- Ingen får psykiske problemer av å ta hensyn til naboen

Bakgrunnen for at vi refererer Siri Forsmo på det innledende er denne høstens debatt omkring fadderuke og fyll. Eller, ‘fadderuke:’

- En mer presis betegnelse her vil være faddermåned. Festingen tar jo aldri slutt, konstaterer Forsmo.

Det er fredag ettermiddag, sol og vakkert høstvær – og beboere i en del nabolag rundt om i Trondheim forbereder seg mentalt på å få nattesøvnen avbrutt av skrik og skrål fra feststemte unge i nabolaget. Onsdag var det et møte mellom blant andre politiet, kommunen, NTNU, studentene og etablerte beboere der de diskuterte problemet. Adresseavisen advarer på lederplass mot helgefyll og krever hardere lut fra politiets side.

Psykisk helse

For et par uker siden uttalte NTNU-rektor Anne Borg seg i Universitetsavisa om kritikken som studenter i Trondheim ble utsatt for i forbindelse med utagerende festing ved studiestart. Fenomenet «Fadderuka» fikk særlig fokus på seg. Utagerende festing i byens sentrale strøk, særlig i bydelen Møllenberg, som med sin framskredne hyblifisering huser svært mange studenter, har brakt mang en eldre byboer til søvnløs fortvilelse.

Konfrontert med kritikken mot studenters utagerende, og tidvis høylytte festing, medgir Borg at en del nok kunne drukket mindre. Men byens borgere bør kunne vise litt mer toleranse og storsinn, slo NTNU-rektoren fast.

- Er Trondheim en studieby eller er den det ikke? Om Trondheim er det, med masse studenter her, da må vi også akseptere at studentene sees og høres, sa Borg i intervjuet.

Hun minnet om at SHoT-undersøkelsen i vår viser at studenters psykiske helse har lidd skade under pandemien. Det er dette som er selve dilemmaet her – psykisk helse versus smitte, ifølge rektoren. Og da blir studenters mulighet til å møtes i festlig lag viktig.

Fadderuker og fyll er ikke synonymer

- Stakkarsliggjøring

- Dette synes jeg blir for enkelt. For å sette det på spissen: Ingen, heller ikke unge mennesker, får psykiske problemer av å ta hensyn til naboene, parerer samfunnsmedisiner, NTNU-dekan og nabo Siri Forsmo.

Ansvar er ikke det samme som skyld

Forsmo opplever denne holdningen som her utrykkes som en stakkarsliggjøring av studentene.

- Jeg reagerer på denne koplingen mellom studenters mentale helse og utagerende festing. Jeg mener det er å si ‘stakkars dem’, det synes jeg blir feil.

Bystyrerepresentant Trond Åm tok til motmæle mot rektoren i en kronikk. Denne svarte Borg på kort tid etter. Borg skriver her blant annet at NTNU ikke har noen «myndighet til å forby studentene å feste. De er voksne mennesker som har ansvar for egne handlinger. Å hevde at NTNU har «ansvar for studentfylla» er en påstand som faller på sin egen urimelighet.»

Forsmos kommentar:

- Jeg synes Borgs svar til Trond Åm blir defensivt. Selv om det ikke er NTNUs oppgave å oppdra studentene så har man et ansvar for å trekke opp klare og tydelige grenser for hva som er akseptabel opptreden.

Denne høstens erfaringer viser at grensene ikke er godt nok oppfattet av dem det gjelder:

- Jeg bor jo midt i dette. Det ljomer over gatene! Det er ikke nødvendigvis de samme som fester, men det er ofte en fest gående innen hørevidde.

Gjelder ikke bare Møllenberg

Forsmo har bodd i samme område i Trondheim i flere tiår. Gjennom årene har hun og naboer erfart en endering i bomiiljøet til det verre. Hennes budskap er at dette er et problem som ikke er begrenset til Møllenberg, men omfatter byens sentrale strøk som helhet.

- Hele bygårder er kjøpt opp og gjort om til hybelbygg, med det til følge at man har et intensivt liv der noen måneder i året, deretter blir det stille. Her må kommunen – og ikke minst gårdeierne – ta et ansvar, oppfordrer Siri Forsmo.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.