campusprosjektet
Alt annet enn areal til ansatte og til studenters læring prioriteres ned
Ansatte ventilerer stigende misnøye med campusprosjektet. Her forteller rektor hva hun gjør for å skaffe nok plass.
Dette bildet har illustrert endel intervjuer med Anne Borg når prosjekt samlet campus er tema. Sjelden er bildet mer betegnende for hennes fokus akkurat nå: Flytte på bygninger, funksjoner og areal, i én bestemt hensikt.
Foto: Tore Oksholen
Det fins tre pilarer i campusprosjektet som ikke er til å rikke. Den fjerde jobber man nå med å få flyttet noe. Rammene for samlet campus NTNU er bokstavelig talt trange.
Debatten om campusprosjektet har dratt seg til i den siste tida. Ikke minst har to fagforeningers spørreundersøkelse om ansattes mening om hvorvidt prosjektet bør sluttføres, brakt til torgs bred motstand.
I dette intervjuet beretter rektor Anne Borg om hvordan ledelsen jobber for å skaffe nok plass for både ansatte og studenter.
Nøkkelordet: Arealkategorier
Det fins tre pilarer i campusprosjektet som ikke er til å rikke. Den fjerde jobber man nå med å få flyttet noe. Rammene for samlet campus NTNU er bokstavelig talt trange.
De tre urokkelige pilarene er:
· Maks areal på ny campus er 91 000 kvadratmeter.
· Prislappen på byggeprosjektet får ikke overskride 5,75 milliarder kroner.
· Statens arealnorm på 23 kvadratmeter per ansatt står fast.
Den fjerde pilaren har merkelappen «arealkategorier», der det er utarbeidet konsepter for knutepunkter, læringsarealer, spesialarealer og arbeidsplass. Her jobbes det målbevisst overfor Statsbygg for å få løst opp i vektingen mellom kategoriene, forteller Anne Borg.
- Dette gjør vi fordi vi ønsker å prioritere universitetets kjernevirksomhet – forskning og undervisning – så godt som mulig, sier hun.
NTNU vokser. Antallet ansatte øker, studentmassen likeså. Høyeste prioritet nå er å øke arbeidsplassareal for ansatte. Borg:
- Vi vet at campussamlingen gir bedre læringsareal for studentene, nå gjenstår det å sikre mer areal til de ansatte. Derfor leter prosjektgruppen med lys og lykte etter arealer som er satt av til funksjoner som ikke er strengt nødvendige.
- Hva snakker vi om her?
- Et eksempel er universitetsbokhandler. Vi har en på Dragvoll og en på Gløshaugen i dag. Jeg tenker at det bør holde med én bokhandel på det sentrale campusområdet. Så har vi kantinene – hvor mange slike trenger man egentlig? Dette vil vi se nøye på.
Å dele en kake
Med slike fastlåste rammer blir ikke kaken større. Om noen skal få et større stykke må andre få mindre. Man ser allerede tendenser til polemikk mellom ansatte og studenter her – hvordan skal fordelingen være mellom kontorareal og læringsareal.
- Dette blir en utfordrende balansegang?
- Jeg vil ikke sette disse gruppene opp mot hverandre, er rektors svar.
Begge grupper har legitime behov. Det er de andre funksjonskategoriene Borg vil prioritere å se nærmere på. Hun mener det vil være mulig å finne innsparinger innenfor kategoriene spesialareal og knutepunkt.
Tilbakemeldingene fra NTNU på byggeprogrammet for NTNU Campussamling er nå samlet i en rapport.
Her kan du lese denne rapporten.
Flertallet er mot samling
Mens rektor og direktør jobber intensivt sammen med campusteamet for å gjøre det beste ut av den plassen og de pengene man er tildelt, foretok Forskerforbundet og Tekna en meningsmåling blant sine medlemmer ved NTNU. Hva tenker folket om campussamlingen, er det tommel opp, eller synes man tvert i mot at det beste er å legge ned hele prosjektet?
Seks av 10 vendte tommelen ned. Bare elleve prosent mener samlet campus er det riktige for NTNU. Svarprosenten var 34.
- Flertallet av de ansatte som har tatt ordet er imot samling. Hva tenker du om det?
- Det siste året har diskusjonene om campussamlingsprosjektet i stor grad handlet om hva som skal ut av prosjektet, og hva NTNU ikke får. Jeg skjønner at mange har en negativ oppfatning av prosjektet nå. De ansatte er selvsagt opptatt av sin arbeidssituasjon, og jeg leser det som at de ikke kjenner seg trygge på at det blir så bra som de ønsker seg. Det har jeg full forståelse for. Vi har en jobb å gjøre for å vise at dette kommer til å bli bra for både ansatte og studenter. Så er det opp til NTNUs styre å ta stilling til prosjektet slik det blir seende ut når vi legger det på deres bord i marsmøtet. Da får vi se.
- Forskerforbundets leder Patric Wallin tror misnøyen med prosjektet skyldes arroganse og belærende atferd fra Statsbygg og departement som driver prosjektet. Er han inne på noe?
- Jeg håper i hvert fall jeg ikke har opptrådt belærende. Det viktige er at den enkelte ansatte, som er opptatt av sin arbeidssituasjon, blir møtt med respekt.
- I en kommentar skriver professor Asle Sudbø at «Campus-prosjektet er et meningsløst prestisje-, betong-, CO2-, og sløseprosjekt så å si uten sidestykke i norsk universitetshistorie.» Det er ikke så mye igjen av miljøambisjonene?
- Styret har bedt om en egen vurdering om miljøavtrykket av prosjektet. Den skal de få. Jeg er selv bekymret over at miljøambisjonen i anmodningsvedtaket fra Stortinget i 2018 knyttet til byggeprosjektet vårt, ikke blir realisert innenfor nåværende rammer. Men det er noe vi jobber med å få til på lengre sikt. Uansett kommer vi ikke unna at det blir mye betong.
