Ifølge NTNU vil de gjøre sitt beste for å støtte regjeringas satsing på utdanningstilbud over hele landet.
– NTNU er et universitet for hele landet. Vi har studiesteder i tre forskjellige fylker og studenter fra alle fylker. Vi leverer kandidater til hele landet og til de fleste næringer, sier Borg i ei pressemelding.
Hun mener pandemien har vist at det er mulig å tilby utdanning, inkludert etter- og videreutdanning av høy kvalitet. Alt dette gjøres lettere tilgjengelig gjennom bruk av nye teknologier og digitalisering.
NTNU har store ambisjoner på dette området, understreker NTNU-rektoren.
Mindre penger til konsulenter
- Hva sier du til at NTNU får den største reduksjonen i bevilgninger til konsulenttjenester?
- Vi registrerer at NTNU har mottatt det største kuttet i bevilgning knyttet til innkjøp av av konsulenttjenester i UH-sektoren. Vi jobber bevisst med å redusere konsulentbruken ved å benytte konsulenter kun på kortsiktige oppgaver eller prosjekter der det ikke er naturlig å bygge opp egenkompetanse, sier Borg til Universitetsavisa.
Kuttet for NTNUs del er på 4,3 millioner kroner. Til sammen for sektoren er kuttbeløpet på 8,9 millioner kroner. Kuttet fordeles på NTNU, Oslomet, Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet.
Norges største universitet ser både positive og negative sier ved det framlagte tilleggsforslaget fra regjeringa.
- Det er uheldig at regjeringa svekker satsingen på forskning ved universitetene og høyskolene, sier NTNUs rektor.
NTNU har bitt seg merke i at den nye regjeringa ikke gir mer penger til Fellesløftet og Forskningsrådet. I Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ligger det inne en opptrapping, men den skal finansieres gjennom å flytte på Forskningsrådets penger. Resultatet er at den samlede bevilgningen til Forskningsrådet blir kuttet kraftig, heter det i ei pressemelding
I tillegg peker NTNU på at den nye regjeringa reduserer Forskningsrådets forskningsprogrammer innenfor energi- og petroleumsforskning med 30 millioner kroner. Videre at det blir kutt i bevilgninga til UH-sektoren med 33,4 millioner kroner for å finne rom for andre prioriteringer.
- Det er uheldig at regjeringa svekker satsingen på forskning ved universitetene og høyskolene. Vi risikerer at viktige prosjekter som Fellesløftet for tverrfaglig forskning ikke kan bli gjennomført. For å løse klimaproblemene og bidra til omstilling trenger vi mer satsing på forskning og utdanning, så dette er skuffende, mener rektor Anne Borg.
Glad for støtte til campusutvikling
NTNU er glade for at regjeringa i tilleggsforslaget åpner for å se på pensjonspremiemodellen på nytt.
- Statsbudsjettet fra den forrige regjeringa fører til at vi må planlegge for en årlig ekstrakostnad på 153 millioner kroner, fordi de endret beregningsgrunnlaget for den nye pensjonsmodellen i UH-sektoren. I verste fall kan dette gå ut over utdannings- eller forskningsaktivitet, sier Borg.
- Vi må planlegge med den bevilgningen vi fikk i forslag til statsbudsjett, og hadde derfor helst sett at denne svekkelsen av sektoren ble fjernet nå, men er selvfølgelig glade hvis dette punktet rettes opp i revidert nasjonalbudsjett til våren.
Et annet punkt NTNU er fornøyd med, er videreføring av forslaget om å bevilge penger til de tre prosjektene som inngår i NTNUs campusutvikling.
- Det er vi godt fornøyd med. Samtidig besluttet den avgåtte regjeringen å kutte kostnadsrammen på Ocean Space Centre med 1 milliard kroner. Vi hadde håpet den nye regjeringen ville halvere kuttet, til 500 millioner kroner, men det har de ikke gjort, påpeker Borg.
Til Universitetsavisa sier NTNUs rektor at det er en viktig milepæl at bevilgninga på 500 millioner kroner til byggestart for Ocean Space Centre er blitt stående.
- Fra dårlig til verre
- Vi undrer oss over at regjeringa legger opp til et budsjett med bremseklossene så hardt på for en sektor som skal drive Norge framover, sier styreleder Sunniva Whittaker i Universitets- og høgskolerådet i en uttalelse.
Ifølge UHR kuttes sektoren med ytterligere 146 millioner på toppen av de over 300 millionene forrige regjering kuttet. Et så stort kutt som 450 millioner har vi ikke hatt i sektoren før, konstaterer de.
- Universitetene- og høyskolene har en nøkkelrolle i omstillingen av Norge og for det grønne skiftet. Derfor er det skuffende at regjeringen, fremfor å satse på kunnskap, velger det motsatte. UHR uttrykte skuffelse for at forslaget til budsjett fra den avgåtte regjeringen var lite ambisiøst, men nå har forslaget har gått fra dårlig - til verre! sier Whittaker.
Universitets- og høgskolerådet registrerer hvor det kuttes og hvor det tilføres midler. Det er bevilget 100 millioner kroner til desentralisert- og fleksibel utdanning.
- Dermed er sektorens bekymring om at denne satsingen vil gå på bekostning av resten av sektoren som helhet også blitt bekreftet. Fremfor å legge inn friske midler til den satsingen, kuttes det ytterligere 146 millioner, sier styrelederen.
- Håpløst å la studenter og forskere betale
- Jeg vil på det sterkeste oppfordre Stortinget til å endre dette i det videre budsjettarbeidet, sier Forskerforbundets leder Guro Lind.
At bevilgningene til statlige universiteter og høyskoler er redusert med 40 millioner kroner, får Forskerforbundet til å reagere.
Dette er svært skuffende nyheter, og stikk i strid med Hurdalsplattformen. Da Jan Tore Sanner la fram Solberg-regjeringens siste budsjett, var vår oppsummering at universiteter og høyskoler var taperen. Dette budsjettet gjør situasjonen verre, sier Lind i ei pressemelding.
I Hurdalsplattformen heter det at regjeringa Støre vil «auke basisfinansieringa for universitet og høgskular». Tilleggsproposisjonen bidrar ikke til å oppfylle dette løftet, ifølge Forskerforbundet.
- Vi merker oss at regjeringa i arbeidet med statsbudsjettet for 2023 vil vurdere hvordan ABE-ordningen kan erstattes med mer målrettede prosesser, og at den også vil se nærmere på virkningene av en ny pensjonsmodell i sektoren. Men det er ingen unnskyldning for å gjøre nye kutt i den øvrige grunnfinansieringa, sier Guro Elisabeth Lind.
Det regjeringa satser på, er nærmere 100 millioner kroner til desentralisert utdanning, blant annen å få på plass en ny høyskole i Nesna.
- Det er flott at regjeringa vil styrke utdanningstilbudet i distriktene, men det er håpløst å la studenter og forskere ved andre studiesteder betale for denne satsingen, sier Lind.
- Ernas ABE-reform burde vært gravlagt
LO Stats leder Egil André Aas sier til Frifagbevegelse at de helst hadde sett at de lovede ABE-kuttene kom straks:
- Vi er utålmodige. Ideelt kunne jeg tenkt meg at Ernas ABE-reform ble gravlagt for godt denne høsten. 14 milliarder kroner i flate ostehøvelkutt har vært til mye skade for statens virksomheter og tilbudet til innbyggerne, sier han til nettstedet.
Han peker imidlertid på at regjeringa slår fast i Hurdalsplattformen at ABE-reformen og ostehøvelkutt ikke er deres politikk. Derfor mener han den må få tid til å legge fram eget budsjett neste høst.
- Forskjellen med denne regjeringen kontra den forrige, er at de ønsker å lytte til fagbevegelsen, inkludere de ansatte i staten og ikke minst vise oss tillit. Det er viktig, sier Aas til Frifagbevegelse.
Han har et lite håp om at ABE-kuttene kan justeres noe ned allerede i 2022-budsjettet:
- Det skal jo forhandles om budsjettet på Stortinget.
- Håpet på en mer offensiv start
- Vi ser lite til løftene om avvikling av ABE-reformen, nytt anlegg for karbonfangst på Klemetsrud eller økt studiestøtte. Det er skuffende. Nå håper vi SV får gode gjennomslag, slik at det blir endring når budsjettet skal vedtas, sier Tekna-president Lars Olav Grøvik i ei pressemelding.
Tekna hadde håpet på en mer offensiv start fra den nye regjeringa i saker der de har lovet endring.
Én av sakene der Grøvik hadde forventet en tydeligere kursendring, er avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE).
- Regjeringspartiene har i opposisjon gått inn for å avvikle reformen. Det har vært en feilslått reform, som har virket mot sin hensikt, og som i dag fungerer mer som en nedbemanningsreform enn en effektiviseringsreform, sier Grøvik.
Også manglende studiestøtte er Tekna skuffet over.
- I opposisjon er det enkelt å være studentenes venn, men vi hadde forventet at det hadde blitt bevilget økt studiestøtte allerede i årets budsjett. Dette haster det med å få på plass, sier Grøvik.
Nå setter de sin lit til at SV gjør noe med ABE-reformen og studiestøtta.
- Regjeringen er avhengig av støtte fra andre partier for å få gjennom sine endringsforslag. Nå håper vi at SV vil legge press på regjeringen, sier Tekna-president Lars Olav Grøvik.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
