Antisemittisme skal ikke lenger spres fra norske prekestoler
Den norske kirke trenger en ny tilnærming til jøder og jødedom, er konklusjonen i en rapport som ble lagt fram i år.
PÅ TIDE MED EN KULTURENDRING: Antijødiske stereotypier preger omtalen av jøder i samfunnet, men inngår også i mange prekener, konstaterer Anders Runesson, dekan på Det teologiske fakultetFoto: Ola G. Sæther/Uniforum
Det teologiske fakultetet på UiO følger opp med
kurset «Kirkelige praksiser, jøder og jødedom». Prester fra ni av landets
elleve bispedømmer skal delta, skriver Uniforum.
Den norske
kirkes forhold til jøder og jødedom har vært preget av en tung europeisk og
religiøst motivert antisemittisme, blir det slått fast i forordet til
utredningen «Den norske kirke i møte med jødedom og jøder» som ble lagt fram i
april. Utredningen er resultat av et arbeid som kom i gang da Bispemøtet og
Mellomkirkelig råd i 2021 oppnevnte et utvalg som skulle se på Den norske
kirkes relasjon til jøder og jødedom.
SI rapporten
oppfordres kirken til å tenke kritisk gjennom hvordan jøder og jødedom omtales
i forkynnelse og undervisning, til å bygge gode relasjoner til norske jøder og
til å bekjempe antisemittisme og andre former for rasisme. Kristen forkynnelse
og undervisning skal forebygge antijødiske holdninger, og ikke bidra til å
videreformidle dem, er en grunntanke i rapporten.
En sen, men unik rapport
– Det er
ikke første gang en kristen kirke har tatt et oppgjør med sitt forhold til
jødedommen, påpeker dekan Anders Runesson på Det teologiske fakultet (TF).
Hos
katolikkene kom vendepunktet på 60-tallet, i det Andre vatikankonsilet, og
innebar i tillegg til en erkjennelse av kirkens unnfallenhet under holocaust,
også en ny tilnærming til jøder og jødedom. Heretter skulle jødene omtales som
søsken og ikke som fortapte. Protestantiske kirker i mange land fulgte opp.
– Rapporten
som er utarbeidet for Den norske kirken, kommer sent, men den er unik i den
forstand at den skiller seg ut ved å være svært grundig og omfattende,
konstaterer TF-dekanen.
Kurset
Kirkelige praksiser, jøder og jødedom som lanseres
på TF-fakultetet i januar, er ifølge kursbeskrivelsen et svar på anbefalingene
i denne rapporten.
Kursemnet
gir 10 studiepoeng og krever fullført bachelor eller tilsvarende utdanning som
er relevant for emnet, samt to års relevant yrkeserfaring. Kurset skal dessuten
gjøre deltakerne i stand til å undervise i temaer knyttet til jøder, jødedom og
kirkelige praksiser.
Fra
fakultetsadministrasjonen får vi vite at alle de seksten plassene på kurset er
fylt opp, og at prester fra ni av landets elleve bispedømmer er representert.
Dekan Anders
Runesson skulle helst sett at denne typen kurs også inngikk i den ordinære
presteutdanningen. Dette ville kunne legitimeres både historisk og etisk, mener
han.
–
Kristendommen har et enormt ansvar for jødeforfølgelsene som har pågått siden
kristendommen ble formet som en ikke-jødisk religion for 1800-år siden, og for
dannelsen av stereotypiene om jødedommen, med holocaust som det absolutte
klimaks, påpeker han og presiserer:
– Den
kristne antijødiske forkynnelsen kan ikke forklare holocaust, men holocaust kan
ikke forklares uten kirken.
Kirkens
rolle som kulturbyggende institusjon, kan ikke undervurderes, mener Runesson.
– Måten
kirken har snakket om jødene og jødedommen på har satt seg, ikke bare i kirken,
men også i den sekulære kulturen, poengterer han.
En lys løsning mot en mørk bakgrunn
Antijødiske
stereotypier preger ifølge dekanen ikke bare måten vi snakker om jøder på i
samfunnet. De inngår også i mange prekener.
– Den
jødiskfiendtlige kulturen kommer til uttrykk, ofte helt ubevisst, i norske
kirker hver eneste søndag, konstaterer TF-dekanen.
Han trekker
fram noen eksempler, som at kristendommen gjerne omtales som en lys løsning mot
en mørk jødisk bakgrunn, og at ordet fariseer oppfattes som synonym til
ord som hykler og forræder.
Det eksisterte
i antikken et mangfold av jødiske grupper. Runesson beskriver dem som
foreninger.
– Ut
fra det vi kjenner til om fariseerne, var de opptatt av å spre kunnskap om guds
lov også til allmuen. Man kan si at de var opptatt av å demokratisere
jødedommen og gjøre loven enklere å følge i hverdagen, opplyser han.
–
Diskusjonene fariseerne hadde med Jesus minner om diskusjonene jødene harmed
herandre den dag i dag. . Innebærer for eksempel påbudet om å holde
hviledagen hellig, at du ikke kan ta en taxi på sabbaten?
Den gode Ecclesia og den onde
Synagoga
De
antijødiske holdningene er også kommet til uttrykk i kirkekunsten. I Historisk
museum finner du det dekorerte taket i Ål stavkirke. Kirken ble revet i 1880,
men deler av taket ble bevart i museet. Motivene illustrerer kirkens historie
fra skapelsen, via Jesu liv og oppstandelse, til dommedag.
I
korsfestelsesscenen er den kristne kirken og den jødiske synagogen
personifisert som to kvinner, «Ecclesia» og «Synagoga. Ecclesia ser opp
mot Jesus med et fast blikk. Hun er verdig kledd i rød kappe og holder en kalk,
et symbol på nattverden. Synagoga ser ned mot bakken. Hun er halvnaken og
skamløs, og geitehodet hun holder henspiller til jødenes dyreofringer, og
kanskje også til en forbindelse med djevelen.
– Det
du ser her er et eksempel på en kristen pedagogikk, som du gjenfinner i
middelalderkirker i hele Europa, kommenterer Runesson.
I mange
tilfeller er framstillingene av Synagoga enda mer groteske og kontrasten til
Ecclesia enda større enn på korsfestelsesscenen fra Ål stavkirke
–
Avbildningene vitner om den fiendtlige holdningen til jødedommen som preget
middelalderen, også i land som Norge, der det praktisk talt ikke fantes jøder,
påpeker Runesson.
Det er ikke ekstremistene som er
farligst
Antisemittismen
i vår tid har en mindre ekspressiv form. Runesson understreker at de
antijødiske holdningene som kommer til uttrykk både i gudstjenester og i det
verdslige samfunnet som regel er ubevisste.
– Det
er ikke ekstremistene som er det største problemet, men vanlige, hyggelige folk
som ubevisst skriver seg inn i en lang antijødisk tradisjon, poengterer
TF-dekanen.
Han håper
det nye masterkurset vil være med på å endre den kristne pedagogikken.
– Men hvorfor kun jødedommen? Er det
ikke slik at kirken framstiller alle religioner som underlegne sammenliknet med
kristendommen.
– Kristendommens
relasjon til jødedommen trenger ikke å være det største spørsmålet for alle,
men det må være det første spørsmålet, svarer Runesson og utdyper:
–
Kristendommen vokste ut av jødedommen og den vokste fram sammen med jødedommen.
Kan du ikke forstå din relasjon til den religionen som står deg nærmest
historisk og religiøst på en konstruktiv måte, hvordan skal du kan kunne forstå
de andre religionene, undrer han.
Misjonsbefalingen handlet ikke om
jødene
– Men
hva med misjonsbefalingen om å gå ut og gjøre folkeslag til Jesu disipler og
døpe dem i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.
– Dette er ikke en misjonsbefaling rettet mot jødene, poengterer Runesson, som
har forsket mye på Matheusevangeliet.
– Befalingen
ble gitt til en liten gruppe mennesker i en spesiell historisk situasjon.
Befalingen var å gå ut den da kjente verden, uten våpen, for å undervise
om budene, det vil si den jødiske loven, på den måten Jesus tolket den.
Misjonsbefalingen var ikke rettet mot jøder. Dem var rettet mot andre
folkegrupper, forklarer han.
– Og
dessuten, når det handler om relasjonen mellom kristne og jøder idag, hvorfor
skal jeg ikke kunne være kristen uten å snakke ned andre? Kan ikke Jesus gi
mening i seg selv? spør Runesson.
– Vi kan ikke holde jøder utenfor
Israel ansvarlige
Arbeidet med
rapporten «Den norske kirke i møte med jødedom og jøder» startet opp før Hamas'
angrep på Israel 7. oktober 2023.
Den sterkt
økende antisemittismen i Norge og over hele verden etter det påfølgende
krigsutbruddet, gjør denne rapporten ekstra viktig, mener Runesson.
– Vi kan
ikke holde jøder utenfor Israel ansvarlige for det den israelske regjeringen
gjør. Alle land har et ansvar for å ta vare på sine jødiske minoriteter på
samme måte som landene har ansvar for å beskytte andre minoriteter, poengterer
han og legger til:
– Et
bærekraftig samfunn forutsetter respekt for ulikheter. Det finnes ingen annen
løsning enn å respektere at vi utgjør en mosaikk. Gjør vi det, vil vi tydelig
kunne se godene ved et mangereligiøst samfunn og fordelene det gir også for
majoriteten.
– Vi mangler kompetanse
–
Utredningen kom på et viktig tidspunkt, og kirken tar den på alvor, slår
TF-dekanen fast.
Han har fått
flere forespørsler om å holde foredrag om kirkelige praksiser, jøder og
jødedom. I januar skal han blant annet holde et foredrag for proster og biskop
i Hamar bispedømme.
At det
foreløpig ikke er aktuelt å tilby et kurs om dette i den ordinære
presteutdanningen, er et spørsmål om ressurser, erkjenner Runesson.
Fakultetet
har slik han beskriver det, stor kompetanse om islam og kristendom, og
fakultetet er internasjonalt anerkjent for sin kompetanse om religionsmøter.
Men fakultetet mangler ekspertise på jødedommen og dens relasjon til
kristendommen og de andre religionene.
Fakultetet
kom et stykke på vei da Gunnar Haaland, professor i jødiske studier ved
OsloMet, i 2023 ble ansatt i en 20 prosent stilling som professor 2. ved UiO.
Men dette er ikke tilstrekkelig, ifølge Runesson.
I tillegg
til at Haaland skal ha hovedansvaret for kurset «Kirkelige praksiser, jøder og
jødedom» som starter opp i januar, er han ansvarlig for den
universitetsakademiske delen av kurset Jødiske veivisere.
Dette kurset
ble trukket fram som et viktig tiltak i regjeringens handlingsplan mot
antisemittisme 2025-2030 som ble presentert i november.
I 2023
besluttet fakultetet derfor å opprette en heltidsstilling i Den hebraiske
bibelen (Det gamle testamentet) og dets persepsjon i jødisk historie og
tradisjon, og i mellomreligiøse og flerkulturelle kontekster.
Men
stillingen som ble utlyst i vår, må settes på vent på grunn av regjeringens
budsjettkutt.
– Krefter
ved fakultetet har i over 70 år arbeidet for å utvide fakultetets kompetanse om
jødedommen. Nå var vi så nær, sukker dekanen.
– Da
handlingsplanen mot antisemittisme ble lagt fram, poengterte statsminister
Jonas Gahr Støre betydningen av forskning og utdanning. Regjeringen har store
ambisjoner, men hvor blir det av ressursene? undrer han.
En beskrivelse jødene selv kan kjenne
seg igjen i
Skal man
komme antisemittismen til livs, trengs det forskning og utdanning ikke bare på
antisemittisme og holocaust. Forskere må også se på jødedommen fra en
konstruktiv synsvinkel, mener Runesson.
– Vi
behøver en forståelse av jødedommen på jødenes egne vilkår, ikke på de kristnes
vilkår, understreker han.
Slik de
kristne historisk sett har undervist om jødedommen, er alt blitt veldig feil,
mener Runesson.
– Vi må
beskrive jøder og jødedom på en måte som jødene selv kan kjenne seg igjen i,
sier han.
Les mer:
Den norske kirke i møte med jødedom
og jøder. En utredning fra et utvalg oppnevnt av Bispemøtet og Mellomkirkelig
råd for Den norske kirke