Fersk rapport: ny NTNU-campus ville blitt nesten 3 milliarder dyrere enn antatt

Rapporten fra Concreto og Tyréns er første del av en ekstern kvalitetssikring av Campusprosjektet. Rapporten har gått til oppdragsgiverne Kunnskapsdepartementet (KD) og Finansdepartementet. Den har spesielt sett på underlaget i prosjektarbeidet fram til november 2021, og om det bygger opp under føringene KD har satt for arbeidet.

Rapporten konkluderer med at kostnadsoverslaget ble satt altfor lavt.

Svakt

I rapporten er utgangspunktet at Campussamling har en kostnadsramme på 11,6 milliarder kroner - altså det som var tilfelle før Ola Borten Moe forlangte kutt i prosjektet 28. mars.

Les også: Campusprosjektet avsluttes i sin nåværende form.

Se hovedrapporten, som ble levert 8. april, her.

Den viktigste innvendingen i rapporten er at kostnadsoverslaget fra Statsbygg er for svakt, og at det ser ut til å ha manglet prosesser og rutiner for å estimere prisen på en ny campus. Selskapene mener altså at ny campus kommer til å bli dyrere enn Statsbygg antar.

Statsbygg har sagt at grunnkostnaden for prosjektet er på 6,594 milliarder kroner.

Firmaene Concreto og Tyréns mener derimot at basiskostnaden for prosjektet vil bli på hele 9,386 milliarder kroner - altså nesten 2,8 milliarder mer enn Statsbyggs overslag. Dette er en kostnadsøkning på 40 prosent.

Basiskostnad

UA har spurt NTNU-forsker Morten Welde hva som er forskjellen på basiskostnad og kostnadsrammen på prosjektet, som var på 11,6 mrd.

- En basiskostnad er summen av de mest sannsynlige kostnadene på kjente utgifter i prosjektet. I tillegg kommer uspesifiserte kostnader, og altså kostnader man ikke har full oversikt over ennå, sier Welde.

Han sier også at man deretter må gjennomføre en usikkerhetsanalyse på alle kjente poster og eksterne usikkerhetsfaktorer. Det har Concreto foreløpig ikke gjort. Dette vil gjøres i en del 2 av kvalitetssikringen.

Concreto og Tyréns kaller sitt prisoverslag for en «skyggekalkyle». De skriver at dette overslaget ikke nødvendigvis er helt riktig, men at det er en forbedring sammenlignet med Statsbyggs, som de kaller «lavt og sårbart». De fastslår at 11,6 milliarder i kostnadsramme dermed blir for lite.

«Vår metodiske tilnærming representerer imidlertid en forbedring av kalkylemodellen, og illustrerer etter vårt skjønn at prosjektets foreliggende kostnadsestimat både er lavt og sårbart. En skyggekalkyle for byggeprosjektet på drøyt 9 milliarder kroner – eksklusiv brukerutstyr samt nødvendige reserver og avsetninger for usikkerhet – lar seg for Basiskonsept 04 ikke forene med den totale kostnadsrammen på 11,6 milliarder kroner».

Statsbygg har anslått at brukerutstyr i ny campus vil koste rundt 1,1 milliarder kroner. Concreto mener dette er et lavt anslag, selv om det vil avhenge av i hvor stor grad NTNU greier å gjenbruke utstyr.

Innsparinger

Firmaene har en rekke ting å utsette på Statsbyggs kostnadsoverslag.

For eksempel har Statsbygg tatt utgangspunkt i kostnadsbildet i februar 2018, og bortsett fra en prisindeksering ikke tatt hensyn til den reelle prisutviklingen i markedet i perioden.

Statsbygg har også tatt utgangspunkt i en enhetspris som gjelder for videregående skole, og Concreto og Tyréns mener dette er for lave anslag og ikke er tilpasset de kravene og forventningene som gjelder for byggene i campusprosjektet.

Statsbygg har valgt ut fire referanseprosjekter for å anslå prisen på campusprosjektet. Concreto og Tyréns kritiserer dem for å ha valgt ut de fire prosjektene som hadde lavest enhetskostnad i utvalget, og mener begrunnelsen for det er sviktende. Dessuten har Statsbygg brukt prosjekter som er 7-10 år gamle, isteden for nyere prosjekter, som firmaene mener ville gitt et bedre referansegrunnlag.

Concreto og Tyréns har isteden lagt inn et alternativt utvalg med fem referanseprosjekter, der de har inkludert UiO Domus Medica og HFS Sogndal sentralbygg, og utelatt tre mindre bygg.

Ser ingen stram kostnadsstyring i prosjektet

De mener også at Statsbygg ikke har tatt høyde for miljøambisjonene med campusprosjektet i kalkylen - det vil gi en merkostnad på 5-10 prosent, mener firmaene. Campusprosjektet skal ha nullutslippsbygg (såkalt ZEB), og yttervegger og yttertak med ZEB-krav har 20-30 prosent høyere kvadratmeterpris. Det skal også være åpne fasader, noe som krever økt bruk av glassfasader. Gjennomsnittlig vinduskostnad er tre ganger høyere enn kostnad for yttervegg, påpeker firmaene.

De påpeker at det er valgt dyre løsninger i prosjektet, og mener at prosjektet ikke har vært styrt etter føringene om design-to-cost, som bygger på en streng kostnadsstyring.

«Det er med utgangspunkt i beskrivelser og illustrasjoner i Basisprosjekt 04 for oss vanskelig å se at en stram kostnadsstyring har vært ledende i prosjektutviklingen. Ambisjonsnivået i beskrivelser og tegninger fremstår generelt som høyt, med store glassfasader, kostnadsdrivende utforming mv.», står det i rapporten.

Dyrere over hele linja

Huskostnaden vil øke med 36 prosent dersom Concreto og Tyréns har rett i sine anslag - fra 21.070 kr per kvadratmeter til 28.720 kroner per kvadratmeter.

Når det gjelder tiltak utomhus, mener firmaene også at Statsbygg har beregnet for lavt. Her mener firmaene at kostnaden vil ligge på rundt 693 millioner, mens Statsbygg har anslått 285 millioner.

For generelle kostnader har Concreto og Tyréns lagt seg rundt 700 millioner høyere enn Statsbygg - på 2,327 milliarder kroner.

Nesten tre milliarder dyrere

Til sammen mener firmaene altså at prislappen på grunnkostnadene vil bli 9,386 milliarder kroner, mot Statsbyggs anslag på 6,6 milliarder.

Statsbygg har kommet med kommentarer til kritikken. Kommentarene er gjengitt i rapporten. Statsbygg sier at det skal gjøres grundigere kostnadskalkyler gjennom inneværende år, men kontrollfirmaene mener dette ikke er tilstrekkelig. Statsbygg sier også at Concreto og Tyréns har vurdert at prosjektet er mer modent det som er tilfelle.

Statsbygg har også innvendinger til kalkylen fra Concreto og Tyréns, men firmaene holder fast på sine vurderinger.

Mener rådene også bør gjelde i videre arbeid

I rapporten er det lagt inn et eget avsnitt om at KD i uke 13 varslet innsparinger i prosjektet, og at prosjektet derfor er i en ny situasjon. Concreto og Tyréns mener likevel at de fleste av rådene de gir i rapporten er relevante for et nedskalert prosjekt.

De råder Statsbygg til å utarbeide kostnadsestimater for gjeldende prosjekter på dagens utviklingsstadium, å utvikle ressurser til å holde seg oppdatert på kostnadsutviklingen. De mener også at det bør bygges en prosjektkultur for anerkjennelse av at kostnadsestimater skal baseres på grunnleggende forsiktighetsprinsipper, med sikte på at senere kostnadsavvik skal være positive.

Bør bygge humsam først

I tillegg til den økonomiske bommerten firmaene mener Statsbygg gjør, mener de også at det bør bygges i en annen rekkefølge. I prosjektet foreslås utbyggingen av humaniora og samfunnsvitenskapene - humsam - og Sentralt læringsstrøk sist.

«Disse delprosjektene fremstår særlig sentrale for det prosjektutløsende behovet, og det kan vise seg utfordrende å eventuelt skulle kutte særlig i disse to prosjektene. Alt i alt mener vi at den foreslåtte utbyggingsrekkefølgen i praksis kan bidra til å svekke design-to-cost-prinsippet i prosjektet. Utbyggingsrekkefølgen bør etter vårt syn ta høyde for at siste byggetrinn om nødvendig kan utgå, uten at dette undergraver muligheten for å løse de prosjektutløsende behov.», skriver de i rapporten.

Firmaene savner også klare beskrivelser fra Statsbygg når det gjelder organisering og styring, for eksempel å skille tydeligere på hva som er byggherres og NTNUs rolle i de ulike fasene av prosjektet.

De anbefaler også å:

• Styrke Statsbyggs prosjektledelsesorganisasjon med en ledergruppe som fordeler det operative ansvaret mellom seg, slik at Prosjektdirektøren derigjennom frigjør sin kapasitet til overordnet strategisk ledelse og tilstedeværelse.

• Etablere et formelt forum mellom SBs prosjektdirektør og Mottaksprosjektets prosjektleder.

- Kjente ikke til funnene før kutt-kravet

Universitetsavisa har bedt om kommentar fra politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet til rapporten. UA har blant annet spurt om denne rapporten var en medvirkende årsak til at Borten Moe varslet store økonomiske kutt i campusprosjektet.

Statssekretær Oddmund Hoel svarer på mail:

- Rapporten er en ekstern kvalitetssikringsrapport fra Concreto av det opprinnelige forprosjektet for campussamlingsprosjektet ved NTNU. Rapporten ble levert fra Concreto 10. april. Vi kjente derfor ikke til funn og anbefalinger før oppdragsbrevet om nedskalering av campussamlingsprosjektet ved NTNU ble sendt ut fra KD 30. mars 2022. Statsråden var i Trondheim og varslet NTNU og Statsbygg om oppdraget 28. mars, sier han.

Hoel kommenterer også at rapporten kvalitetssikrer det opprinnelige prosjektet, og at funnene dermed ikke er direkte relevante for de alternativene som utredes nå.

- Kunnskapsdepartementet vil ta stilling til veien videre for prosjektet etter at vi har mottatt svar på oppdraget fra NTNU og Statsbygg. I den forbindelse vil vi også se hen til relevante deler av kvalitetssikringsrapporten, sier han.

- Bra med eksterne vurderinger

UA har også spurt Statsbygg om kommentar til kritikken fra Concreto, og om Statsbygg tar selvkritikk på innvendingene som er kommet.

Statsbyggs kommunikasjonsrådgiver Mette Siri Brønmo svarer med å henvise til at prosjektet nå vil bli endret.S

- Vi er nå i gang med arbeidet med å redusere omfang og kostnader i NCS-prosjektet og vil levere forslag til et redefinert prosjekt til Kunnskapsdepartementet innen 25. mai. Når det gjelder KS-rapporten du viser til kom meldingen fra statsråden om å redefinere prosjektet før rapporten ble behandlet, både i Kunnskapsdepartementet og hos Statsbygg og NTNU, sier Brønmo.

- Vil dere ta med dere innvendingene fra Concreto inn i dette arbeidet?

- Statsbygg anser alltid eksterne vurderinger som viktige og nyttige, svarer Brønmo.