Foreslår at fremmedspråk blir obligatorisk i flere utdanninger

- Jeg ønsker at vi begynner å se på språkkunnskaper som ferdigheter, og tilby kurs deretter, sier Christiansen, som har en doktorgrad i spansk språkvitenskap og jobber som spansklærer på Charlottenlund videregående skole.

Hun har fulgt debatten om manglende interesse for fremmedspråk og mener den delvis er feilaktig og i hvert fall mangelfull. Hennes utgangspunkt er at i stedet for å slå fast at «sånn er det», bør vi finne ut hvorfor og hva som eventuelt kan gjøres.

- Ting er i voldsom endring i akademia, og jeg tror det er viktig å stoppe opp litt og se seg tilbake før man haster videre. Hva vil vi med språkfagene? Hva trengs i samfunnet i dag? Har ikke akademia noen gode svar på disse spørsmålene, blir det vanskelig for oss å anbefale språkstudier til elevene våre.

Avviser at det står så dårlig til med fransk, tysk og spansk

- Språkfag bør tilbys i flere formater

På Charlottenlund videregående skole er det flere ganger så mange elever som tar spansk som de andre språkene. På landsbasis ser vi at spansk er størst, tysk kommer rett bak og en god del færre tar fransk, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet.

Christiansen peker på at rundt 20 prosent av alle norske skolelever har hatt fem år med tysk, det utgjør cirka 10.000 i året. Av disse ender under én promille opp med å ta master i tysk.

- Her er det neppe noen sammenheng slik medieoppslagene i det siste viser. Tallene fra høyere utdanning ville antakelig ikke sett annerledes ut om det ble for eksempel 12.000 elever som gikk ut med tysk.

Spansklæreren tror at problemet med rekruttering til språkfagene ligger begge steder, både i høyere utdanning og i grunnutdanninga.

- Hvis universitetsledelsen er opptatt av å rekruttere studenter til språkfagene, så må de sørge for at det tilbys i flere formater.

Fallende interesse for fremmespråk blant studenter

- Bør tilbys som ferdighetsfag

I dag kan studenter, ifølge Christiansen, nesten utelukkende studere fremmedspråk som et filologisk orientert språkfag. Det er ikke så attraktivt for folk som studerer til å bli for eksempel sosionom, ingeniør eller økonom. Få ønsker å sette av et helt år til et språkfag som også inneholder store mengder litteratur- og kulturundervisning. Selv om det er mulig å ta enkeltemner innenfor språkfagene, er det få som gjør det. Og som UA har omtalt: Det gir ingen økonomisk uttelling for universitetene å tilby språkfag som en del av utdanninga.

- Språkfagene presenteres fortsatt stort sett kun som kulturfag, ikke som ferdighetsfag. Den dagen språkfagene tilbys som ferdighetsfag, vil med all sannsynlighet mange flere søke seg til dem.

Det er dit man er på vei i skolen i kjølvannet av skolereformen Fagfornyelsen påpeker Ane Christiansen, og mener høyere utdanning bør følge etter.

- Selv elsker jeg litteratur, men jeg tror vi må begynne å tenke at interessen for målspråklandenes kultur kan komme i kjølvannet av at man lærer seg språkferdigheten, ikke på forhånd eller samtidig.

Hun forteller at motivasjonen hennes for å studere spansk først og fremst var å bli kjent med nye folk, lese spanskspråklig litteratur og forstå spanskspråklige sanger. Å beherske språket godt nok til å bli tatt på alvor og snakke om hva hun vil. Samtidig tenkte hun at hun vil jobbe med undervisning, noe som gjorde språk til et trygt valg.

Samtidig er hun klar over at dette ikke er det vanligste utgangspunktet for å studere språk.

- NTNU er jo et universitet med store internasjonale ambisjoner, både når det gjelder forskning og undervisning. Studenter kommer hit og reiser ut. Alt dette burde ligge til rette for ei skikkelig satsing på språkfag. Det er språk som er nøkkelen til å forstå andre kulturer.

LES OGSÅ: Vil at svensk og dansk fortsatt skal være sidestilt med norsk

Obligatoriske valgfag

Christiansens forslag er å integrere fremmedspråk i mye større grad i mange av utdanningene.

- Rett og slett gjøre det obligatorisk å kunne et språk i tillegg til norsk og engelsk. Mange har hatt et fremmedspråk på videregående i tillegg til engelsk, men når man er ferdig med skolen, er det få steder denne språkkompetansen blir etterspurt, med mindre de skal bli språklærer.

Slik spansklæreren forstår det, handler det mye om hvordan man ser på språkstudier. Kanskje burde universitetene i større grad samarbeide og sammenlikne seg med dem som underviser i norsk for utenlandske studenter?

- Kanskje kan de ulike studiene i for eksempel økonomi, litteraturvitenskap, historie, helsevitenskap – egentlig hva som helst – ha et grundig språkkurs som en del av studiet? Det fins 406 studieprogram på NTNU. Hvis de ikke finner plass til fremmedspråk andre steder enn i selve fremmedspråkstudiene, så er jo det trist.

Hun peker på at det er muligheter for å kombinere språkfag med andre fag i dag også, men det er ikke noe som ligger oppe i dagen. Det er heller ikke noe det oppmuntres altfor mye til.

- Kanskje bør universitetet følge etter Fagfornyelsen i skolen og tilby egne språkferdighetskurs på et skikkelig nivå? Å virkelig kunne et språk, det bør gi skikkelig prestisje. Dessuten må man opp på et høyt nivå for å bli funksjonell språkbruker.

- Må jobbe mye med språkferdighetene

Christiansens resonnement er knyttet til at folk kommer til Norge for å kunne fungere i hverdag og yrkesliv, ikke for å kunne lese Henrik Ibsen på originalspråket.

- Hvis vi kun ser innover og tenker på egen kulturell berikelse, blir det i hvert fall vanskelig å reklamere for seg selv utad. Dessuten vil vel folk i større grad plukke opp diverse kulturelle uttrykk når språkferdighetene er på plass.

Ifølge Christiansen havner dagens studier på mange måter mellom alle stoler: Studentene kommer til språkstudiene med svake forkunnskaper, og må derfor jobbe med ferdighetene sine. Samtidig skal de ha undervisning og eksamener i språkteori, litteratur og kultur. Her kommer de til kort siden de faktisk må jobbe så mye med språkferdighetene underveis.

Det er ikke filologer (personer som har utdanning innen språk og litteratur, journ.anm), men for en stor del samfunnsvitere, journalister og økonomer som uttaler seg om for eksempel samfunnsvitenskapelige temaer fra den spanskspråklige verden, poengterer hun.

- De som jobber med for eksempel Latin-Amerika, kan i regelen spansk, men de er ikke spanskfilologer. For dem er språket et arbeidsverktøy.

- Derfor tror jeg at det vil bli økt interesse for verden rundt, både politisk og kulturelt, hvis universitetene tilbyr språk som en del av flere studier. Med de stadig mer ferdigsnekrede utdanningene, som lektorutdanninga er, forsvinner også litt av de ulike fagenes egenart. Jeg tror ikke det er så mange i dag som studerer språk, som ser på seg selv som filologer.

NHH var først ute med spansk

Spansklærer Christiansen har sansen for hvordan Norges Handelshøyskole har gjort det. Det er en stor og prestisjetung organisasjon hvor språkfag er viktig. De har ansvaret for den offentlige translatøreksamenen, og kandidater derfra er å finne som ambassadører rundt i hele verden.

- De har fra starten av satset tungt på språkfag som ferdighetsfag og ikke som filologisk studium. Det var NHH som startet med spanskundervisning i høyere utdanning i Norge. Spansk ble et fag i Norge fordi de måtte kommunisere med klippfiskforhandlerne i Spania, ikke fordi det var så mange som ville lese Don Quijote.

Faktisk ble de første spansklærerne titulert som «ingeniør» og «kjøbmann». De underviste folk som jobbet i handelsnæringa, og altså særlig med salg av klippfisk til Spania og seinere Latin-Amerika.

- Rundt i hele verden kan man treffe kandidater fra NHH i diverse internasjonale stillinger. Jeg antar at høyskolen ser på språkkunnskaper som en ferdighet, og dermed språkfagene som ferdighetsfag. Jeg tror det er noe av nøkkelen til den suksessen de har.

Mer aktuelt i skolen

Språkfag bør betraktes på samme måte som matematikk, foreslår hun. Det blir sett på som et ferdighetsfag, og er en obligatorisk del av en rekke utdanninger. Det er mulig å studere matematikk som disiplin, men det er noe de færreste gjør.

- Dersom språkfagene kommer inn som et mer tilgjengelig valgfag i flere utdanninger, så vil det bli mer aktuelt å velge fordypning i språk også i den videregående skole. I dag etterspørres ikke fremmedspråk i arbeidslivet andre plasser enn i skolen, og det har alle – ikke minst utdanningsinstitusjonene – sin del av ansvaret for, mener Ane Christiansen, spansklærer ved Charlottenlund videregående skole.