Årets immatrikuleringsseremoni blir i hovedsak digital, som i fjor. Rektors begrunnelse er at det er slik studentene vil ha det. Men Studenttinget synes ikke det er noen god ide.
Rektor Anne Borg under immatrikuleringen 2020, foran kamera, uten studenter fysisk tilstede.Foto: Mari Rian Hanger
Studiestart de to siste årene har vært sterkt preget av koronapandemien. I august 2020 holdt rektor Anne Borg sin første immatrikuleringstale i friluft på plenen mellom Hovedbygget og Gamle kjemi slik rektor vanligvis holder denne talen – men hun holdt den for tom plen. Kamera sørget for å overføre den til det digitale rom.
Når nye studenter flokker til NTNU august 2022 gjør de det i etter alle solemerker koronafrie omgivelser. Likevel har rektor Anne Borg besluttet at også denne immatrikuleringen skal gå i et delvis digitalt format, etter modell fra i fjor. I et referat fra møte i Undervisningsutvalget den 15. november i fjor: lyder det: «Rektor har bestemt at det skal være immatrikulering samme dag i alle tre byer, mandag 15.august med et hybrid opplegg som denne høsten.»
Digital seremoni
Saken har vært behandlet også i Læringsmiljøutvalget. Begge utvalgene ledes av prorektor for utdanning Marit Reitan. UA henvendte seg til Reitan og Borg på mandag. Etter en prosess internt ble det besluttet at rektor svarte på spørsmål og oppfølgingsspørsmål via epost.
Immatrikuleringen 15. august vil skje ved at alle studieprogrammene samler sine studenter, forklarer Borg. Det vil bli laget et immatrikuleringsarrangement for det enkelte studieprogram med felles visning av digital immatrikuleringsseremoni.
Selve immatrikuleringen, som studentene skal se i undervisningsrom sammen med studieprogrammet sitt, skal ifølge Borg ha en høytidelig form og et formelt innhold. Her blir det kulturinnslag, taler og glimt fra studentlivet i alle tre studiebyer.
I sin begrunnelse for å videreføre fjorårets løsning viser hun til studentene.
- Denne løsningen er valgt først og fremst fordi den er ønsket av studentene, og fordi vi mener at den setter studentene i sentrum og bidrar til å gi et godt første møte med NTNU. Vi gjorde flere svært gode erfaringer med 2021-varianten av immatrikuleringen og ønsket å utforske potensialet i den modellen videre. Med denne løsningen får de nye studentene møte sine fremtidige studiekamerater, på den campusen de skal studere på, umiddelbart. Dette har vi fått mange gode tilbakemeldinger på, og det er en løsning studentene ønsket at vi skulle prøve igjen, skriver rektor.
- Hvordan har studentenes ønsker kommet til uttrykk her?
- Studenttinget er representert i både i Utdanningsutvalget og i Læringsmiljøutvalget, og deres syn har kommet til uttrykk i begge disse foraene.
- Digital løsning gir ikke samme start
Men når UA henvender seg til lederen for Studenttinget, er man lite begeistret for løsningen som er valgt. Etter å ha diskutert saken med medlemmer i Arbeidsutvalget svarer leder Astrid Hilling slik:
- Studentene synes det er viktig at man får en god start ved NTNU, og mange opplever at en felles, digital løsning ikke gir den samme starten som den har gjort tidligere.
Hun framholder betydningen av at alle tre studiebyer vises likt for studentene under seremonien.
- Men samtidig gir en tilknytning og tilhørighet til egen studieby hvor man får sett campus og studentaktiviteten som skjer i sin by. Det får man ikke til på en god måte ved en felles digital samling, sier Hilling.
Immatrikulering i tre byer
I sin begrunnelse for å erstatte fellesarrangementet på plenen med digitalt arrangement viser Borg videre til ønsket om å tilpasse immatrikuleringen til Ett NTNU-tanken.
- Vi synes det fungerte veldig bra å synliggjøre hele NTNU, i alle tre byer, under immatrikuleringen. Det var mange som satte stor pris på det og som sa at dette var noe de ønsket å videreføre.
Studenttingets leder sier imidlertid at for studentfrivilligheten og studentdemokratiet er det viktig å få vist seg fram for studentene, og det vil man ikke få til hvis man må forholde seg til det som kun er felles for de tre byene.
- Det er et behov for å skille immatrikuleringen noe i de tre studiebyene slik at man faktisk får vist det som er spesielt for de tre studiebyene, men samtidig har en felles del fra rektor og NTNU sentralt. Her kan den felles delen være digital eller direkteoverført, med en fysisk del i hver studieby.
Beredskap for smitte
Borg skriver at det vil være et digitalt program gjennom hele dagen. Den digitale sendingen vil gå i to omganger: en «før immatrikuleringen»-sending, og en høytidelig seremoni.
- Vi planlegger et live-studio, som skal bemannes av studenter, og som skal sende kontinuerlig fra morgenen av og frem til studentene møtes på campus. I denne sendingen skal vi vise smakebiter fra studieliv og forskning, fremme studentfrivilligheten og studentdemokratiet, gi praktisk informasjon vi skal og vi skal svare på spørsmål fra de nye studentene. Denne delen av sendingen skal være uhøytidelig, informativ og morsom. Studentene følger denne delen via sosiale medier.
Selv om pandemien er erklært over mener rektor man må ha en viss beredskap for dette når immatrikuleringen planlegges.
- Det er en god løsning også fordi den er robust og skalerbar, og den er mulig å tilpasse til eventuelle smittevernstiltak som måtte finnes i august.
Immatrikuleringen går vanligvis parallelt med Arendalsuka, hvor NTNU er tallrikt representert. Men dette har ikke spilt inn, slår Borg fast.
- Denne løsningen er valgt helt uten hensyn til Arendalsuka. Immatrikuleringen er en festdag for universitetet og har høyeste prioritet. Jeg skal være til stede i Trondheim under immatrikuleringen.
Spørsmålet hvorvidt den kommende immatrikuleringen skulle holdes på «gammelmåten» eller delvis digitalt som 2021, er blitt luftet to ganger i Undervisningsutvalget og én gang i Læringsmiljøutvalget. I et møte i LMU 25. oktober står det at «Det må raskt bestemmes om vi skal ha fysisk, felles immatrikulering for alle nye studenter fordelt på studieby eller videreføre årets opplegg.»
Forberedt på avstandskrav
I møtereferat fra Undervisningsutvalget tre uker senere den 15 november slås det kort fast at «Rektor har bestemt at det skal være immatrikulering samme dag i alle tre byer, mandag 15.august med et hybrid opplegg som denne høsten.»
- Sitatet fra referatet viser at medvirkningsprosesser foregikk i første halvdel av fjorårets høst. Hvorfor var det viktig å fatte denne beslutningen så langt i forveien?
- Studiekalenderen for studieåret legges høsten før. Hvis immatrikuleringen skal ha felles dato i alle tre studiebyer, må det besluttes i tide til at det kan inkluderes i vedtaket om studiekalenderen for 2022/2023. For øvrig starter planleggingen av immatrikuleringen alltid på nyåret, svarer rektor.
Borg understreker at pandemisituasjonen var «i liten grad» førende for bestemmelsen om immatrikuleringen 2022.
- I fjor høst (september/oktober) var vi ganske optimistiske til at pandemien skulle være ferdig høsten 2022. I ettertid ser vi at det kan være fornuftig å ha et opplegg rundt immatrikuleringen som er gjennomførbart hvis det skulle være avstandskrav og antallsbegrensninger i august.
- Savner festivitasen
UA har spurt de fire «Gløshaugen-dekanene» hva de synes om at immatrikuleringen blir delvis digital også i år.
Øyvind Weiby Gregersen, Fakultet for naturvitenskap:
- Jeg har forstått det som at studentene var fornøyde med fjorårets opplegg, hvor de ble raskt samlet i studieprogrammene. Det er her man treffer dem man skal studere og ha sosialt samkvem med.
Gregersen framhever også fordelene med å ha et felles, samtidig opplegg for de tre studiebyene.
- Jeg personlig kan savne festivitasen omkring en felles markering ute på gressplenen, med alle de nye studentene, litt pomp og prakt, taler og underholdning. Så er spørsmålet om dette handler om nostalgi. Immatrikuleringen er først og fremst til for studentene, og om det er sånn at de foretrekker programvis samling som i 2021 så må vi bøye oss for det.
Monica Rolfsen, Fakultet for økonomi:
- Jeg synes det er synd å avslutte en så lang og fin tradisjon som denne felles, fysiske immatrikuleringen har vært. Den markerer på synlig vis overgangen fra å være skoleelev til å bli student ved en høyere utdanningsinstitusjon. Denne fysiske seremonien er en viktig del av det som gjør Trondheim, Gjøvik og Ålesund til studentbyer.
Et universitet som NTNU kan godt koste på seg litt mer fest og høytid, framholder dekanen.
- Det er trist at NTNU lar være å gjenoppta denne tradisjonen etter pandemien hvor vi nettopp trenger flere fysiske møteplasser.
Olav Bolland, Fakultet for ingeniørvitenskap:
- Jeg oppfatter at fjorårets arrangement ble opplevd som suksess fra både studenter og ansatte. Det fungerer bra med fokus på samling i studieprogram, og det er også et pluss at man får opplevd selve immatrikuleringen i digital samtid. Jeg vil si at dette fungerte overraskende bra, sier dekanen.
Ingrid Schjølberg, Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk:
- Vi jobber med en god oppstart for studentene våre, og følger samme sporet som i fjor med at studentene får fysisk møte sine studieprogrammer på immatrikuleringsdagen. Det er det viktigste, der skapes nye nettverk og man blir kjent.
Schjølberg sier hun håper at man senere kan komme tilbake til fysisk immatrikulering på plenen.
- Det er stor stas – men det må planlegges, og det var vanskelig i fjor høst å forutsi hvordan 2022 ville bli.