Bekymret for forkursene: - Viser en svakhet i styringsmodellen

Anders Ulstein leder Fellessekretariatet for de alternative opptaksveiene for ingeniørutdanningen i Norge. Han er bekymret for kapasiteten til forkursene for ingeniører i Norge.

Høyskolen i Østfold besluttet 14. november i år å legge ned sitt forkurs. Ulstein frykter at den økonomiske situasjonen kan gå ut over andre program. 

- Forkurset er et nasjonalt tiltak, som skal svare på en nasjonal utfordring. Vi skal sikre at Norge har nok arbeidstakere innenfor ingeniørfeltet. Det er en bekymring for hele landet. Når vi kvalifiserer cirka 880 kandidater gjennom et år, så har det ganske stor betydning, slår Ulstein fast.

Forkurs tilbys ved en rekke institusjoner for studenter som mangler generell studiekompetanse eller realfag fra videregående skole, og som trenger dette for å komme inn på ingeniørstudier.

- En svakhet i styringsmodellen

I sammenheng med nedleggelsen i Østfold, besluttet han også å varsle Kunnskapsdepartementet. Der beskriver han muligheten for at også andre av de ti UH-institusjonene i Norge som tilbyr forkurset nå vurderer å redusere eller kanskje avvikle tilbudet som følge av de økonomiske innstramningene. 

- Dette viser en svakhet i styringsmodellen. Fordi det er klart at Kunnskapsdepartementet har behov for å sikre at det kommer nok kandidater til en kompetanse som Norge har sårt behov for. Samtidig blir institusjonene bedt om å få økonomien i balanse og da er det noe som må kuttes. I dette tilfellet går det utover forkursene, sier han.

Universiteter og høyskoler kjører egne løp

Han sier at ettersom det er sterk autonomi i hvordan de ulike institusjonene håndterer dette, kjøres det også nå separate løp.

- Det er ingen som sitter og ser på den totale kapasiteten i Norge når noen beslutter å legge ned et program, eller skalere det ned. Samtidig så tror jeg at det bare vil bli mer behov for alternative opptaksveier for ingeniørutdanningen, sier Ulstein.

Han peker blant annet på stor etterspørsel etter ingeniører og en elevmasse der færre velger R-matte og studiespesialisering. Dermed vil man trenge andre veier.

Han sier at han har hørt tilbake fra Kunnskapsdepartementet.

- Det var vel ganske som ventet. De poengterte at de selvsagt ikke kunne gripe inn direkte og det er forståelig, samtidig så skulle de ta med seg innspillene. Jeg håper det vil være mulig for dem å gi noen styringssignaler om viktigheten her. 

Gjennomstrømmingen har blitt dårligere

Han sier det er forståelig at en institusjon som HiØ velger som de gjør. For deres del forsvinner mange av de som kvalifiserer seg gjennom forkurset for å ta en ingeniørutdanning et annet sted. For eksempel til NTNU. 

- Dermed begynner de å lure på om det er en god investering at de skal skaffe kandidater for andre universitet. På den andre siden så er dette et tap for regionen, nå vil ikke de ha et slikt tilbud. Forkurset benyttes også av litt eldre folk som vil omskolere seg og som trenger et tilbud i nærheten, sier han.

Han sier også at det ikke er til å stikke under en stol at stryprosentene har vært høye med forkursene.

- Gjennomstrømmingen har blitt litt svakere. Den gjennomsnittlige strykprosenten i 2023 var på 38 prosent. Den var noe høyere ved HiØ. Det går også utover institusjonenes egen kost-nytte-vurdering, sier han.

Han legger til at strykprosenten ved forkurserne er høy, men at det ikke er ekstraordinært. Blant annet har mattefag jevnt over høye strykprosenter. Når tendensen likevel er i retning av mindre gjennomføring er det behov for å se nærmere på fagene. 

Skal se på forkurset systematisk

Nå har Universitets- og høgskolerådets fagstrategiske enhet for matematikk, naturvitenskap og teknologi satt ned et utvalg for å se på utdanningene, Ulstein er blant dem som sitter der. Der mener han det er naturlig å ta opp hvordan forkursene kan få en mer forutsigbar finansiering. 

Ulstein mistenker dessuten at forkurset på noen områder kan ha blitt et smalere nåløye enn den tilsvarende videregående opplæringen som forkurset er ment å være et alternativ til. Det sier han ikke var hensikten.

- Det vil være uheldig om det kommer mer nedskalering i kapasiteten ved forkursene samtidig som vår oppdragsgiver har satt i gang en evaluering av tilbudet. Målet med brevet til KD var å uttrykke en bekymring for dette framover, sier han.

Blitt noe mindre fleksible ved NTNU

Universitetslektor Egil Grøndal Krystad er rådsleder for forkursprogrammene ved NTNU. De siste årene har de måtte gjøre enkelte kutt. Det har ikke blitt noen færre studieplasser, men de har måtte gjort noen endringer.

- Vi har tidligere hatt egne ettårige studieplasser for studenter med generell studiekompetanse, der de fikk samlet opp undervisningsdagene på tre dager i uka. Det gjorde at de hadde mulighet til å for eksempel ha en deltidsjobb de andre dagene. Nå vil de måtte følge samme løp som andre og de vil ha mer spredt undervisning. Det er nok det jeg ser på som mest uheldig for studentens del, sier Krystad.

- Planlegger ikke andre endringer

Institutt for matematiske fag leverer utdanningen og må sånn sett også ta kostnadene. Når det nå har vært behov for å spare var det midlertidig ansatte som var tilknyttet utdanningen som ble kuttet.

Nå har det da til gjengjeld blitt flere plasser på den halvårige forkurs-utdanningen.

- Den ettårige utdanningen, som har flest studieplasser har også hatt størst pågang. Den halvårige har vært mindre populær, så det er ikke garantert at vi vil få fylt opp alle plassene der, sier Krystad.

Han sier forkurset ellers vil fortsette mer eller mindre som før for deres del.

- Vi planlegger ikke noen andre større endringer, slår han fast.