IV-fakultetet vil ikke ha strømming av forelesninger lenger, studentene vil ha opptak

«Fra studiestart høsten 2022 har Fakultet for ingeniørvitenskap en klar forventning om at undervisningen primært gjennomføres fysisk på campus. Studentene skal primært være til stede i forelesningssalen, eller i klasserom/ verksted. Hovedregelen er at vi ikke skal strømme undervisningen», det står i et notat til Instituttene ved Fakultet for ingeniørvitenskap signert dekan Olav Bolland.

Tiltaket begrunnes i dårlig oppmøte på forelesninger selv etter universitetet har gått over i en normalfase etter pandemien. Det er bekymring for at det går utover både det faglige opplegget, studentenes læringsutbytte og det studentsosiale

- Vi har ikke hatt en opptelling, men det er åpenbart at det har vært få studenter til stede, betydelig færre enn vanlig, forteller Bolland til Universitetsavisa.

- Studentene sitter mer hjemme og det er grunn til å være bekymret. Samtidig som det er få folk i forelesningene kan vi se på statistikken over hvor mye strømmede forelesninger og opptak av forelesninger sees på. De tallene viser at de sees på i for liten grad. Det totale bildet gjør oss da bekymret for læringsutbyttet, fortsetter han.

Han sier det er viktig å få studentene tilbake på campus.

- Det er også viktig å få tilbake den læringa mellom studenter også. Om man blir hjemme mister man den delen av prosessen. Så er det også viktig med det sosiale, der ser vi at flere har slitt under korona. Derfor vil vi gjøre det mindre lett å oppholde seg utenfor campus, forklarer Bolland.

Bekymret for at det går utover opptak

Fakultetstillitsvalgt for studentene ved IV-fakultetet Andreas Knudsen Sund er enig i at det er et problem at mange av studentene velger å bli hjemme og at det er god grunn til å være bekymret for både det faglige og sosiale.

- Det er nok delvis en vanesak etter korona og det er viktig at man setter fokus på det. Strømming senker terskelen for å bli hjemme selv om man egentlig hadde fått mest ut av å være på campus. Jeg tror de fleste studenter har forståelse for valget om å ikke strømme like mye som man gjør i dag, sier Sund.

Det han derimot er bekymret for er at dette skal gå utover opptak av forelesninger.

- Skrivet som er sendt ut av fakultetet sier ikke noe om opptak av forelesninger, men jeg tror noen faglærere kan tolke det som det. Jeg er redd noen kan komme og slå i bordet med dette når man ber om opptak av forelesninger, sier Sund.

Han sier det er en viktig sak for studentene.

- Som tillitsvalgt er opptak av forelesninger den saken vi får flest henvendelser om nå. Dette er noe studentene ønsker seg. De ønsker å gå tilbake og kunne få ting repetert. Så er det også viktig for tilrettelegging, sier han.

Opptak gir bedre tilrettelegging

Han sier han har opplevd at en medstudent droppet forelesninger ettersom dårlig syn gjorde at han ikke fikk med seg det som skjedde på tavla. Der kunne han for eksempel hatt godt av å kunne stoppe opptak og zoome inn. For de med dårlig hørsel kan man tekste. Han sier også at for eksmpel noen på autismespektrumet kan synes det er ubehagelig å være omgitt med så mange mennesker.

- Det kan finnes mange ulike grunner. Selv har jeg ADD og mister lett konsentrasjonen, det problemet er det mange andre som har også. Da er det en fordel å kunne stoppe opp når man faller ut, sier Sund.

- Får man ikke det samme problemet som ved strømming, at folk heller blir hjemme?

- Der vi har sett det bli brukt tidligere så møter de fleste fortsatt opp. Opptaket blir et supplement, der strømming oppfattes som en erstatning. Det er veldig mye du ikke kan få fra et opptak også, som å møte medstudentene dine. Men om noen skulle bestemme seg for at de heller vil se et opptak er det også greit, så lenge man ikke faller av fra studiene. Man må akseptere at studentene har ulike måter å lære på, sier Sund.

- Fungerer ikke godt for flertallet å sitte andre steder

Han presiserer at det hovedsakelig er såkalte tradisjonelle forelesninger han mener burde tas opp. Om man har andre læringsformer som er dårligere egnet er det ikke sikkert det er hensiktsmessig. Han sier det er bra at det satses på andre metoder, men at det fortsatt er mye vanlige forelesninger.

- Jeg tror ikke vi burde ha noe regel eller krav om det, det er ikke sånn universitetet funker. Det vi ønsker er at faglærere skal forstå at det er noe som er viktig for studenter, sier han.

Bolland sier at han tror videoer har en viktig plass i framtidens undervisning, men har ikke helt tro på hele forelesninger i videoformat.

- Jeg ser for meg mer tematisk avgrensede opptak. Man snakker i en fem til ti minutter om vanskelige tema i et fag. Jeg tror det vil være mindre av fulle to timers forelesninger. Vi har allerede en del faglærere som lager bra videoinnhold til studentene, sier han.

- Hva med å tilpasse for de som av ulike grunner ikke får dratt på fysiske forelesninger?

- Vi vet at det er noen studenter som ønsker å sitte andre steder. Det kan fungere godt for noen, men det fungerer ikke godt for flertallet. Vi må se helheten i studentmassen og gjøre det som er best for de fleste, sier Bolland.