Anne Borg om internasjonalisering, om pandemi og fadderuke, om valgkamp og klimarapport, om arealnorm og om OCS/Havromsenteret.
Døråpner. NTNU-lederne hadde store planer om å internasjonalisere NTNU, få fart på studentutvekslingen, få fart på internasjonaliseringen av forskningen. Konferansevirksomheten var omfattende, nasjonalt, regionalt, globalt. NTNUs Brusselkontor var stort sett hel- og halvfullt. Universitetsledere og forskningsledere reiste verden rundt – til Sao Paolo, Rio, Tokyo, Shanghai, Beijing, Johannesburg, og så videre. Studentene ble sterkt oppfordret til å komme seg ut i verden. Målet var at alle skulle ha minst ett studieopphold av en viss varighet ved et universitet et annet sted i verden.
Så kom 12. mars 2020, så ble det brått tyst.
Da Norge stengte ned, lukket også NTNU dørene. Ansatte og studenter ble sendt hjem. Studentutvekslingen ble satt på pause. Det var ikke lenger mulig for forskere å dra på konferanser, verken innenlands eller utenlands. NTNUs Brusselkontor ble stående tomt.
Nå skal det åpnes opp.
I dette intervjuet snakker rektor Anne Borg om hvor viktig det er for NTNU-forskerne å satse mer og hardere for å konkurrere seg til en større del av, i særlig grad, EUs gigantiske forskningsmidler. Hun kommer gjentatte ganger tilbake til Horisont Europa, som med sine 930 milliarder kroner faktisk er verdens største forskningsprogram. NTNU skal ut.
Borg er sørlig bekymret for en bestemt gruppe forskere, det kommer vi tilbake til. Hun er opptatt av at rikspolitikerne ser stadig oftere til universitetene, og til NTNU, når de speider etter morgendagens løsninger på dagens problemer. Selv ser hun på sin rolle som ambassadør for NTNU som en viktig del av rektorrollen, noe dagene i Arendal bekreftet. Der snakker man om nettverksbygging på speed.
Pandemifyll. Men først noe annet, noe dagsaktuelt, noe som i høyeste grad handler om å åpne opp institusjonen hun leder.
- Anne Borg, mange hundre studenter er koronasmittet i løpet av få dager. Tallene fortsetter å stige. Kunne dere i NTNU-ledelsen vært bedre forberedt?
- Jeg synes vi var godt forberedt, med smitteverntiltak og gode retningslinjer. Det vi ikke forutså var at så mange – ikke bare studentene – hadde senket skuldrene. Det gjelder ikke bare studentene, men også generelt i befolkningen, sier Borg.
Hun viser videre til at NTNU har hatt énmetersregelen som rettesnor i forbindelse med undervisning, man har vært påpasselig med munnbindbruk og registrering ved forelesninger, og mer til.
- Likevel: Vårens 17.maifeiring, med mange mennesker i tett samkvem, endte med galopperende smitte. De siste ukene i Trondheim har vært dominert av en på alle måter fuktig studiestart og fadderfeiring. Burde ikke garden vært høyere oppe?
- Her må vi snakke om studenters psykiske helse. Det står dårlig til med den hos mange, som følge av pandemien. det kunne vi lese i vårens SHoT-undersøkelse, sier Borg.
Det er dette som er selve dilemmaet her, framholder rektoren – psykisk helse versus smitte.
- Men her snakker vi om ressurssterke unge mennesker som har kommet inn på sitt studium ved NTNU. Man kunne jo tenke seg at de tåler litt belastning?
- Det blir for enkelt. Den ekstra SHoT-undersøkelsen forteller at dette problemet er mye mer sammensatt. Dette skapte bekymringer, og er noe vi må ta hensyn til.
Les også: Studenter må bli syke for å bli tatt på alvor
Nok fadderuke nå. - Mye av smitten skyldes studentsamvær under Fadderuka. Vi snakker om tidvis utagerende festing, noen vil kalle det fyll og spetakkel. Mange har irritert seg over dette lenge før pandemien kom. Har Fadderuka gått ut på dato?
- Fadderuka er kanskje viktigere enn noen gang, i en tid hvor faren for ensomhet blant studentene er stor. Vi arrangerte fadderuke også i fjor høst, da klarte vi å unngå mye smitte. Mange foreldre har sagt til meg i ettertid at de syntes det var så bra at vi gjorde det – slik fikk sønnen eller datteren truffet noen, skaffet seg sine første studievenner, Studentene selv har sagt det samme til meg. Dette er bare så viktig. Vi må ikke glemme at NTNU rekrutterer studenter fra hele landet. Mange av dem kjenner ingen, av dem de skal studere sammen med når de kommer hit. Vi skal ikke undervurdere disse utfordringene. Det er under fadderuka mange stifter vennskap de har gjennom hele studietida. Fadderuka er uvurderlig i denne sammenheng, sammen med studentfrivilligheten.
Borg har mye mere på hjertet om dette. Det er ingen tvil om at hun brenner for studentenes vé og vel.
- Så er det ingen tvil at noen kunne «ha drekki litt mindre» (hennes egne ord). Så er de i grupper. Men mange av disse gruppene har definert seg som kohorter, og dette er voksne mennesker, det må vi akseptere.
Så kommer det:
- Vi må snakke om alderssammensetningen i Trondheim. NTNU har studenter i Ålesund og Gjøvik, bare i Trondheim har vi 35 000 studenter. Det er mange unge her, slik skal det være. Er Trondheim en studieby eller er den det ikke? Om Trondheim er det, med masse studenter her, da må vi også akseptere at studentene sees og høres.
- Studenter og studentledere opplever det som urettferdig at studentene blir hengt ut som «koronaverstinger» i forbindelse med Fadderuka. Hva tenker du om det?
- Jeg er enig. Jeg synes det har vært litt vel mye snakk om Fadderuka nå. Studenter flest er ikke fullvaksinerte, da må vi regne med at det blir mer smitte der.
NTNU vs. verden. Forskere kan sies å være globalister av legning. Man forholder seg til forskning, og til forskerkolleger, uavhengig av sted. Faglig utvikling kan ikke skje uten faglig samkvem. Når de, i denne Teams- og Zoom-tid, blir spurt om hva de savner, svarer omtrent alle noe i denne retningen: Praten i lunsjkøen på utsiden av en konferansesal et sted i verden. – Der man treffer folk man ikke hadde planlagt å treffe, prater om ting man ikke hadde planlagt å snakke om. Man tenker nye tanker, kommer inn i interessante faglige sirkler.
Det blir ikke mye lunsjkøprat på Teams.
- Hvordan blir det med NTNU-forskernes faglige reisevirksomhet denne vinteren?
- Det blir nok mer enn det siste året, men langt fra en normalsituasjon, er Borgs korte svar.
Hennes litt lengre tar form av en kraftig understrekning av hvor viktig det er å få fart på internasjonaliseringen igjen. Ikke minst, og framfor alt, gjelder det å komme i ytterligere inngrep med Horisont Europa – verdens største forskningsprogram, med sine oppunder tusen milliarder kroner. Borg snakker blant annet om å hente inn flere ERC-grants, samt hvor viktig Erasmus+ er.
Så nevner hun en gruppe hvis situasjon hun tenker særlig på:
- De yngre forskerne. De som ennå ikke har rukket å bygge nettverk, slikt som gjerne skjer på fagkonferanser rundt om i verden. Disse har fått det mye tøffere nå. Skal du bli kjent med folk så må du også møte folk. Jeg er bekymret for denne gruppa, og tenker at både veiledere og de som er eldre, mer erfarne kolleger, må være særlig oppmerksomme på det i tida som kommer, er rektorens tydelige melding ut i organisasjonen.
Men det blir ingen NTNU-konferanse i Brussel denne høsten, heller ingen nevneverdig reisevirksomhet til land som Australia, Japan og USA. Dertil er pandemisituasjonen for uavklart, og slik vil det være en god stund ennå.
NTNU vs. politikken. Valget står rett foran døra, rikspolitikerne er på oppløpssida i valgkampinnspurten. Også denne gangen hadde aktører i UH-sektoren et lønnlig håp om at forskning og høyere utdanning kunne bli et viktig tema hvor partiene fant grunn til å markere seg.
Det mest synlige utspillet man fikk var et krav om å legge ned oljeutdanningene ved norske universiteter. I kjølvannet av rapporten fra FNs klimapanel (IPCC) ble verdens petroleumsproduserende nasjoner bedt om umiddelbart å erklære at man ikke skal utvikle nye felt for utvinning. Deretter framsatte MDGs Lan Marie Berg et krav om at norske universiteter legger ned sine utdanninger på feltet.
Vi spør ikke Borg om hun tenker å etterkomme Bergs krav. NTNU står for at man vil forsyne sektoren med nødvendig kompetanse også i tida som kommer. I stedet:
- Hva forteller det deg at det er akkurat dette som fanget oppmerksomheten?
- Jeg tenker at det er opp til oss å skaffe til veie relevant kunnskap slik at de skaffer seg godt beslutningsgrunnlag. Klima ble et viktig tema i valgkampen, det ble forsterket da IPCC-rapporten ble lagt fram. Med den fikk vi en diskusjon om noe som er ekstremt viktig for oss. Rapporten sier at det skjer endringer, og at det er nødvendig å ta grep. Dette må vi ta inn over oss. Det er bra at vi har fått en klimadebatt. Så kan vi diskutere de ulike virkemidlene som foreslås. Det er en politisk diskusjon.
- Synes du universitetene og den sektoren har spilt den rollen i valgkampen den burde ha hatt?
- Mange politikere er opptatte av oss. Det har vært en del fokus på tema som livslang læring. Men jeg synes nok at særlig forskningsfeltet godt kunne fått større oppmerksomhet.
- Skjønner politikerne forskning?
- Det er det vår oppgave å hjelpe til med.
Et rom med utsikt. Lokaliseringen av Ocean Space Centre – eller Havromsenteret eller noe annet norsk navn (Borg: - Jada, vi skal finnet et bra norsk navn på det) er besluttet bygget på Tyholt, trass i iherdige protester fra naboer. På spørsmål om hva man, ikke minst NTNU, kan lære av prosessen, kommenterer hun at naboene burde vært informert bedre, tidligere. Her synes hun campusprosjektet har gjort en bedre jobb.
- Men det begynner å dra seg litt til – UA mottar bekymringsmeldinger fra folk rundt om på universitetet som lurer på om det blir plass til dem, kollegene deres, enheten deres, når alle skal stues sammen på Gløshaugen med tilhørende herligheter. Her er det noe kryptiske «aktivitetsbaserte arbeidsplasser» blitt et begrep, ref. Arve Hjelseths ytring. Hva synes du om det?
- Vi har ikke snakket om aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Vi har vært tydelige på at når du har over en viss stillingsandel så har du krav på en arbeidsplass. Jeg personlig er ingen tilhenger av det begrepet. Så vil jeg minne om at vi – jeg og min forgjenger Gunnar Bovim – har gjort alt vi kan for å få utvidet statens arealnorm. Vi har dessverre ikke kommet noen vei. Men jeg forsikrer alle om at vi skal jobbe hardt for å utnytte de 23 kvadratmeterne på absolutt beste vis. Det skal bli plass for alle. Så vil jeg legge til at campusprosjektet først og frenst er en fantastisk mulighet for NTNU. Gjennom dette prosjektet får vi muligheten til å oppgradere en stor del av bygningsmassen vår. Vi får utvikle læringsareal for varierte undervisnings- og læringsformer. Det er viktig for fremtidens studenter, sier NTNU-rektor Anne Borg.
Dette intervjuet ble foretatt før publisering av UA-spaltist Helge Holdens kommentar om Eikrem-saken og ytringsfrihet ved NTNU. Holden skriver blant annet at saken «er blitt en stor belastning for NTNUs omdømme.» Vi bad Borg om hva hun tenker om dette, men rektor svarer at hun «ønsker ikke å kommentere forhold knyttet til Eikrem-saken.»
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
