Batteriproduksjon – et nytt norsk industrieventyr?

Etterspørselen etter batteri kommer sannsynligvis til å bli stor fremover og batteriproduksjon kan gi enorme eksportverdier og stor sysselsetting.

Det er lansert fire såkalte giga batterifabrikker i Norge innen 2025. En giga batterifabrikk produserer 30-40 gigawattimer med batterier årlig. Men dagens priser og dollarkurs tilsvarer dette en omsetning på cirka 30 milliarder kroner årlig per fabrikk. Om vi etablerer ti slike fabrikker i Norge innen 2030 kan vi anslå at de omsetter for cirka 300 milliarder kroner årlig. Til sammenligning eksporterte Norge olje og gass for cirka 330 milliarder kroner i 2020.

Batteriproduksjon er i dag dominert av Asia, men EU legger opp til storstilte investeringer med mål om å utvikle egne batteriverdikjeder Europa. Det er flere årsaker til denne europeiske satsingen. Selvforsyning er et helt sentralt element. Det største markedet internasjonalt i dag er batterier til bilindustrien, men batterier til maritim sektor, til kraftnettet, og til lagring av fornybar energi er også betydelig. Norge har store interesser i å utvikle løsninger og teknologi som er tilpasset våre behov.

Fremtredende aktører i Norge arbeider nå for at Norge skal bli en viktig aktør i utviklingen av en grønn europeisk batteriindustri. NTNU er med på laget og har tro på landet kan lykkes i kappløpet. Da må noen viktige forutsetninger innfris.

Det må utvikles konkurransedyktige betingelser for investeringer i batteriproduksjon i Norge. Vi trenger en aktiv industripolitikk som gir gode rammebetingelser for å investere langsiktig i utviklingen av næringen.

Norge har flere fortrinn og mulighet for å levere på krav til bærekraft, kvalitet og feilfri produksjon Tilgang til fornybar kraft, en høykompetent arbeidsstyrke og tett samarbeid mellom ledende industri og utdannings- og forskningsmiljøer, gjør Norge godt posisjonert for å utvikle en høyteknologisk batteriindustri.

Mye tyder på at industrien vil vokse vesentlig raskere enn det utdannings- og forskningskapasiteten gjør. Det siste undervisningsåret har vi sett aktører innen batteriproduksjon rekruttere alle tilgjengelige relevante masterstudenter allerede før de rakk å begynne på masteroppgavene sine.

En norsk batteriindustri vil oppleve tøff global konkurranse. Dagens norske fortinn må foredles og videreutvikles. Skal vi lykkes med å etablere norsk batteriproduksjon i stor skala, må vi investere i den grunnleggende kunnskapsbyggingen som sikrer at vi kan være i front av teknologi- og produktutvikling.

NTNU har derfor satt i gang arbeidet. Vi ser at vi kan møte det samlede behovet for nye kandidater ved å utdanne opp mot 200 nye bacheloringeniører per år, 150 masteringeniører per år og utvikle EVU-tilbud til 200 eksisterende ingeniører årlig. NTNU bør årlig utdanne 30-50 doktorer med spesialisering innenfor ulike aspekt ved batteriteknologi langs hele verdikjeden.

Dette bør gjøres ved å øke antall studieplasser til utvalgte studieprogram samtidig som emneinnhold og betydelig flere master- og bacheloroppgaver dreies mot batteri-problemstillinger. Nyansettelser og eksisterende fagmiljøer må dreie sin virksomhet mot batteriområdet, og vi må raskest mulig bygge opp egnede laboratorier.

Studieplasser kan regjeringen sørge for at kommer allerede i høst. Det vil gjøre oss i stand til å satse tidlig og langsiktig. NTNU er beredt til å gjøre vår del gjennom å sette av ressurser til investeringer i infrastruktur og fagmiljøer. Men for å få til den kraftfulle satsingen som trengs, er vi avhengige både av langsiktig satsing fra myndighetene og virkemiddelapparatet, og at den fremvoksende industrien har gode rammebetingelser og sterke insentiver til å samarbeide med oss. Vi klarer ikke dette løftet alene.

Skal vi lykkes med en batterinæring må vi handle raskt, satse stort og samarbeide på tvers mellom myndigheter, næringsliv og utdannings- og forskningsmiljøer. Ved NTNU er vi klare for å bidra til et nytt industrieventyr.

Ytringen ble først publisert hos Midtnorsk Debatt.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.