Kritiske til at NTNU har 700 millioner på bok, men ikke belønner sine ansatte

Tidligere i år omtalte Universitetsavisa at NTNU gikk ut av 2020 med et underforbruk på en halv milliard kroner. Sammen med oppsparte midler hadde NTNU ved inngangen til 2021 til sammen 717 millioner kroner i ubrukte midler. Dette utgjør 10 prosent av budsjettet.

I en artikkel publisert i Forskerforum er hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU Lisbeth Aune kritisk til at NTNU ikke vil betale for ekstraarbeidet Korona har medført. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Forskerforbundet i starten av 2021, jobbet flertallet av norske universitets- og høyskoleansatte mer enn normalt i 2020.

– Det virker jo litt underlig. Det er tydeligvis en forventning om at ansatte skal bruke av fritiden sin og jobbe gratis. Hvordan skal NTNU klare å bruke nok penger? Jeg tror nok at å lønne sine ansatte for det arbeidet som gjøres, vil være en fin start, sier hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved NTNU Lisbeth Aune til Forskerforum.

Ulik praksis, men mange gir bonus

Norske universiteter og høyskoler har forholdt seg ulikt til såkalte koronabonuser. Oslomet var først ute i november i fjor med å love 10 000 kroner til sine ansatte. Dette skapte mye debatt. I ettertid har Universitetet i Oslo gitt 7000 kroner til dekning av hjemmekontor. Institusjoner som Universitetet i Sør-Øst Norge, Høgskulen på Vestlandet og Kunsthøgskolen i Oslo. I sistnevnte tilfelle etter Khrono omtalte at ledere ved høgskolen hadde fått bonuser, mens de ansatte i første omgang fikk nei.

Andre har ikke delt ut koronabonuser. Ved Universitetet i Bergen ga man en forlengelse til stipendiatene, heller enn en bonus. Mens UiT, Norges arktiske universitet, sa nei til en bonus på 7000 kroner og valgte heller ifølge Khrono å øke potten i de lokale lønnsforhandlingene fra 0,3 prosent til 0,5 prosent av de totale lønnsutgiftene.

NTNUs underforbruk er som Universitetsavisa tidligere har omtalt lavere enn sammenlignbare universiteter. UiO lå an til 1,9 prosent, mens UiB under 5 prosent.

Forskerforbundets leder mener sektoren er dårligst i klassen

Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet sier i et innlegg som også er publisert i Forskerforum at NTNU bør bruke dette overskuddet på å betale sine ansatte.

«Vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler har hatt lavere lønnsvekst enn gjennomsnittet i staten i fire av de fem siste årene. En hovedårsak til dette er at universitets- og høyskolesektoren er blant de dårligste i klassen til å lønne merarbeid – og i stor grad baserer sin drift på jevnlig gratisarbeid fra de ansatte.» skriver hun i sitt innlegg.

Ifølge Forskerforbundets undersøkelse jobbet ansatte ubetalt overtid også før korona.

«NTNUs økonomi, avtaleverket og de ansattes innsats gir godt rom for å øke forhandlingspotten, det er kun NTNU-ledelsens vilje som bremser lønnsutviklingen til en høyt kvalifisert arbeidsstokk.» fortsetter Lind.

Ingen endelig konklusjon om koronabonus ved NTNU

Rektor ved NTNU, Anne Borg har besvart Forskerforums henvendelse om universitets overskudd på epost.

- Hvorfor dere ikke kan betale overtid til deres ansatte, når dere har så mye penger på bok?

- Først vil jeg si at det er utfordrende å trekke en parallell mellom lønn og goder til ansatte og en statlig virksomhets økonomiske situasjon. Vi skal forvalte våre midler til beste for samfunnet, og må forholde oss til de avtaler og retningslinjer som gjelder, uavhengig av om vi har mye eller lite penger «på bok». For øvrig vil jeg understreke at en betydelig andel av avsetningene er knyttet til aktivitet som vi har vært nødt til å utsette på grunn av pandemien. Midlene kommer derfor til å bli brukt som planlagt, selv om det blir skjøvet ut i tid, skriver hun til Forskerforum.

Borg sier også at man foreløpig ikke kom til en endelig konklusjon om koronabonus eller å putte ekstra penger i potten da dette ble diskutert av dekanene i mai. Det er noe som vil tas opp av rektoratet når de møtes igjen i august.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.