- Det siste året har vært et år med stort politisk trykk

Anne Borg tok over som rektor noen måneder før pandemien var over oss, og mye ble stilt på hodet. Universitetets campus, et tradisjonelt myldrende sted, ble brått en øde ørken. Rektor ble, i likhet med alle oss andre, et ansikt på en Teams- eller Zoom-skjerm. Studentene så en tidvis lite til.

Men det ble det en slutt på, en gang i 2022. Så når Universitetsavisa stiller til intervju med spørsmål om NTNUs økonomi, om studiepenger og konsekvenser, om hva man gjør med gjesteforskere fra skumle land – og om hvordan man håndterer en styringskåt statsråd – så vil NTNU-rektoren begynne med å snakke om normalitet.

- Siden sist sommer har vi faktisk hatt et normalt akademisk år. Det tenker jeg er viktig, starter Borg.

- Det er godt å være tilbake i en mer normal situasjon. Og det går bra ved NTNU. Vi har gjort det bra i Horisont Europa, både på ERC og når det gjelder andre relevante virkemidler, fortsetter hun.

Men så:

- Det klart at det siste året har vært et år med stort politisk trykk, det vil jeg si. Vi har en statsråd som har et oppussingsprosjekt. Det påvirker oss jo ganske mye.

Kjede av politiske utspill

NTNU-rektoren viser til en lang rekke politiske initiativ og utspill som har truffet UH-sektoren i løpet av relativt kort tid. Hun ramser opp:

- Det har kommet mange stortingsmeldinger og offentlige utredninger. Dette treffer også oss. Utsynsmeldinga er jo et eksempel på det. Og akkurat nå har vi gitt innspill til Profesjonsmeldinga. Så har det akkurat kommet et nytt forslag til universitets- og høyskolelov.

I Utsynsmeldinga signaliseres det hva slags ny finansieringsmodell UH-sektoren skal få framover. Selv om hovedelementene i den nye finansieringsmodellen er beskrevet, mangler viktige konkretiseringer, påpeker hun.

- Så det blir spennende framover. Den nye modellen skal gjelde fra 2025, men vi forventer at den endelige modellen presenteres i statsbudsjettet for 2024, sier Borg.

Resultatmåling

På spørsmål om hva hun spesielt ser etter når neste års statsbudsjett kommer, peker hun på komponenter som skal måle resultater.

- Med unntak av antall uteksaminerte doktorgradsgradskandidater, som videreføres fra dagens modell, har ikke den nye finansieringsmodellen noen resultatkomponenter knyttet til forskning, sier Borg.

Derfor er det viktig hvordan nåværende resultatkomponent knyttet til forskning ivaretas i den nye modellen. Blir denne lagt inn i basisbevilgningen, eller blir den fordelt på resultatkomponentene i den nye modellen?

- Det siste vil potensielt kunne gi utdanning enda større vekt i den nye finansieringsmodellen, noe som vil være svært uheldig for premiering av forskningsaktiviteten. Ytterligere fokus på utdanning, vil forskningen tape på. Signalene er per i dag uklare på dette punktet, sier hun.

- Kunne man ha tenkt seg at de hadde utviklet dette litt mer før de kom med det?

- Ja, det ville i hvert fall skapt litt mer forutsigbarhet for sektoren. Statsråden har sagt at innføring av det nye finansieringssystemet skal være budsjettnøytralt. Samtidig indikerer Kunnskapsdepartementet at sektoren skal være like konkurranseutsatt som tidligere. Dette skaper en usikkerhet, slår NTNU-rektoren fast.

- Det er blitt mer uklart

- Men det høres ut som om man flytter pengene ifra de åpne bevilgningene, altså gjennom basisbevilgning, og til poster hvor politikerne kan styre mer hva det skal anvendes til?

- Jeg er ikke sikker på om jeg tolker det slik. De har sagt at den forskningskomponenten, som i dag er en lukket konkurransepott, fjernes. I forhold til tidligere er det ting vi ikke vet enda. Det skaper usikkerhet om hvordan inntektssida blir seende ut framover.

- Det blir ikke så lett å planlegge for en universitetsrektor oppi dette?

- Vi føler det er noe mer uklart nå, enn det vi har vært vant til over mange år. Med dagens modell har vi jo visst hva bevilgningen gir oss kommende år. Mens nå vet vi ikke helt hvordan modellen blir fra 2025. Det skaper større usikkerhet.

- Et ledende spørsmål: Er det veldig mye ønske om politisk styring vi ser nå? En ytre illustrasjon på det er at det skal være tillatt å opprette utdanninger, men ikke å legge dem ned ...

- De sier jo i Utsynsmeldingen at vi skal ha større autonomi. Men samtidig kommer det litt ulike signaler, vil jeg si. Politikere må også kunne ha forventninger, men at vi ikke får lov å legge ned studiesteder, slik det foreslår i det nye forslaget til UH-lov, kan være en betydelig inngripen. Dette kan skape en krevende situasjon for en institusjon – i hvert fall hvis man har studiesteder der det er vanskelig å fylle studieplassene.

- Vil det kunne føre til at man blir mer i tilbakeholden med å opprette studiesteder?

- Det er min vurdering. Man vil tenke seg meget godt om før man oppretter studier et nytt sted, for hvis det viser seg at dette ikke er bærekraftig, så er det jo ikke institusjonen selv som bestemmer om det skal legges ned.

- Hele dette med Extreme Makeover og Ekstrem Oppussing, hvilken grad deler du statsrådens analyse av at det er behov for Extreme Oppussing? Det her med «if it ain't broken, why fix it»?

- Jeg tenker at vårt system gjennomgående fungerer godt, oppsummerer NTNU-rektoren.

Mer uforutsigbarhet

Om det akademiske år 2022-23 har vært pandemifritt, har det vært ganske begivenhetsrikt, framholder Borg. På et bakteppe av storkrig i Europa: At Forskningsrådets styre ble kastet av minister Ola Borten Moe, kom som et veritabelt sjokk på sektoren. NTNU-rektoren legger ikke skjul på at det er noe som har skapt mye bekymring. Uteblivende utlysninger har skapt problemer, for fri prosjektstøtte og ikke minst for SFI-ene – sentre for forskningsdrevet innovasjon – bevilgninger som er blitt skjøvet ut i tid. Det merkes.

- Jeg har begynt å se etter hvor mange SFI-sentre, som vi er vertskap for, som avsluttes i 2023, og har telt opp seks sentre, kommenter hun.

Nå har Forskningsrådet fått nytt styre, med Anne Borgs forgjenger i rektorstolen, Gunnar Bovim, som styreleder.

- Både det med ny finansieringsmodell, og plutselig endringer i Forskningsrådet, gjør situasjonen mer uforutsigbar. Men så er det jo klart at det også er andre endringer rundt oss. Vi har en lønns- og prisvekst i samfunnet som er høyere enn det vi har vært vant med på mange, mange år. Så det er klart at disse tingene tilsammen gjør at rammebetingelsene oppleves mer uforutsigbare, framholder Borg.

Fra penger på bok til pengemangel

Det betyr at NTNU trenger å styrke kontrollen på utgiftssida.

- Hvordan skal det gjøres?

- Nå går fakultetene gjennom sine aktiviteter. Det har jo vært noen oppslag i Universitetsavisa rundt at enhetene ser at de må redusere noe på antall ansatte. Når det er sagt så skal vi huske på at vi har økt ganske mye i antall ansatte de senere årene, så den økningen har vel totalt sett blitt i største laget, sier hun.

- Etterpåklokskap er en krank vitenskap. Likevel: Hadde det vært mulig å ikke økt på så mye etter 2018?

- Vet du hva, det tror jeg faktisk det hadde vært litt krevende å se. I 2018, det var altså før vi fikk en pandemi, før vi fikk en så intens krigssituasjon i Europa. De to faktorene har påvirket oss, det kunne vi ikke forutsett i 2018. Og så var det jo sånn under pandemien at da ble jo problemet ubrukte midler.

- «Penger på bok»

- Ja, penger på bok. Det ble forventet av oss at avsetningene skulle ned. Da satte vi i gang tiltak. Så fikk vi noen koronatiltak med økte studieplasser. Det var flere ting som skjedde samtidig. Deretter kom lønns- og prisstigningen og målrettede kutt.

NTNU-rektoren har for egen del jobbet med å skjønne hvorfor det nå oppleves som så vidt trangt.

- En av grunnene til at det er trangere nå i 2023, er at aktivitetsøkningen har vært i høyeste laget. Det er også fordi vi i 2022 fikk en endring i pensjonsordning. Så hadde vi et lønnsoppgjør i fjor, hvor vi ikke fikk full kompensasjon for lønns- og prisvekst. Disse faktorene, sammen med noen målrettede kutt, har vi beregnet til å utgjøre en omkostning på nesten 400 millioner kroner i 2022.

Borg nevner at en videre har fått kutt i 2023 blant annet knyttet til reiser og konsulentbruk.

Først kom pandemien, så kom krigen, så kom ...

- En faktor som man heller ikke kunne forutsett, det var jo rett og slett det politiske hamskiftet i KD, at man fikk en ny statsråd som hadde helt annen oppfatning av hvordan «butikken» her skulle drives – ser man i sektoren på det som en egen faktor?

- Nei, vi har alltid de statsrådene vi har, og de har sine mål som de ønsker å oppnå. Det er statsrådens privilegium. Jeg er rimelig sikker på at en del av de utfordringene vi har nå, hadde vi blitt konfrontert med uansett. Vi har jo hatt kutt tidligere også – vi har jo hatt de berømmelige ABE-kuttene.

- En av arkitektene bak dem jobber hos deg nå ... (OI-direktør Bjørn Haugstad, red.anm.) Likevel: Det er ikke sånn at noen hos dere tenker i retningen: først kom pandemien, så kom krigen, så kom Ola Borten Moe?

- Det får være dine ord.

- Dette får vi til

Anne Borg er ikke i tvil om at universitetet hun leder kommer til å navigere trygt gjennom urent farvann, selv om stadig flere undervannsskjær dukker opp på ekkoloddet. Men noen av grepene som må tas kan komme til å gjøre ondt, ikke minst på utdanningssiden.

- Mye av virksomheten vår er selvfølgelig utdanningsdrevet. Så da kan vi rasjonalisere på emner, og kanskje er det eventuelt noen studieprogram vi skal revurdere. Det er en jobb som flere er i gang med. Og dette henger sammen. Så tenker jeg at NTNU er en robust organisasjon. Det her kommer vi til å få til. Når det er som det er, så må vi bare minne oss selv om at vi forvalter store verdier til det beste for samfunnet.

Stipendiat vs. veileder

I en flere reportasjer har UA satt søkelyset på doktorgradsstipendiatenes situasjon vis a vis veileder. Styrerepresentant for de midlertidige Unni Soltun Andreassen, har luftet forslaget om et eget ombud for stipendiater, lik ordningen med studentombud. Prorektor Tor Grande synes ikke det er lurt. Nå sist skriver en gruppe nåværende og tidligere stipendiater en ytring hvor de oppfordrer institusjonene til å sørge for trygge forhold for stipendiatene.

- Borg: Det skal være trygt å være ph.d.?

- Ja. Akkurat som det skal være trygt å være alle ansatte. Det å være doktorstipendiat oppleves nok i en del sammenhenger å være sårbar fordi du er veldig avhengig av veilederne du har. At stipendiat-veilederforholdet fungerer bra, er svært viktig. Slik jeg opplever det, har også de fleste stipendiatene det bra, men selvfølgelig må vi lytte til de som kommer med bekymringsmeldinger. Doktorstipendiater er jo både ansatte og studenter, og det setter dem i en litt spesiell situasjon. Vi må finne løsninger, og der det ikke fungerer som det skal, så må vi ta dette på alvor og følge opp.

- Andreassen foreslår eget ombud for stipendiatene?

- Vi har jo et system for hvordan vi skal håndtere ansatte, og vi har ikke egne ombud for forskjellige ansattegrupper. En mulighet er et studentombud med utvidet mandat i forhold til hva vårt studentombud har per dag, sier Borg.

- Dette vil i så fall være knyttet til studiedelen til doktorutdanningen.

NTNU og utlandet I: Studentene

Ingen i UH-sektoren ytret noe ønske om å innføre obligatorisk studiepenger for studenter fra land utenfor EU/EØS-området. Men nå er ordningen vedtatt i Stortinget. Finnes det en måte NTNU kan rigge seg på for å avbøte situasjonen? Som å sette studieavgiften så lavt at institusjonen i praksis subsidierer nevnte studenter.

Men den utveien er stengt, slår rektoren fast.

- Vi har ikke lov til å bruke vår egen bevilgning til å gi stipend. Det har Kunnskapsdepartementet vært helt tydelig på.. Når det gjelder størrelsen på skolepengene, har Kunnskapsdepartementet sagt at skolepengene skal fullfinansiere utdanningene. Vi har løst det ved å bruke de kategoriene vi nå har for ulike typer studier, og blitt enige om dette i sektoren.

Borg ønsker seg jo ikke denne studieavgiften, på noen måte.

- Jeg synes det er bare trist at studieavgiften er innført. Jeg synes det er veldig synd, rett og slett. Framover må vi jobbe enda mer systematisk med hvordan vi skal få rekruttert, og så må vi vurdere hvordan det går med enkelte program. Hos oss er disse studentene fordelt på mange ulike program. Noen av dem kommer til å slite med å fylle studieplassene. Men nå har vi is i magen. Det er eventuelt mulig å ikke ta opp studenter et år. Og så får vi gå tilbake til politikerne hvis vi ser at dette gir katastrofale virkninger, sier hun.

NTNU og utlandet II: Forskerne

Håndteringen av studenter fra fjerntliggende strøk som søker seg til NTNU har skapt konflikt. Hvordan håndtere ditto forskere er heller ikke enkelt.

UH-sektoren har ventet vinter og vår på nye eksportkontrollforskrifter, som man forventer skal rydde i uklarheter og skape forutsigbarhet. De lar vente på seg. I mellomtida er det opp til institusjonene selv å finn ut av hva man gjør med forskere som søker seg hit fra såkalt røde land: Iran, Russland, Kina. UA bragte i vår en sak om at NTNUs ingeniørfakulteter i fjor slapp inn én søker av totalt 234 søkere. Nylig gikk Norce, som er et privat forskningsinstitutt, ut og sa at man vurderer ikke søkere i disse landene.

- Har dere tenkt i samme baner?

- Nei, det har vi slett ikke tenkt. Det blir helt feil. Vi har et system for å gjøre en vurdering av prosjekter, og om det er underlagt eksportkontroll eller ikke. Vi skriver i utlysningstekstene, når det er aktuelt, at et prosjekt kan være underlagt i eksportkontroll. På bakgrunn av dette gjøres det en vurdering av søkerne, sier Anne Borg.