Karantene for studenter koster NTNU 5 millioner

De internasjonale studentene fordeler seg over de ulike campusene, med flertallet i Trondheim. De er også fordelt over ulike studier, med rundt 300 på internasjonale masterprogrammer, som går over to år, mens de resterende er Erasmus-studenter fordelt utover alle studieprogram og emner ved NTNUs fakulteter. Majoriteten av studentene har allerede reist til studiestedet sitt og avlagt karanteneperioden. Flere kommer også i løpet av januar og februar.

Som tidligere meldt er det NTNU som har tatt regningen for studentenes karantaneopphold, dette er estimert å få en kostnad på fem millioner kroner for universitetet. NTNU har også koordinert med myndigheter i fylkeskommunen og kommunen. Ingen liten jobb, forteller leder ved Internasjonal seksjon, Anja Linge Valberg.

- Internasjonal seksjon har hatt mye merarbeid knyttet til karantenehotellordningen. Likevel har alt merarbeidet fått resultat: Vi er svært glade for igjen å kunne ta imot internasjonale studenter ved NTNU. Det har vært en tydelig forventning fra Kunnskapsdepartementet at utdanningsinstitusjonene i Norge skulle gjennomføre internasjonal studentmobilitet innenfor gjeldende smittevernregler, sier hun.

Tett oppfølging av nykommerne

Internasjonal seksjon arrangerte digitalt velkomst- og mottaksprogram for de internasjonale studentene i uke 1. Valberg forteller at de har også fulgt opp studentene underveis i karanteneavviklingen med NTNUs digitale karantenekalender: Hver dag får studentene tilsendt e-poster med humor, tips og ressurser som skal hjelpe til å holde motet oppe under karantene. E-postene skal også gi en kort introduksjon til de ulike delene av norsk kultur, slik som matvaner, friluftsliv og sosiale særegenheter.

I tillegg driver de fortsatt den digitale kaféen som Universitetsavisa tidligere har omtalt. Den ble startet opp i desember som et tilbud for de som ikke fikk reist hjem i jula.

Valberg mener at de har hatt et godt samarbeid med både fylkeskommunen og kommunene i sammenheng med innreisene. Selv om innreisekarantene har vært et viktig tema både i kommunene og nasjonalt, mener hun at dette ikke har vært et stort bekymringsmoment.

- Det er ikke vårt inntrykk at internasjonale studenter har vært årsak til bekymring for kommunene, nettopp fordi kommunene har hatt god oversikt over studentene og har kunnet planlegge for dette.

Studenter i annen situasjon enn arbeidsinnvandrere

Kommuneoverlege i Trondheim, Tove Røsstad, sier at det er klart at når så mange skal komme på en gang, er det nødvendig at det håndteres riktig. Om det ikke ble det, så kunne det medført en fare for økning i smittespredning. Det har nasjonalt vært stor bekymring knyttet til importsmitte via arbeidsinnvandrere. Ifølge Røsstad, er ikke de samme bekymringene rådende når det kommer til internasjonale studenter.

- En utfordring knyttet til arbeidsinnvandring har vært at mange av dem bor fast i Norge, samtidig som de gjerne har familie i et annet land. De reiser da gjerne mye frem og tilbake. På hjemreise tar de da ofte karantenen sin i boenheter der flere deler felles fasiliteter som f.eks oppholdsrom eller kjøkken.

I tilfeller der man reiser til Norge i sammenheng med et spesifikt arbeidsoppdrag, men uten at man har fast opphold her, er arbeidsgiver pliktig å tilby karantenemuligheter og dekke utgiftene til dette, forteller Røsstad. Dette er på sett og vis sammenlignbart med utenlandsstudentene som kommer til utveksling ved NTNU, der det er universitetet sørger for karantenested og dekker utgiftene til slikt opphold. Røsstad forteller at de ikke har fått beskjed om noen problemer eller karantenebrudd knyttet til NTNU-studentene.

- Da kan det heller oppstå problemer med studenter som allerede bor i Trondheim og kommer hjem fra et utenlandsopphold. Disse må selv dekke egenandelen for opphold i karantenehotell, og vi har enkelte eksempler på at de heller tar karantenen i sin studentleilighet som jo oftest er en del av et studentkollektiv. Dette har forekommet, men det har til nå ikke vært et utbredt problem, sier Røsstad. Men vi vil helt klart understreke at et studentkollektiv ikke er et egnet karantenested da vi ser at risikoen for smittespredning i studentkollektivene er stor.

Ikke mulig å gjennomføre et helt masterløp fra utlandet

Eilif Pedersen, professor og leder for masterprogrammene ved Institutt for marin teknikk, forteller at det er helt nødvendig for dem at internasjonale studenter har mulighet for å komme til Trondheim. Hans fagmiljø er svært internasjonalt orientert og har derfor flere studenter som kommer fra andre land.

- Innen marin teknikk er alle de store aktørene og studentenes fremtidige arbeidsgivere internasjonale. Der andre ingeniørfelt gjerne jobber mer opp mot nasjonale aktører er vår næring sterkt internasjonalt orienterte og vi rekrutterer derfor også mange internasjonale studenter, forteller Pedersen.

Det siste semesteret har mange vært nødt til å følge hele undervisningen digitalt, fordi det ikke har vært mulig å reise til Norge. Det har vært utfordrende og Pedersen tror ikke det hadde vært gjennomførbart å skulle følge hele masterløpet heldigitalt.

- Muligheten for å redusere det fysiske har vært der, men så er det så mange aktiviteter der samhandling er viktig. Prosjektarbeid og eksperimentelt arbeid i laboratorier, aktive læringsformer, blir ikke lenger så veldig aktive. Læring gjennom interaksjon mellom studenter og fagfolk blir også vanskeligere og effekten redusert.

Pedersen sier de nå ser frem til å kunne tilby mer fysisk læring. Både for de ansattes og for studentenes del.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.