I en ytring i Universitetsavisa 3. mars ber styrerepresentanter ved Institutt for psykologi om svar på sine bekymringer. De mener Institutt for psykologi ikke kan utføre sine kjerneoppgaver i det planlagte bygget for Senter for psykisk helse, og har følgende spørsmål:

1. Hvor skal vi undervise:

Studenter i siste del av studiet skal ha undervisning i Senter for psykisk helse.

Studenter i starten av studiene skal ifølge de opprinnelige planene ha undervisningen sin på Gløshaugen – og simuleringene som er gjennomført, viser at det er mulig. Likevel vil jeg jobbe for at mest mulig av undervisningen også de første studieårene skje på Øya. Jeg forstår ønsket om å ha undervisningsareal som ligger i nærheten av Senter for psykisk helse. Jeg forstår, og deler, bekymringen for at det blir utfordrende å skape felles identitet og tilhørighet for studenter i starten av studiene, hvis de skal ha sin undervisning på Gløshaugen. Derfor gjennomfører vi nye simuleringer og beregninger, for å se om det er plass til mest mulig av undervisningen gjennom hele studieløpet på Øya. Dette vil vi få svar på i løpet av våren.

2. Hvor skal vi veilede?

NTNUs ledelse har kommet til enighet med fagforeningene om en målsetting om at antall enekontor skal tilsvare 40 prosent av det samlede antall ansatte. Det gjelder også for Senter for psykisk helse.

Styrerepresentantene skriver at de ikke er trygge på at det er mulig å oppnå minst 40 prosent enekontor i Senter for psykisk helse. Jeg hadde ikke inngått denne avtalen om jeg ikke hadde hatt tro på at dette kan være mulig å oppnå.

Kontordelen av bygget er godt egnet for enekontor. Bygget er planlagt langt og smalt, for å sikre mest mulig fasade, og dermed nok lysinnslipp. Samtidig er jeg klar over at mange midlertidig ansatte driver utstrakt veiledning på både bachelor- og masternivå. Planen er at midlertidig vitenskapelig ansatte som ikke får enekontor, skal drive veiledning på grupperom og i klinikk- og labarealer. Jeg vil samtidig understreke at kontordelen av Senter for psykisk helse ikke blir lukket for studenter. Studenter vil ha adgang, under visse rammer.

Styrerepresentantene viser også til at ansatte ved instituttet jobber med sensitive persondata. Dette er en problemstilling som ikke gjelder bare for Institutt for psykologi. Også Institutt for psykisk helse er svært opptatt av dette – og de fleste andre fagmiljøer på Øya jobber jo med sensitive persondata. Dette vil bli en helt sentral del av detaljplanleggingen i tida som kommer. Håndtering av sensitive persondata berører kjernevirksomheten direkte, og for meg som rektor er det svært viktig at dette blir ivaretatt i NTNUs bygg, der dette er nødvendig.

Senter for psykisk helse blir et spesielt bygg, der skjerming vil bli utrolig viktig – blant annet fordi det også skal pasienter inn i bygget. Bygget skal være så åpent som mulig, men så lukket som det må være. Studenter og ansatte skal ikke dele inngang med de sykeste pasientene, men de skal dele inngang med pasienter som skal til poliklinisk behandling. Det gjør Institutt for psykologi også på Dragvoll i dag.

3. Hvor skal studentene være?

Det er satt av noe plass til arbeidsplasser for studenter tidlig i studiet i Senter for psykisk helse, og samlet er det god dekningsgrad på studentarbeidsplasser for lavere grad på Øya.

Det er satt av arbeidsplasser til studenter i siste del av studiet i senteret. Det innebærer at en større andel vil få leseplass nært instituttet enn det som er tilfellet i dag.

4. Hvorfor ikke bygge et bygg for framtiden?

I likhet med de fleste andre, større statlige byggeprosjekter, må Senter for psykisk helse forholde seg til de rammene som Stortinget setter. Senter for psykisk helse blir likevel et bygg for framtiden.

Her skal vi samle NTNUs fagmiljøer innen psykologi og psykisk helse med St Olavs fagmiljø innen psykisk helsevern, og i umiddelbar nærhet til NTNUs øvrige fagmiljøer – i et helt nytt og moderne bygg. Senteret kommer tettere på sykehuset, og videre vil bygget være i rimelig nærhet til Helgasetr, dit helse- og sosialutdanningene som i dag er på Tunga skal flytte. Det er også nær aktivitetene til Trondheim kommune i Øya helsehus. På Dragvoll er mulighetene for videre vekst begrenset.

5. Hvorfor har ingen tenkt på en plan B?

Resten av Dragvoll skal flytte, og framtiden for Institutt for psykologi er heller ikke på Dragvoll. Både jeg og dekanene er oppmerksomme på risikoen hvis St. Olavs ikke kan finansiere sin del av bygget. Det finnes per i dag ingen plan B, men vi jobber med flere ulike mulige scenarier, på flere nivåer.

Ansatte og studenter har selvsagt rett til å være motstandere av prosjektet, men NTNUs ledelse har et sterkt ønske om at ansatte, studenter og instituttstyret deltar i den videre planleggingen av Senter for psykisk helse.