Frykter at man begynner å nå smerteterskelen for campusprosjektet

På torsdagens styremøte ble NTNU-styret orientert om statusen i NTNU Campussamlingen etter KDs beslutning om konsept.

Rektor Anne Borg informere styret om at diskusjonene rundt verneverdien av Hovedbygget nå gjøres direkte med Riksantikvaren, og at før dette har samtalene gått gjennom fylket. Rektor forteller at de på forhånd var bekymret for reguleringsplanen og den store ombyggingen av Hovedbygget, men at dette blir fulgt opp av Statsbygg.

NTNU ønsket seg 2A: 2B fører til at NTNU totalt får mindre arealer å rutte med, sier Haugstad

Styreleder Remi Eriksen presiserer at sjansen for at man ender med de nærværende planene, som er 2B, er relativt liten.

- På papiret ser det greit ut, men i realiteten blir nok ikke dette man står igjen med.

Eriksen stilte spørsmål om styret skal komme med en bekymringsmelding angående campusprosjektet.

- Det mest sannsynlige er kanskje at man må kutte på andre ting, at man blir forsinket, og at man må iverksette en kuttliste som er vesentlig større, sier Eriksen.

Det er ikke forsvarlig

Styrerepresentant Anne C. Elster utrykte også at hun er bekymret for utviklingen til campusprosjektet.

- For det første har jeg hørt at det er arealer som er brukt av IE som må ut av Hovedbygget, og det er allerede stort press på disse arealene i dag. Det er ikke forsvarlig å presse flere og flere folk inn på mindre arealer.

Elster er også redd for NTNUs omdømme når man skal bygge om et bygg med nasjonal verneverdi.

Riksantikvaren misfornøyd med planene for Hovedbygningen

- Jeg tror ikke NTNU tjener på dette utad. Og om noe går galt, ser jeg på som en kjemperisiko, både med tanke på omdømme og psykososiale arealer for studenter og ansatte, sier Elster.

Ekstern representant, Nina Refseth, utrykte også bekymring over utviklingen til campusprosjektet.

- Det er nyttig om noen ser på de originale målene vi satte oss for prosjektene satt opp mot de planene vi har i dag. Man må se på hva som er summen av de stadige komprimeringene som har blir gjort, og hva som forsvinner for å få disse brikkene på plass, sier Refseth.

Hvor går smertegrensen?

Representant for de vitenskapelige ansatte, Bjørn Helge Skallerud, påpekte at det har vært stille fra de vitenskapelige ansatte på Dragvoll.

- Nå må prosjektledelsen snart å ha en oversikt over hvor de vitenskapelige ansatte skal plasseres. Dersom de vitenskapelige ansatte på Dragvoll, som i dag har cellekontor, kommer til å bli plassert i et kontorlandskap med stillerom, vil entusiasmen for prosjektet synke drastisk, presiserer Skallerud.

Representant Ingrid Bouwer Utne lurer på hvor smertegrensen til campusprosjektet går.

- Når vi ikke kan øke antall studieplasser, og miljøambisjonene er tatt ut av prosjektet, har vi godtatt mye mer enn det vi så for oss, sier Bouwer Utne.

Prosjektet hindrer ikke senere utbygging

Rektor Anne Borg understreker at campusprosjektet ikke hindrer senere utbygginger NTNU ønsker å gjennomføre.

- Vi har for eksempel tomten nærmest Studentersamfundet som ikke blir utbygd nå, men som har plass til et framtidig kunst- og musikkbygg, sier Borg.

Prosjektdirektør for campusutvikling, Hanna Maria Jones, presiserer at de vil få det første overblikket når byggeprogrammet fra Statsbygg overleveres 30. november.

- Vi jobber med å få et overblikk over hva som er mulig å løse med de nåværende rammene på prosjektet, men vi har begynt med noen analyser. Det er særlig miljøambisjonene vi har problemer med å nå med de nye rammene, sier Jones.

Representantene hadde flere spørsmål angående statusen på prosjektet, og rektor og Jones lovet ovenfor styret å komme med en mer detaljert oppdatering på neste styremøte 1. desember.