NTNUs historie støver ned i et bomberom, han ønsker seg IKT-Rockheim

Anders Christensen, Kjell Bratbergsengen og Lasse Natvig slo nylig alarm om at det begynner å haste om man skal ta vare på NTNUs teknologiarv.

- Det ideelle hadde vært et slags Rockheim for IKT. Der man kan interagere med maskinene og bruke det til å undervise. Der man kan ta vare på både de maskinene som er verneverdige og historiene til de som var med å utvikle dem, forteller Christensen.

Han forteller at det ikke mangler på de som synes det er en god idé.

- Alle sier det er viktig å ta vare på historien. Problemet er når det kommer til spørsmålet om hvem som skal betale for det. Da er det plutselig ikke like mye iver.

De som jobbet med maskinene pensjoneres og dør

I dag finnes det en liten utstilling om teknologihistorien i Realfagsbygget på Gløshaugen, men det aller meste av NTNUs gamle datautstyr ligger gjemt i et gammelt bomberom under IT-bygget.

- Utstillingen i dag viser en del av de viktigste gjenstandene. Og det som vi har forsøkt å formidle, er historien bak både hvordan teknologien vi bruker hver dag har blitt som den er og historien om NTNU, forklarer Christensen.

Blant de hundrevis av gjenstandene de ikke har fått tatt i bruk, er det nok ikke alt som er verdt å spare på, men det blir stadig dårligere tid for å finne ut hva som faktisk er å spare på.

- Det som virkelig haster, er å få nedtegnet historiene fra de som brukte styret på 60- og 70- og til og med 50-tallet. Fordi de pensjonerer seg og dør etter hvert. Det er viktig å fange opp all kunnskapen og erfaringene som sitter i hodene til de som har brukt disse gamle datamaskinene, sier Christensen.

Venter man for lenge, risikerer man å sitte igjen med kun gjenstandene uten å egentlig vite hva som er hva og hva som er viktig.

- Hvilken arkeolog ville ikke gitt alt for å få muligheten til å snakke med noen som faktisk brukte gjenstandene de graver opp. Å dokumentere historiene og erfaringene deres enten i form av papirer eller lydfiler vil være en fantastisk ressurs.

Dessverre er ikke ressursen fornybar. Det som også har blitt en plutselig etterspurt ressurs er bomberom, noe som også legger tidspress på å katalogisere samlingen. Som Universitetsavisa tidligere har skrevet skal NTNU sakte men sikkert stille i stand en rekke bomberom.

Bomberommet et stykke nede på listen

Verdenssituasjonen har plutselig gjort fungerende tilfluktsrom høyere på prioriteringslistene enn lagerrom. Det kommer dog til å ta en stund å stille alt i stand og Christensen sier de har fått beskjed om at deres lagerrom står langt nede på listen.

- Det er nok svært lenge siden dette var et operativt bomberom. Det må uansett pusses opp grundig for å tilpasses moderne behov når det kommer til for eksempel ventilasjon, forklarer Christensen.

Det betyr at det foreløpig ikke er en voldsom hast, men beskjeden har gått ut at det må ryddes. Da håper Christensen at man samtidig kan gjøre det katalogiseringsarbeidet som trengs.

- Må vi flytte det til et annet lager så er det uungåelig at vi kommer til å miste ting og at det kommer til å bli skader. Det er ikke sånn at alt, eller det meste for den saks skyld, er verdt å bevare eller stille ut, men akkurat nå så vet vi ikke helt hva som er det, sier han.

Han sier det ikke er sånn at man må ta vare på absolutt alt som det finnes utgaver av rundt omkring i verden, men det som er bygd ved NTNU, for NTNU, eller har spilt en viktig rolle ved NTNU, det mener Christensen bør spares på.

- Det er både historien til teknologien og historien til NTNU. It-miljøet og det teknologiske miljøet har selvsagt vært enormt viktig ved universitetet. I tillegg har det jo også blitt sånn at i mange tilfeller er den beste laboratoriefunksjonen vi har den digitale. Det er noe som har drevet fram forskningen på universitetet generelt, poengterer han.

Stor pedagogisk verdi

Han tror også den pedagogiske verdien kan være stor og god for både studenter, skoleelever og alle som måtte være interessert.

- Det er enormt mye å lære fra den gamle teknologien. Ved å se på hvor det vi bruker i dag kommer fra, kan man også forstå hvorfor vi har de begrensningene vi har. Man kan forstå hvorfor man har gjort de valgene man har gjort. Alt bygger videre på noe annet, forteller han.

- Så har jeg sett at når det kommer til de veldig gamle maskinene så synes unge det er veldig spennende. Det er klart man kan sitte og forklare dette i en forelesning, men det er ikke det samme som å faktisk komme å trykke på de tastene og bruke maskina, legger han til.

Det er mange generasjoner av maskiner og teknologi som har kommet på kort tid for å bygge opp til dit vi er i dag. Selv om tidsrommet ikke er stort er mengden ting enorm.

- Teknologer er kanskje ikke alltid de beste på å se bakover. Det er alltid et ønske om å utvikle den neste tingen og å finne den neste forbedringen. Den forrige generasjonen er ikke veldig spennende, men går du mange generasjoner blir det veldig fort utrolig spennende, konkluderer Chrsitensen.