Tøffe valg for å nå målet om null klimautslipp

Lerchendalkonferansen 2023 handler om hvordan nå hårete mål for kutt i klimautslipp. Onsdag formiddag snakket næringsminister Jan Christian Vestre om hvor brutalt det kommer til å bli om man skal nå målet om 55 prosents reduksjon i Norges klimautslipp innen 2030.

Under panelsamtalen tirsdag ettermiddag med tittel Gjør vi nok tidsnok når utenkelige scenarier blir den nye normalen ble det poengtert at målene er ikke bare kutt i utslipp, men at de skal fjernes helt, og at kravene også må gjøres gjeldende for offentlige virksomheter.

For å få dette til er det nødvendig med «disruptiv virksomhet.» Disrupsjon beskriver nyskapning som «forstyrrer et eksisterende marked ved å gjøre en eksisterende forretningsmodell mer eller mindre relevant.»

Borg viste til disse momentene da hun ønsket konferansedeltakerne velkommen til konferansens andre dag.

Rasmus Hansson spurte Borten Moe om hvor Miljø-NTNU ble av

Litt senere, samme dag, avgir forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe et skriftlig svar på et spørsmål levert inn av stortingsrepresentant Rasmus Hanson (MDG). Hansons spørsmål var som følger:

«Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen har sikret Stortingets vedtak om ambisiøse miljøløsninger ved NTNUs prosjekt for campusutvikling?»

Stortingsrepresentanten begrunnet spørsmålet i Stortingets vedtak fra 2016 om at NTNUs nye campus skulle ta i bruk «ambisiøse miljøløsninger inkludert bygningsmasse som produserer mer energi enn den bruker.»

Med regjerings halvering av budsjettet for campussamling forsvant blant annet varmelageret, samt omfattende kledning av solcellepanel på alle nye bygg. Dermed blir det ikke mulig å realisere ambisjonen om nullutslippsuniversitetet.

Borten Moe svarte med å vise til at prosjektet var «et helt annet prosjekt enn det er i dag.» Han mente statens byggenorm kalt «TEK17» burde være tilstrekkelig.

Hansons spørsmål og ministerens svar refereres i helhet sist i artikkelen.

Vestre: Forventer vitenskapsbaserte klimamål

Borten Moes regjeringskollega Vestre snakket engasjert til forsamlingen om behovet for massiv satsing på klimakutt på alle plan dersom regjeringens ambisiøse klimamål skal nås. - Vi har ekstremt dårlig tid om vi skal ta Norge til lavutslippssamfunnet, sa han.

- 55 prosents reduksjon innen 2030 er bare et delmål. Vi skal nå null utslipp innen 2050. Samtidig som vi skal stoppe reduksjonen av sårbar natur.

Se Vestres tale her

Universitetsavisa spurte ham på vei ut døra om hvordan dette forholder seg til endrede ambisjoner for NTNUs klimakutt.

Universitetene spiller nøkkelrolle

- Fra podiet inne i salen framhevet du Sintefs satsing på batteriteknologi som viktig bidragsyter i å nå nasjonale mål om kutt i klimautslipp. NTNU hadde også et slags batteri på gang – varmelageret – som kunne bidratt til å gjøre nye NTNU til et nullutslippsuniversitet. Nå blir ikke det noe av, siden regjeringen har vedtatt å halvere bevilgningen til ny campus. Hva tenker du om det?

- Jeg kjenner ikke saken spesifikt, så det har jeg ingen kommentar til. Mer generelt vil jeg si at når vi bruker mye penger på å investere i nye bygg så er det veldig viktig at vi også tenker energieffektivitet om miljø- og klimatekniske løsninger – både for utslippsreduksjonens skyld, men også for å prøve ut nye teknologier som næringslivet og andre kan benytte seg av, sier Vestre.

- Hvilke muligheter har universitetene når det gjelder å gå foran i utviklingen mot nullutslippssamfunnet?

- De spiller en nøkkelrolle. Første og fremst i utdanning og forskning, men også tenke klima og energi i bygg og driften av dem. Jeg har ikke ansvaret for denne sektoren, men en av de tingene vi har gjort i Næringsdepartementet er å formulere forventninger i oppdrags- og tildelingsbrevene til alle våre underliggende etater om at de skal få på plass vitenskapsbaserte klimamål, sier Vestre.

Det gjelder krav om å konkretisere hvordan man bidrar til å nå utslippskutt.

- Her vil jeg oppfordre flere offentlige virksomheter til å nå utslippsmålene, sier næringsministeren til UA.

- Det ville vært et fint signal

Under seansen Hvordan klare energiomlegging med klimakutt la professor Edgar Hertwich fram en fersk rapport fra EUs klimaråd som tar for seg energikrisen i Europa og hvordan man møter den for å få ned utslippene. Hertwich er professor i industriell økologi ved Institutt for energi- og prosessteknikk.

Energisparing er en av faktorene som har berget Europa så langt gjennom den pågående energikrisen, framholdt han blant annet. På spørsmål fra UA om hvilken betydning det ville ha dersom hans eget, hjemlige universitet ble nullutslipp, svarer han slik:

- Det ville vært et fint signal, at vi kan redusere utslipp lokalt. Det ville også fungert fint som en demonstrasjon av hva som er mulig å få til.

Et nullutslipps NTNU er ikke i seg nødvendig for å nå målsetningen om 55 prosents utslippskutt innen utgangen av tiåret.

- Den energitilførselen som blir nødvendig er ganske, sett i et større bilde. Men det er en mulighet som vi mister, sier Hertwich til UA.

Avkarbonisering

- Har visjonen om nullutslippsuniversitetet i første rekke en symbolsk betydning?

- Nei, i dag er nullutslippssoner et viktig bidrag til avkarbonisering. Når det gjelder varmelager, er de en viktig teknologi i tida framover. Alle scenarier som tar for seg hundre prosents fornybare samfunn i kalde land, er avhengige av å lagre varme, som utlikning mellom varme og kalde perioder.

NTNUs to viktigste bidrag til å nå klimakuttmålene er i første rekke å uteksaminere kandidater og å bedrive relevant forskning, forklarer Hertwich.

- Det tredje målet er å redusere utslipp fra egen drift. NTNU har drevet kartlegging av utslipp og sett på hvor utslippskildene befinner seg – som redusering av reisevirksomhet og mer til. Her spiller bygningsmassen en viktig rolle, sier Edgar Hertwich.

Stortingets spørretime: Spørsmål og svar

Rasmus Hansson (MDG): Kan statsråden redegjøre for hvordan regjeringen har sikret Stortingets vedtak om ambisiøse miljøløsninger ved NTNUs prosjekt for campusutvikling?

Begrunnelse: I 2016 vedtok et enstemmig Storting følgende om campussamling på NTNU:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at den nye campusen på NTNU utvikles med ambisiøse miljøløsninger inkludert bygningsmasse som produserer mer energi enn den bruker, utslippsfrie transportløsninger og annen infrastruktur som kan stimulere til både ny forskning og nye arbeidsplasser.»

Ola Borten Moe (svar avgitt torsdag formiddag): «Da Stortinget behandlet det nevnte anmodningsvedtaket i 2016, var NTNU Campussamling et helt annet prosjekt enn det er i dag. Regjeringen besluttet i 2022 at NTNU Campussamling skulle planlegges ut fra en styringsramme på 5 750 mill. kroner (kroneverdi per desember 2021). Dette er om lag en halvering av tidligere økonomisk ramme i prosjektet, jf. omtale i Prop. 1 S (2022-2023).

For å skape et prosjekt som løser kjernen i det prosjektutløsende behovet, innenfor de nye rammene for prosjektet, har jeg sett det som nødvendig å gjøre en del justeringer. Som det framgår i revidert oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet av 01.07.22 er det gitt en føring om at prosjektet planlegges videre med utgangspunkt i TEK-17 som standard. TEK-17 er gjeldende standard for byggeprosjekter i Norge. Jeg mener at TEK-17 gir en god ivaretakelse av hensynet til klima og miljø i dette prosjektet.»