Reagerer på rektors håndtering

- Dette blir helt galt

«Det går ikke an å si at vi har full ytringsfrihet, men samtidig la det skinne i gjennom at dette ikke må gå ut over arbeidsmiljø eller studiemiljø,» skriver professor Sigurd Skogestad.

- Jeg skjønner at rektor ser dette som en personalsak, men hun synes å overse at konflikten etter det jeg forstår startet med at instituttleder avholdt et møte med Eikrem der han fikk refs for en ytring, sier Skogestad.
Publisert Sist oppdatert

(UA skrev opprinnelig at vi var i kontakt med rektor og kommunikasjonsrådgiver fredag. Det medfører ikke riktighet. Det korrekte er at det ble rettet en henvendelse til nevnte. Red.anm.)

Flere har kastet seg på diskusjonen om NTNUs håndtering av Eikrem-saken i UAs kommentarfelt. «Rektor bør tre tilbake slik at en annen får mulighet til å gjenoppbygge tilliten.» skriver professor Hans Otto Frøland, mens professor Sigurd Skogestad slår fast at «dette blir likevel helt galt.»

Under en ytring av professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo skriver professor Hans Otto Frøland at Eikrem-saken «viser hvor lettvint NTNU handler i strid med både ytringsfrihetens og rettsstatens normer» før han sier seg enig med Gundersen i at rektor Anne Borg nå bør gå av.

Professor Frøland sier seg enig med Kristian Gundersen i at Borg bør gå av.

«Rektor bør tre tilbake slik at en annen får mulighet til å gjenoppbygge tilliten.» skriver Frøland.

Mener rektor ikke forstår situasjonen

I kommentaren skriver Frøland at håndteringen av Eikrem-saken kunne vært uttrykk for dårlig dømmekraft «hadde det ikke vært for den tydelige viljen til å akseptere politisk heksejakt i strid med universitetets grunnide. Rektor har valgt den mest radikale løsning i et forsøk på å håndtere ledelseslinjas manglende evne til å lede. NTNUs omdømmetap utad er åpenbart stort, tillitstapet innad på NTNU synes ikke mindre» før han fyrer av mot rektor:

«Rektors svar avslører at hun ikke forstår situasjonen. Gjennom liturgiske henvisninger til diffuse læringspunkter og sekretessekrav søker rektor i praksis å unndra seg ansvar og øker dermed tillitsunderskuddet.»

Frøland har forøvrig selv erfaring fra arbeidsmiljøsaker som del av den betente konflikten ved det tidligere Institutt for historiske studier som endte med at styret delte instituttet i to.

Universitetsavisa forsøkt fredag å komme i kontakt med Frøland.

- Konflikten startet med at Eikrem fikk refs for en ytring

En annen som har engasjert seg i diskusjonen er Sigurd Skogestad, professor ved Institutt for kjemisk prosessteknologi ved NTNU.

«Jeg skjønner at rektor mener godt med sitt innlegg når hun sier at ytringsfrihet er en ufravikelig verdi ved NTNU. Men dette blir likevel helt galt. Det går ikke an å si at vi har full ytringsfrihet, men samtidig la det skinne i gjennom at dette ikke må gå ut over arbeidsmiljø eller studiemiljø. Da har vi ikke full ytringsfrihet.» skriver han under ytringen fra NTNU-rektor Anne Borg om Eikrem-saken. I ytringen skriver Borg at dette fra NTNU sin side har vært en sak om arbeidsmiljøet for ansatte og læringsmiljøet for studenter, ikke en sak om ytringsfrihet.

- Jeg skjønner at rektor ser dette som en personalsak, men hun synes å overse at konflikten etter det jeg forstår startet med at instituttleder avholdt et møte med Eikrem der han fikk refs for en ytring, sier han til Universitetsavisa.

- Uavhengig av hva som har skjedd i Eikrem-saken ville jeg blitt glad om rektor går ut og sier omtrent følgende til ledere og ansatte ved NTNU: «Ytringsfrihet ved NTNU innebærer konkret at man i rollen som leder ikke kan kalle inn en ansatt til et møte for å diskutere ytringer, selv om ytringen fremsettes med bruk av NTNU-tittel, og selv om lederen og de fleste andre mener ytringen er uakseptabel og kan sverte institusjonens rykte eller kan bidra til å ødelegge arbeids- og studiemiljø. Ytringsfrihet innebærer at ytringer kan imøtegås, også av leder, men dette må skje på faglig grunnlag og i full åpenhet», sier Skogestad.

Professoren mener en slik presisjon fra rektor vil gjøre det enklere for ledere å ta rett avgjørelse og stå imot pressgrupper.

- I enkelte private bedrifter har man inngått kontrakter som gjør at en slik reaksjon fra leder kan være akseptabel hvis bedriftens navn er trukket inn og ytringen går imot offisiell politikk. Men for en akademisk institusjon som har ytringsfrihet som en «ufravikelig» verdi mener jeg det som skjedde med Eikrem var et klart brudd på ytringsfriheten.

Saken ble kastet før votering

Det var i starten på desember at Eikrem-saken fikk sitt tilsynelatende sluttpunkt etter at avskjedigelsessaken som lå på styrets bord ble droppet før voteringen til fordel for et forlik, og førsteamanuensis Øyvind Eikrem fikk en sluttavtale bestående av blant annet en sluttpakke og fire år som NTNUs best betalte postdoktor.

Det hele startet høsten 2018 da Eikrem ble kalt inn på teppet hos sin instituttleder for uttalelser han hadde kommet med i et intervju med nettavisen Resett. Siden den gang har både fiktive Facebook-kontoer, studenters læringsmiljø og arbeidsmiljøet på instituttet vært blant temaene i det som nå omtales som en personalsak.