Amund Bergland Kvalsvik

Universitetsavisa har stilt alle styrekandidatene tre spørsmål, slik at de får presentert seg for velgerne. Valget skjer 22.-24. mars.

Her finner du samlesiden med alle svarene.

Her svarer Amund Bergland Kvalsvik, som er en av kandidatene til NTNUs styre for de midlertidige vitenskapelig ansatte.

1) Hvorfor ønsker du å sitte i NTNUs styre?

Jeg har et stort ønske om å gjøre NTNU til et fantastisk universitet for både studenter og ansatte. Dessverre mener jeg at NTNU har i over et tiår gått i feil retning og har endt opp som en stressende og upålitelig opplevelse for de fleste. Ansatte føler seg forbigått av toppledelsen og står i mørket om hvilke avgjørelser som tas og hvorfor. Samtidig sliter studentene med umulige hverdager, hvor prestasjonspresset og festpresset ødelegger det som burde være en fantastisk opplevelse.

Jeg mener at NTNUs styre har behov for noen som ser dette og kan drive en helomvending vekk fra det uendelige prestisjefokuset, mot et universitet som fokuserer på menneskene som gjør oss dyktige. Som student har jeg følt meg nedprioritert og oversett av NTNU, og som PhD-kandidat ser jeg alle de flotte menneskene rundt meg som brenner for å gjøre ting bedre, men som er hindret av administrasjonen og “strategiske mål”. Jeg har som ønske å gi kontrollen tilbake til de ansatte og lage en bedre forsknings- og studiehverdag for alle som er på NTNU.

2) Nevn noen av sakene du brenner for?

Som valgkandidat har jeg 4 hjertesaker som jeg mener er det viktigste NTNU kan gjøre:

• Ansatte skal kontrollere sine egne institutt og fakulteter. Dette betyr at det ikke skal være fakultet-ledelse eller toppadministrasjon som skal kontrollere hverdagene til de ansatte, men at de ansatte sammen blir enige om budsjetter og fokus. Jeg mener de ansatte vet hva som er best for seg og sine studenter og at administrasjonen ofte forhindrer de nødvendige forandringene.
• Avgjørelser, hendelser og all viktig informasjon må komme tidlig og tydelig frem til alle ansatte. Ansatte føler seg forbigått i mange av de viktigste hendelsene som skjer på campus og NTNUs fokus, både kortsiktig og langsiktig, fremstår som mystisk og uforutsigbart. NTNU må tydelig og ofte kommunisere om hva som skjer og hvorfor, selv om dette gjør kommunikasjonen mindre formell.
• Miljøet med koking blant studentene, må bekjempes. Over tid har det utviklet seg en tanke om at det er helt vanlig å koke på innleveringer og oppgaver, slik at i enkelte fag “forventes” det at man koker og studentene har utviklet internhumor om koking. Resultatet har blitt at utrolig mange studenter gjennomfører fag uten å oppnå læringsmålene og at det blir umulig å evaluere hvor vanskelig fag faktisk er, ettersom de som sliter “bare” koker. Det må bli lettere for ansatte å varsle om koking og det må bli tydelig at det er konsekvenser for koking. Samtidig må vi hjelpe elevene gjennom de fagene hvor det er mye koking, slik at studentene føler seg mindre avhengig av juks for å gjennomføre utdanningen.
• Bruken av eksamen som vurderingsform, må reduseres. Eksamen er på mange måter en etterkommer av gammeldags pedagogikk og bidrar lite til å hjelpe studentene å lære og jobbe med det viktige materialet vi prøver å lære bort. Eksamen bør reduseres til å ikke være mer enn halvparten av karaktergrunnlaget i fag og det bør legges ressurser i å omstrukturere fag slik at de gir studentene oppgaver som er mer relevante for både næringslivet og forskning enn dagens utdaterte eksamener.

3) Hvorfor skal ansatte stemme på deg?

Jeg kommer inn i styret med et ferskt perspektiv og en tydelig plan om forandring. NTNU kan ikke fortsette slik som det går nå og jeg har viljen og muligheten til å få oss på en ny og annen retning. Jeg er aldri redd for å ta en kamp eller si det jeg mener, og det tror jeg blir en uvurderlig egenskap på NTNU-styret.

Som relativt ny blant de midlertidige ansatte kommer jeg inn med et ferskt perspektiv og mye energi. Jeg er ikke fanget i et “slik har det alltid vært” tankesett og er ikke redd for å rive i dypt sittende røtter om det er nødvendig for å lage et bedre universitet for oss alle. Samtidig er jeg ung nok til å vite at man aldri vet alt og er villig til å ta imot tilbakemeldinger og samarbeide med andre som har gode ideer.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.