det er så mye mer til det hele. Som styrerepresentant har jeg fått sitte på kontor med engasjerte og flinke studenter. Jeg har blitt kjent med fantastiske mennesker, på tvers av mange forskjellige studieretninger og interesser. Jeg har hatt en variert hverdag der jeg aldri har gruet meg til å gå på jobb. Jeg har besøkt andre studiebyer, holdt innlegg for hundrevis av ansatte, skrevet politikk, vært på jubileer, hilst på nobelprisvinnere, møtt stortingspolitikere og så mye mer.
Jeg mener at NTNU og studentdemokratiet sammen har en jobb å gjøre i å vise frem studentmedvirkningen. Dette ansvaret må deles og tydeliggjøres slik at studenter fra dag én skjønner hvor de skal gå for å få hjelp. Jeg tror også at studentdemokratiet selv må gjøre seg litt mer tiltrekkende; vise frem sin mer sexy side. Ved å dele mer av de gøye mulighetene som følger med vervene her, tror jeg at engasjementet vil bli betydelig større. Selv angrer jeg ikke et sekund på at jeg tok steget ved å stille til NTNU-styret, og jeg håper du vurderer å gjøre det samme. For min del var gresset så mye grønnere enn jeg hadde turt å håpe på. Året som styrerepresentant er et år jeg ikke hadde vært foruten!