Foreslår jobbgaranti for NTNU-studenter

I Oppland Arbeiderblads podcast-spesial om de mektigste personene i Gjøvik kom sjefen i Gjøvik og Omegn Boligbyggelag (GOBB), Tom Søgård, med et forslag for å friste flere til Gjøvik: Gi studentene jobbgaranti.

- Bakgrunnen er at mange i Gjøvik jobber for at det skal være en befolkningsvekst her. Da er det et poeng å øke attraktiviteten for å bosette seg i Gjøvik ved å gi folk arbeidsplasser. NTNU har mange gode studier som er relevante, så da tenker jeg det er mulighet for å gi visse jobbgarantier slik at de blir boende i studiebyen sin etter de er ferdig.

Søgård sier at forslaget for øyeblikket er på idéstadiet, og håper både NTNU, kommunen og andre bedrifter ønsker å være med å komme med innspill på hvordan det kan løses praktisk.

- Hvordan man skal utforme dette praktisk må flere komme med innspill på. Vi kan neppe tilby en garanti til alle, men jeg har fått reaksjoner på at det er et positivt og godt innspill. Jeg tror det er interesse her fra næringslivet, sier Søgård.

Ikke alltid kapasitet til å ta imot studenter

GOBB-sjefen vil selv ta dette videre i næringslaget Invekst, som han er en del av. Men Søgård tror et viktig sted å starte er at næringsliv er mer åpne for å ta inn studenter for å skrive bachelor og master.

- Veldig mange bedrifter er flinke til å si ja til studenter når de kommer og spør, mens andre er nok ikke like gode der, så det er nok noe å gå på. Det gjelder også for oss selv. Vi har måtte sagt nei til forespørsler fra studenter, rett og slett fordi vi ikke har kapasitet til det, sier han.

Søgård framholder at det også er viktig at studentene er flinke til å selge seg inn når de er i kontakt med næringslivet.

- Det handler om at vi må ha informasjon fra studenten om hva det vil innebære fra vår side. Noen ganger kommer det en litt generell e-post om hva man skal gjøre, og da vet vi ikke helt hvor mye ressurser det er vi må bruke selv. Studentene må på en måt ufarliggjøre seg hos bedrifter. Det er ikke lett å drive bedrift i 2022 når ressursene er såpass skåret til beinet, forklarer han.

Bør bli flinkere til å høre på hva studenter savner i Gjøvik

Søgård sier også at NTNU burde kanskje ta mer tak i hvordan man skal tilnærme seg næringsliv i undervisningen. Samtidig som at NTNU kan bli flinkere på å markedsføre seg overfor industri og at det ikke mangler på mulighetene i regionen.

- Det er nok mange godt bevarte hemmeligheter når det kommer til kompetansen studentene sitter med.

Han sier inntrykket han sitter igjen med er at det er for få som blir værende etter studiene sånn det er nå. Folk vil tilbake til sitt hjemområde og Gjøvik må være attraktiv som by. Det kan være ting som flere boliger og et bedre bymiljø.

- Der har nok Gjøvik har en del å gå på. Kanskje burde man bli flinkere til å høre på studentene om hva de savner ved Gjøvik, sier Søgård.

- Hadde vært luksus med jobbgaranti, sier studentleder

En som også opplever at mange av hennes medstudenter forsvinner fra byen og regionen etter endt studieløp, er stedlig leder i Gjøvik ved Studenttinget NTNU, Anna Stepan Jarstad. Hun stiller seg positiv til forslaget, selv om det kanskje ikke er helt håndfast enda, men setter pris på tilnærminger fra næringslivet til studentene.

- Absolutt, en slags jobbgaranti hadde vært en luksus. Men fra det vi har sett vil nok det bli vanskelig og jeg vet ikke helt hvor realistisk det er å få til. Når det er sagt, tror jeg absolutt det er noe studentene hadde satt pris på, mange av studentene ved NTNU i Gjøvik ser til lokale bedrifter, sier hun.

Jarstad viser til Næringslivsdagen som ble avholdt 5. oktober og sier det gjøres flere tiltak for å øke kontakten med både næringslivet og offentlige arbeidsplasser ved universitetet. Hun forteller også om et prosjekt fra kommunens side der det er noen studenter som har 20%-stillinger i bedrifter for å få en fot innenfor.

Hun synes det er mange ulike opplevelser blant studentene. Selv har hun ikke opplevd næringslivet som veldig tett på studiene, mens andre har opplevd det motsatte.

Kan være vanskelig å få tak i næringslivet

Jarstad tror det kan være flere ulike grunner til at det ikke alltid er like lett for studentene å ta kontakt med næringslivet.

- Det er noe mangel på informasjon om hvilke bedrifter som finnes. Det kan også være vanskelig bare å få kontakt med dem. Det har oppstått vansker på grunn av manglende kontaktinfo på nettsider, mens andre bedrifter bare svarer ikke på henvendelser. Så er det på den andre siden mange som er veldig på tilbudssiden, forklarer Jarstad.

Hun forteller at det går mye på jungeltelegrafen, gode opplevelser sprer seg blant studentmassen slik at de bedriftene gjerne får veldig mye henvendelser og søkere.

Hennes opplevelse er at nå forsvinner mange av studenene enten til storbyene som Oslo, eller tilbake til hjemstedet. Selv om mange har en veldig klar plan om hvor de vil ende opp, tror hun det også er mange som kan fristes til å bli i regionen om det legges til rette for det.

- Er du inne på en arbeidsplass der du opplever godt og positivt arbeidsmiljø med gode kollegaer, så er det lettere å si ja til en 100-prosentstilling. Så er det selvsagt også viktig hva som skjer i Gjøvik by utenom utvikling og aktiviteter utenom som man opplever gjennom studietiden. Men en garantert jobb etter endt studietid er noe av det viktigste, sier hun.

Viserektor sier de ønsker å beholde kompetanse i regionen

Viserektor ved NTNU i Gjøvik, Gro Kvanli Dæhlin, som også var med i OAs intervju med de mektigste personene i Gjøvik, har fått med seg innspillet. Hun sier de gjerne er med på alle løsninger som gjør at man kan beholde enda mer kompetanse i regionen.

- Vi skal først og fremst produsere gode kandidater ved NTNU, men så ønsker vi også å bidra til kompetanseheving. Når vi snakker med NHO Innlandet er de veldig klare på at akkurat det er det som trengs mest og da er det viktig å tenke på hvordan man skal holde på all kompetansen som strømmer gjennom NTNUs campus, sier hun.

Dæhlin skrev i fjor en kronikk i Oppland Arbeiderblad om kompetanse på lån, der hun tok til orde for at det er et felles ansvar blant ulike aktører å finne ut hvordan man skal holde på nettopp den kompetansen.

Hun sier det i dag er mye som baserer seg på faglige nettverk rundt ved universitetet og framhever i likhet med Jarstad at det skjer mye positivt ved NTNU. Hun sier det er mange bachelor- og masteroppgaver som i dag skrives i samarbeid med bedrifter.

- Samtidig er det nok også et potensial når det kommer til å nå ut til mange små og mellomstore bedrifter. Det står i en del nasjonale utredninger at det har mye å si hvilke kontakter man knytter i studietida for hvor man ender opp. Der må nok alle ta litt ansvar. Vi bør i større grad være tydelig på mulighetsrommet innen studier og forskning ved NTNU og markedsføre oss enda bedre på hvilke studier og kompetanse vi tilbyr, sier Gro Kvanli Dæhlin.