Antisemittisme skal ikke lenger spres fra norske prekestoler

Den norske kirke trenger en ny tilnærming til jøder og jødedom, er konklusjonen i en rapport som ble lagt fram i år.

Anders Runesson
PÅ TIDE MED EN KULTURENDRING: Antijødiske stereotypier preger omtalen av jøder i samfunnet, men inngår også i mange prekener, konstaterer Anders Runesson, dekan på Det teologiske fakultet
Publisert Sist oppdatert

Det teologiske fakultetet på UiO følger opp med kurset «Kirkelige praksiser, jøder og jødedom». Prester fra ni av landets elleve bispedømmer skal delta, skriver Uniforum

Den norske kirkes forhold til jøder og jødedom har vært preget av en tung europeisk og religiøst motivert antisemittisme, blir det slått fast i forordet til utredningen «Den norske kirke i møte med jødedom og jøder» som ble lagt fram i april. Utredningen er resultat av et arbeid som kom i gang da Bispemøtet og Mellomkirkelig råd i 2021 oppnevnte et utvalg som skulle se på Den norske kirkes relasjon til jøder og jødedom.

SI rapporten oppfordres kirken til å tenke kritisk gjennom hvordan jøder og jødedom omtales i forkynnelse og undervisning, til å bygge gode relasjoner til norske jøder og til å bekjempe antisemittisme og andre former for rasisme. Kristen forkynnelse og undervisning skal forebygge antijødiske holdninger, og ikke bidra til å videreformidle dem, er en grunntanke i rapporten.

Taket i Ål Stavkirke
KRISTENDOM VERSUS JØDEDOM: I korsfestelsesscenen i taket til Ål stavkirke er kristendommen og jødedommen personifisert som to kvinner, Ecclesia og Synagoga. Synagoga er halvnaken og holder et geitehode. Ecclesia på sin side, er anstendig kledd og i hånden holder hun en vinkalk.

En sen, men unik rapport

– Det er ikke første gang en kristen kirke har tatt et oppgjør med sitt forhold til jødedommen, påpeker dekan Anders Runesson på Det teologiske fakultet (TF).

Hos katolikkene kom vendepunktet på 60-tallet, i det Andre vatikankonsilet, og innebar i tillegg til en erkjennelse av kirkens unnfallenhet under holocaust, også en ny tilnærming til jøder og jødedom. Heretter skulle jødene omtales som søsken og ikke som fortapte. Protestantiske kirker i mange land fulgte opp.

– Rapporten som er utarbeidet for Den norske kirken, kommer sent, men den er unik i den forstand at den skiller seg ut ved å være svært grundig og omfattende, konstaterer TF-dekanen.

Kurset Kirkelige praksiser, jøder og jødedom som lanseres på TF-fakultetet i januar, er ifølge kursbeskrivelsen et svar på anbefalingene i denne rapporten. 

Kursemnet gir 10 studiepoeng og krever fullført bachelor eller tilsvarende utdanning som er relevant for emnet, samt to års relevant yrkeserfaring. Kurset skal dessuten gjøre deltakerne i stand til å undervise i temaer knyttet til jøder, jødedom og kirkelige praksiser.

Følg UA på Facebook og Instagram.

Holocaust kan ikke forklares uten kirken

Fra fakultetsadministrasjonen får vi vite at alle de seksten plassene på kurset er fylt opp, og at prester fra ni av landets elleve bispedømmer er representert.

Dekan Anders Runesson skulle helst sett at denne typen kurs også inngikk i den ordinære presteutdanningen. Dette ville kunne legitimeres både historisk og etisk, mener han.

– Kristendommen har et enormt ansvar for jødeforfølgelsene som har pågått siden kristendommen ble formet som en ikke-jødisk religion for 1800-år siden, og for dannelsen av stereotypiene om jødedommen, med holocaust som det absolutte klimaks, påpeker han og presiserer:

– Den kristne antijødiske forkynnelsen kan ikke forklare holocaust, men holocaust kan ikke forklares uten kirken.

Kirkens rolle som kulturbyggende institusjon, kan ikke undervurderes, mener Runesson.

– Måten kirken har snakket om jødene og jødedommen på har satt seg, ikke bare i kirken, men også i den sekulære kulturen, poengterer han.

En lys løsning mot en mørk bakgrunn

Antijødiske stereotypier preger ifølge dekanen ikke bare måten vi snakker om jøder på i samfunnet. De inngår også i mange prekener. 

– Den jødiskfiendtlige kulturen kommer til uttrykk, ofte helt ubevisst, i norske kirker hver eneste søndag, konstaterer TF-dekanen.

Han trekker fram noen eksempler, som at kristendommen gjerne omtales som en lys løsning mot en mørk jødisk bakgrunn, og at ordet fariseer oppfattes som synonym til ord som hykler og forræder.

Det eksisterte i antikken et mangfold av jødiske grupper. Runesson beskriver dem som foreninger.

– Ut fra det vi kjenner til om fariseerne, var de opptatt av å spre kunnskap om guds lov også til allmuen. Man kan si at de var opptatt av å demokratisere jødedommen og gjøre loven enklere å følge i hverdagen, opplyser han.

– Diskusjonene fariseerne hadde med Jesus minner om diskusjonene jødene harmed herandre den dag i dag. . Innebærer for eksempel påbudet om å holde hviledagen hellig, at du ikke kan ta en taxi på sabbaten?

 

Den gode Ecclesia og den onde Synagoga

De antijødiske holdningene er også kommet til uttrykk i kirkekunsten. I Historisk museum finner du det dekorerte taket i Ål stavkirke. Kirken ble revet i 1880, men deler av taket ble bevart i museet. Motivene illustrerer kirkens historie fra skapelsen, via Jesu liv og oppstandelse, til dommedag. 

I korsfestelsesscenen er den kristne kirken og den jødiske synagogen personifisert som to kvinner, «Ecclesia» og «Synagoga. Ecclesia ser opp mot Jesus med et fast blikk. Hun er verdig kledd i rød kappe og holder en kalk, et symbol på nattverden. Synagoga ser ned mot bakken. Hun er halvnaken og skamløs, og geitehodet hun holder henspiller til jødenes dyreofringer, og kanskje også til en forbindelse med djevelen.

– Det du ser her er et eksempel på en kristen pedagogikk, som du gjenfinner i middelalderkirker i hele Europa, kommenterer Runesson.

I mange tilfeller er framstillingene av Synagoga enda mer groteske og kontrasten til Ecclesia enda større enn på korsfestelsesscenen fra Ål stavkirke

– Avbildningene vitner om den fiendtlige holdningen til jødedommen som preget middelalderen, også i land som Norge, der det praktisk talt ikke fantes jøder, påpeker Runesson.

Det er ikke ekstremistene som er farligst 

Antisemittismen i vår tid har en mindre ekspressiv form. Runesson understreker at de antijødiske holdningene som kommer til uttrykk både i gudstjenester og i det verdslige samfunnet som regel er ubevisste.

– Det er ikke ekstremistene som er det største problemet, men vanlige, hyggelige folk som ubevisst skriver seg inn i en lang antijødisk tradisjon, poengterer TF-dekanen.

Han håper det nye masterkurset vil være med på å endre den kristne pedagogikken.

– Men hvorfor kun jødedommen? Er det ikke slik at kirken framstiller alle religioner som underlegne sammenliknet med kristendommen.

– Kristendommens relasjon til jødedommen trenger ikke å være det største spørsmålet for alle, men det må være det første spørsmålet, svarer Runesson og utdyper:

– Kristendommen vokste ut av jødedommen og den vokste fram sammen med jødedommen. Kan du ikke forstå din relasjon til den religionen som står deg nærmest historisk og religiøst på en konstruktiv måte, hvordan skal du kan kunne forstå de andre religionene, undrer han.

Misjonsbefalingen handlet ikke om jødene

– Men hva med misjonsbefalingen om å gå ut og gjøre folkeslag til Jesu disipler og døpe dem i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

– Dette er ikke en misjonsbefaling rettet mot jødene, poengterer Runesson, som har forsket mye på Matheusevangeliet.

– Befalingen ble gitt til en liten gruppe mennesker i en spesiell historisk situasjon. Befalingen var å gå ut den da kjente verden, uten våpen, for å undervise om budene, det vil si den jødiske loven, på den måten Jesus tolket den. Misjonsbefalingen var ikke rettet mot jøder. Dem var rettet mot andre folkegrupper, forklarer han.

– Og dessuten, når det handler om relasjonen mellom kristne og jøder idag, hvorfor skal jeg ikke kunne være kristen uten å snakke ned andre? Kan ikke Jesus gi mening i seg selv? spør Runesson.

– Vi kan ikke holde jøder utenfor Israel ansvarlige

Arbeidet med rapporten «Den norske kirke i møte med jødedom og jøder» startet opp før Hamas' angrep på Israel 7. oktober 2023.

Den sterkt økende antisemittismen i Norge og over hele verden etter det påfølgende krigsutbruddet, gjør denne rapporten ekstra viktig, mener Runesson.

– Vi kan ikke holde jøder utenfor Israel ansvarlige for det den israelske regjeringen gjør. Alle land har et ansvar for å ta vare på sine jødiske minoriteter på samme måte som landene har ansvar for å beskytte andre minoriteter, poengterer han og legger til:

– Et bærekraftig samfunn forutsetter respekt for ulikheter. Det finnes ingen annen løsning enn å respektere at vi utgjør en mosaikk. Gjør vi det, vil vi tydelig kunne se godene ved et mangereligiøst samfunn og fordelene det gir også for majoriteten. 

– Vi mangler kompetanse

– Utredningen kom på et viktig tidspunkt, og kirken tar den på alvor, slår TF-dekanen fast.

Han har fått flere forespørsler om å holde foredrag om kirkelige praksiser, jøder og jødedom. I januar skal han blant annet holde et foredrag for proster og biskop i Hamar bispedømme.

At det foreløpig ikke er aktuelt å tilby et kurs om dette i den ordinære presteutdanningen, er et spørsmål om ressurser, erkjenner Runesson.

Fakultetet har slik han beskriver det, stor kompetanse om islam og kristendom, og fakultetet er internasjonalt anerkjent for sin kompetanse om religionsmøter. Men fakultetet mangler ekspertise på jødedommen og dens relasjon til kristendommen og de andre religionene.

Fakultetet kom et stykke på vei da Gunnar Haaland, professor i jødiske studier ved OsloMet, i 2023 ble ansatt i en 20 prosent stilling som professor 2. ved UiO. Men dette er ikke tilstrekkelig, ifølge Runesson.

I tillegg til at Haaland skal ha hovedansvaret for kurset «Kirkelige praksiser, jøder og jødedom» som starter opp i januar, er han ansvarlig for den universitetsakademiske delen av kurset Jødiske veivisere.

Dette kurset ble trukket fram som et viktig tiltak i regjeringens handlingsplan mot antisemittisme 2025-2030 som ble presentert i november.

Les mer om jødiske veivisere i Uniforum: Jødiske vegvisarar skal utdannast på UiO 

Ny stilling er satt på vent

I 2023 besluttet fakultetet derfor å opprette en heltidsstilling i Den hebraiske bibelen (Det gamle testamentet) og dets persepsjon i jødisk historie og tradisjon, og i mellomreligiøse og flerkulturelle kontekster.

Men stillingen som ble utlyst i vår, må settes på vent på grunn av regjeringens budsjettkutt. 

– Krefter ved fakultetet har i over 70 år arbeidet for å utvide fakultetets kompetanse om jødedommen. Nå var vi så nær, sukker dekanen.

– Da handlingsplanen mot antisemittisme ble lagt fram, poengterte statsminister Jonas Gahr Støre betydningen av forskning og utdanning. Regjeringen har store ambisjoner, men hvor blir det av ressursene? undrer han.

En beskrivelse jødene selv kan kjenne seg igjen i

Skal man komme antisemittismen til livs, trengs det forskning og utdanning ikke bare på antisemittisme og holocaust. Forskere må også se på jødedommen fra en konstruktiv synsvinkel, mener Runesson.

– Vi behøver en forståelse av jødedommen på jødenes egne vilkår, ikke på de kristnes vilkår, understreker han.

Slik de kristne historisk sett har undervist om jødedommen, er alt blitt veldig feil, mener Runesson.

– Vi må beskrive jøder og jødedom på en måte som jødene selv kan kjenne seg igjen i, sier han. 

Les mer:

Den norske kirke i møte med jødedom og jøder. En utredning fra et utvalg oppnevnt av Bispemøtet og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke 

Handlingsplan mot antisemittisme 2025-2030

The Church and the Synagogue in Ecclesiastical Art - A Case from Medieval Norway Kristin B. Aavitsland

When the Bible becomes weaponized: Detecting and disarming Jew-hatred Amy-Jill Levine