Snikfotograferte Øyvind Eikrem for å få noe på ham

To bilder ble tatt av Eikrem uten hans samtykke mens han deltok på et instituttmøte ved Institutt for sosialt arbeid.

I et intervju i Nidaros i november i fjor fortalte stipendiatene Anne Aasback og Malin Fævelen at de var øyenvitner til at han var innlogget som Einar Tambarskjelve på Facebook mens han var på jobb. Begge stipendiatene jobber ved Institutt for sosialt arbeid og er kolleger av Eikrem.

Anne Aasback fortalte at det var hun som så at han brukte kontoen første gang september 2019. Noen uker seinere skal Eikrem ha satt seg foran Malin Fævelen under et møte på instituttet. Overfor Nidaros sa hun at hun så at han var inne på profilen. Hun mente det ikke bare var slik at han var inne og leste profilen, men satt med den foran seg under hele møtet.

LES OGSÅ: Kolleger sier de så Øyvind Eikrem brukte omstridt Facebook-konto

LES OGSÅ: Mener NTNU ikke har gjort jobben sin som arbeidsgiver

- Kollektivt organisert overvåkning

Det de ikke fortalte i Nidaros-intervjuet, er hvilke metoder de brukte for å få dokumentasjon på den angivelige Facebook-aktiviteten:

I det skjulte tok Malin Fævelen to bilder av Eikrem bakfra med PC-en foran seg. De nærmeste månedene tok Anne Aasback og kolleger om lag 260 skjermdumper av Facebook-aktiviteten til først og fremst pseudonymene Einar Tambarskjelve og Einar Tamburi.

Noen av skjermdumpene er tatt svært seint på kvelden, andre klokka 07.00 om morgenen. Noen av dem kjenner vi igjen fra oppslaget til Filter nyheter i februar 2020. Andre er av det mer troskyldige slaget. Budskapet er gjennomgående høyreorientert.

Hovedpersonen selv, Øyvind Eikrem, reagerer slik på opplysningene om snikfotografering og hundrevis av skjermdumper:

- Denne saken taler for seg. Jeg har blitt forsikret fra meget kompetent hold at å ta slike bilder er et lovbrudd. Jeg er heller ikke kjent med at systematisk kollektivt organisert overvåkning av meningsmotstandere er slik det skal være på norske arbeidsplasser. Ledelsen ved NTNU har visst om disse forholdene i alle fall fra 2019, og har antagelig medvirket og oppmuntret dem. I et moralsk perspektiv er det frastøtende, men dessverre ikke overraskende, sier han til Universitetsavisa.

Satt bak Eikrem og knipset bilder

Like før jul informerte Aasback og Fævelen nærmeste leder om hva de hadde oppdaget. Lederen orienterte så daværende dekan Marit Reitan. Ingenting skjedde som følge av henvendelsene.

Deretter kom oppslaget til Filter nyheter 20. februar i fjor. De slo stort opp at de mente Eikrem ytret seg rasistisk ved å bruke ulike pseudonym på Facebook. Pressens faglige utvalg slo i oktober fast at avisa brøt god presseskikk. Eikrem har hele tiden nektet for at han har skrevet de omstridte kommentarene på Facebook. Khrono intervjuet i fjor høst en annen person som sier at det var hen som skrev dem.

UA har dokumentasjon på at minst fire av Eikrems kolleger ga granskerne informasjon om hans angivelige Facebook-aktivitet. Nedenfor gjengir vi i indirekte form utdrag av forklaringene til Aasback og Fævelen:

Aasback opplyser at hun og andre kolleger har hundrevis av skjermbilder. Hun skal ha vært i tvil om granskerne skal få disse skjermbildene. Hun er redd for at Øyvind Eikrem skal få vite at hun har fulgt med på ham etter at hun oppdaget aktiviteten hans på Facebook på instituttmøtet i september 2019.

Kollega Malin Fævelen er en av kollegene som tar skjermbilder. I forklaringa kommer det fram at Aasback og Fævelen hadde fulgt med på profilen Einar Tambarskjelve i to måneder. Under instituttmøtet 26. november i fjor mente hun å se at Eikrem var innlogget på Facebook som Einar Tamburi. Fævelen satt bak ham og tok to bilder av Eikrem bakfra. Ett bilde skal vise Eikrem og hans datamaskin. Det andre skal vise Eikrems arm og innholdet på skjermen. Ifølge fotografen skal bildene angivelig også vise at det er Eikrem som er logget inn, basert på tekst og profilbilde.

Bildene er overlevert advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig som gransker saken etter oppdrag fra NTNU.

- Handler om dårlig arbeidsmiljø

Øyvind Eikrem mener det foreligger holdepunkter for at NTNU var godt kjent med at det eksisterte informasjon om angivelig Facebook-bruk før Filter nyheter publiserte artikkelen i februar i fjor. Det kan leses ut av artikkelen i Nidaros.

- Mener NTNU de metodene som her kommer fram, er forsvarlig og i orden? Det er i så fall oppsiktsvekkende. Ledelsen ved NTNU har siden Resett-saken i 2018 hensynsløst angrepet meg med alle midler på vegne av andre ansatte. Nå vil de sikkert bare bortforklare dette også og servere de sedvanlige intetsigende frasene. Denne saken handler om et dårlig arbeidsmiljø på instituttet og en dypt partisk ledelse som ikke gjør det som de er forpliktet til, sier han.

LES OGSÅ: Anklager NTNU for forfølgelse

- Har faglig interesse for hatprat

Anne Aasback og Malin Fævelen har stilt som krav for å stille opp at de kan svare skriflig, at UAs spørsmål er med og at hele svaret deres blir med. Dette er et uvanlig premiss for et intervju, men for å sikre at deres versjon også kommer fram, har UA godtatt en slik framgangsmåte denne gangen.

Innledningsvis er det viktig for dem at det kommer tydelig frem at de ikke har bidratt med materialet som UA publiserer.

Spørsmål til og svar fra Anne Aasback:

- Du har over en lang periode tatt skjermdumper, hvorfor?

«Jeg ble klar over profilen da Eikrem satt aktiv på den på et instituttmøte rett foran meg. Jeg så at profilen på den ene siden ble brukt i kommunikasjon med andre ved NTNU mens den samtidig ble brukt i gruppene for å dele konspirasjonsteorier og det vi tolket som grov rasisme og oppfordringer til vold. Jeg opplevde det som svært betenkelig at en vitenskapelig ansatt på et universitet sprer slike ting på nett, og mente at NTNU som arbeidsgiver måtte ta stilling til dette. Det er Eikrems aktivitet som har pågått over en lengre periode, og lå ute og åpent tilgjengelig på ulike Facebookgrupper. Det at det tok mer enn et halvt år fra vi først varslet NTNU til vi ble innkalt til samtale med advokatfirmaet gjør jo at vi har visst om den aktive profilen lenge.»

- Du må ha brukt svært mye tid på å ta alle disse skjermdumpen, hvorfor var det viktig for deg å dokumentere Facebook-aktiviteten?

«Materialet kan selvfølgelig synes omfangsrikt, men representerer nok i større grad hans aktivitet enn tiden det har tatt å ta screenshots. Mengden gjenspeiler også i liten grad det store omfanget av hans aktivitet på disse gruppene. Eikrem hadde på det tidspunktet vi ble klar over kontoen vært svært aktiv over lang tid. Det var derfor lett å gå inn å søke i gruppene for å se hva han hadde postet også tilbake i tid. Hvordan saken har utviklet seg i etterkant på grunn av hans bortforklaringer og forsøk på å trenere og vanskeliggjøre NTNUs undersøkelser har derimot i perioder vært tidkrevende. I den grad jeg har brukt tid på det handler det også om en faglig interesse for hatprat, konspirasjonsteorier og filterbobler i sosiale media.»

- Plikt til å varsle

- Hva ønsker du skal skje med Eikrem som følge av angivelig Facebook-aktivitet?

«Det er ikke opp til meg eller Malin å mene noe om. Vi opplevde en plikt til å varsle på bakgrunn av hvordan vi tolket alvorlighetsgraden i det vi leste.»

- Facebook-aktiviteten foregår med pseudonym og er ikke koblet til NTNU på noe vis: hvorfor mente du likevel at NTNU bør foreta seg noe i saken?

«For oss fremsto ikke kontoen som et “pseudonym”. Profilen ble brukt i dialog med andre universitetsansatte, og fremsto for oss som hans ordinære Facebookprofil, i dialog om akademiske aktiviteter. Det at han var aktiv på denne kontoen i arbeidstiden og på instituttmøter, og i tillegg skrev om ting som berører direkte det han underviser om, var årsaken til at vi vurderte at hans aktiviteter ikke kan løsrives fra hans rolle ved NTNU. Vi opplevde derfor at vi hadde plikt til å varsle. I varslingsrutinene til NTNU står det presisert at en kan varsle om “brudd på etiske normer” (punkt 2.1), og det er plikt til å varsle om brudd på “profesjons- og forskningsetiske retningslinjer”. Som midlertidig ansatte opplevde vi ikke at vi var i en posisjon til å kunne ta opp dette på en annen måte enn gjennom å varsle NTNU.»

- Hvem overlot du skjermbildene til: Instituttet, fakultetet, HR ved NTNU, eller kun advokatfirmaet?

«Kun advokatfirmaet, etter forespørsel fra NTNU-ledelsen om å bidra med det vi kunne for å belyse saken. Jeg har nå også fått bekreftet fra advokat Marianne Kartum som leder den pågående undersøkelsen at disse skjermbildene ikke er overlatt til andre enn Eikrem selv. Hvordan Universitetsavisa har fått tak i dem via anonyme kilder i NTNU som har lekket opplysninger stiller jeg meg derfor noe undrende til.»

- Rådførte meg med ekstern jurist

Spørsmål til og svar fra Malin Fævelen:

- Hvorfor valgte du å fotografere Eikrem bakfra?

«Dette skjedde da han igjen satte seg foran oss og var innlogget på profilen sin gjennom hele instituttmøtet. Jeg opplevde at det han skrev og publiserte var for absurd til at noen ville tro oss ved en varsling, og med så alvorlige anklager som vi kom med, var det viktig at det ikke bare ble ord mot ord. Vi mente at det han skrev er svært langt forbi faglig uenighet og at det dreier seg om brudd på etiske retningslinjer i NTNU, noe som etter vår forståelse danner grunnlag for plikt til varsling (etter aml. § 2 A-1, punkt 2). Å varsle uten å ha bevis er vanskelig, og det har vist seg å være helt nødvendig når man i ettertid ser hvordan han på stadig nye måter har forsøkt å bortforklare handlingene sine. Varslingen i seg selv setter også oss som midlertidige ansatte i en ekstremt vanskelig situasjon og det å ha tydelig bevis ble derfor viktig for oss.»

- Har du noen etiske betraktninger rundt det å fotografere en kollega i det skjulte på denne måten?

«Det er selvsagt noe en prinsipielt sett ikke gjør, og jeg hadde mange runder på dette. Blant annet rådførte jeg meg med ekstern jurist. - Men det var altså hvordan vi vurderte alvorlighetsgraden og bekymringen for hvordan dette påvirker hans rolle, sammen med muligheten til å bli trodd uten, som ble avgjørende.»

- Hva ønsket du å oppnå?

«Jeg så som sagt på det han skrev som så alvorlig at vi hadde plikt til å varsle, og etter lang betenkningstid og først etter at Eikrem hadde benektet tilknytning til kontoen, vurderte jeg at det å overlevere bildet kunne gi en mest mulig sannferdig og rettferdig behandling av saken.»

- Hvem overlot du disse bildene til? Instituttet, fakultetet, HR ved NTNU? Eller kun advokatfirmaet?

«Bildene har jeg kun gitt til advokatfirmaet etter oppfordring fra dem. Jeg stiller derfor spørsmålstegn ved hvordan bildene kan ha kommet Universitetsavisa i hende.»

- Emosjonelt ladede påstander

Både Fævelen, Aasback og Eikrem har fått anledning til å lese gjennom artikkelen før publisering. Øyvind Eikrem gir deretter følgende kommentar:

- De lange, forvirrede svarene som her gis er likevel meget oppklarende for Aasback og Fævelens syn på saker og ting, inkludert egen rolle ved arbeidsplassen. Dette må være pinlig for NTNU. Videre slenges det nå bare på nye emosjonelt ladede påstander for å rettferdiggjøre egne handlinger uten noe som helst dekning for dem. Voldsoppfordringer også? Merkelig at det tok ett år før det kom fram. Kanskje Aasback til slutt kan foreslå en «konspirasjonsteori» som kan forklare at det utleverte bildemateriale er akkurat det samme som Filter Nyheters?

Malin Fævelen og Anne Aasback svarer slik på Eikrems kommentarer i denne artikkelen:

- Det som gjelder innholdet i det han har publisert bør tas med advokatfirmaet, vi er ikke i noen posisjon til å gå inn i en diskusjon rundt det. Når det gjelder Eikrems kommentarer om oss og vår arbeidsplass så ønsker vi ikke å starte en diskusjon med utgangspunkt i hans virkelighetsforståelse, det opplever vi som fånyttes.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.