Høsten er her og august har passert oss som en virvelvind. Vi har fylt dagene med mottak av nye studenter, møter, planlegging, introduksjonsforelesninger og timeplanlegging for neste vår. Koronapandemien henger over oss som en joker, men heldigvis har reiserestriksjonene blitt opphevet for flere land. Nå kan vi endelig begynne å planlegge for studentutveksling igjen.
Fakta
Ann-Kristin Tveten
Ann-Kristin Tveten er en av UAs seks gjesteskribenter.
Utdanning: Bioingeniør i Ålesund, MSc Bioteknologi, NTNU og PhD i mikrobiologi fra NVH/NMBU.
Nåværende jobb: Førsteamanuensis ved Institutt for biologiske fag (IBA) og altmuligdame.
Roller i UH-sektoren: Har vært tillitsvalgt for NITO, både lokalt og sentralt for NITO universitet og høgskoler og forhandlingsutvalg.
Har hatt administrative roller som FoU-koordinator for gamle Høgskolen i Ålesund og nestleder for forskning ved IBA. Er programleder for bachelorprogram i Bioteknologi og et årsstudium ved IBA.
Faglige interesser: Mikrobiologi og molekylærbiologi. Laboratorieanalyser.
Er opptatt av: Praktisk studentaktiv læring, gjerne på laboratoriet. Alternative vurderingsformer.
Internasjonalisering er et av de store satsningsområdene i høyere utdanning, og hvert år oppfordrer vi studenter til å gjennomføre deler av studieløpet ved et universitet i et annet land. Internasjonalisering er en felles nasjonalsatsning som har fått mye oppmerksomhet, men i alt mylderet av avisoppslag og fine ord, er det ikke nødvendigvis så mye god informasjon til den enkelte student som grubler på utenlandsstudier. Da er det godt at NTNU har noen utrolig flinke rådgivere ved internasjonal seksjon som kan svare på alle typer spørsmål om studier i utlandet.
Et minne for livet
Hvert år får jeg henvendelser fra studenter som har spørsmål om nettopp utveksling, og alle har sine tanker og ideer om det. Noen studenter har vært på utveksling i løpet av videregående skole, mens andre knapt har vært utenfor Norges grenser. Det er veldig individuelt hva som gjør en student nysgjerrig på hvordan det er å tilbringe et semester ved et annet universitet, i et annet land og i en annen kultur. Enkelte studenter ønsker utveksling til andre nordiske universitet, mens andre har ønsker om å reise langt vekk. Noen velger å søke seg til gamle universiteter med lange tradisjoner, mens andre velger å søke til universiteter som er nykommere i utdanningsverdenen. Det er mye drivkraft bak å reise på utveksling, og for de fleste blir det et minne for livet.
Så er det er mye praktisk som skal ordnes for å reise utenlands. Først må man finne et universitet som man vil reise til og undersøke om universitetet har utvekslingsavtale med NTNU. Så må man finne emner som kan erstatte emner i studieplan, søke om forhåndsgodkjenning av emner og forsøke å finne informasjon om søknadsprosessen. Studenter som er kommet hjem fra utveksling deler gledelig informasjon med yngre studenter og de som underviser deler kanskje informasjon om universiteter de kjenner til. Det er mange fargerike innspill og store drømmer som skal oppfylles. Da er det godt at Innsida har all den informasjon man trenger om studentutveksling, hvis man bare husker hva det var man skulle bruke som søkeord for å finne rett nettside. Et hint; det er ikke studentutveksling eller utveksling, men utenlandsstudier. Det krevde noen forsøk å finne ut av det.
Studentene får med seg tilleggskunnskap
Jeg tror det er viktig at vi tar et krafttak for å stimulere til studentutveksling, men det er noen byråkratiske utfordringer. NOKUT og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk har til dels motsigende informasjon når det kommer til internasjonalisering. På den ene side er internasjonalisering et viktig ledd i god utdanningskvalitet, på den andre side har de så strenge krav til utforming av læringsutbyttebeskrivelser at det gjør innpass av emner fra andre universiteter nok så utfordrende til tider. Det er forvirrende for både studenter og studieprogramledere, og da kommer fort spørsmålet om hvorfor bruke så mye tid og energi på å flytte utenlands et semester. Studentene skal oppnå en definert faglig kompetanse, men universiteter har ulik tilnærming til både teoretisk og praktisk opplæring, og bruker forskjellige virkemidler for vurdering av måloppnåelse. Læringsmiljø og kultur påvirker også hvor mye studentene lærer, både faglig og sosialt.
Jeg tror derfor at vi i mye større grad bør diskutere hva som er hensikten med at vi oppfordrer studentene til å studere ved et annet studiested. Det er viktig å se på hva det er studentene får med seg av tilleggskunnskap ved et utenlandsopphold, som gir de viktige egenskaper i arbeidslivet og nyttige perspektiver som de kan dele med andre studenter resten av studietiden.Det er viktig at vi diskuterer med studentene hva som er merverdien av studentutveksling og at utveksling er en unik og individuell opplevelse. Da er det også viktig at man tar seg tid til å diskutere forventninger med de studentene som velger et internasjonalt semester. Når det blir mye snakk om normert studietid og progresjon i studiet, så har flere av studentene som velger utveksling en forventning om at de skal komme tilbake med 30 studiepoeng til vitnemålet. Tilleggskunnskap som språk, kultur og omstilling passer ikke nødvendigvis inn på vitnemålet. Likevel er det egenskaper som de kommer til å bruk for resten av livet, også på en arbeidsplass. Så selv om det kanskje blir et emne å ta igjen når man kommer tilbake, så har man fått en verdifull erfaring, bare i en annen valuta enn studiepoeng.
Så til alle som tenker at det hadde vært digg å prøve noe annet et semester. Søk opp utenlandsstudier på innsida, snakk med andre studenter som har vært på utveksling, snakk med en studierådgiver eller en studieprogramleder. Hopp i det – husk at søknadsfristen for utveksling våren 2022 kommer tidlig i september.
