Entusiasme for nye midler: - Det var på tide!

- Det var på tide, er Heri Ramampiaros spontane utbrudd når UA ringer. 

Han er leder for Norwegian Open AI Lab og instituttleder ved NTNUs Institutt for datateknologi og informatikk, og forteller at denne satsningen er veldig positiv.

- Det er veldig gledelig at regjeringen har tatt signalene fra fagmiljøene og nå legger en stor sum på bordet. Det gjenstår å se nøyaktig hva slags føringer som kommer. Akkurat nå vet vi bare at det er snakk om en milliard kroner over fem år. Det høres mye ut, men hvordan pengene fordeles vil være viktig, sier Ramampiaro.

- Mye snakk om regulering, men lite svar

Han sier dette er noe fagmiljøet har gått og ventet på, spesielt ettersom tildelingene Forskningsrådet ga til denne typen forskning gjennom programmet IKTpluss opphørte. Han er glad for at Forskningsrådet nå også får tilliten til å forvalte disse midlene og håper at de vil ende opp i riktige hender.

- Det er veldig bra at regjeringen synes å snakke om de riktige tingene. De nevner etikk og samfunnsrelevante problemstillinger, noe som er veldig bra, sier Ramampiaro.

- Hvis du skulle fordele denne pengesekken, hvor hadde du sett først, sånn forskningsfeltet er nå?

- Innenfor KI er grunnforskningen viktig. I tillegg trenger vi regulering. Det har vært mye snakk og skriverier om regulering, men vi har ikke fått så veldig mange gode svar. Vi trenger forskning om hvordan vi kan holde systemene i ørene og hva som skal til for at man skal stole på teknologien, sier Ramampiaro.

I tillegg nevner han at det trengs midler til forskning på digital sikkerhet, som også går hånd i hånd med KI-forskningen.

- Det er det viktigste nå: Hvordan vi kan skape et trygt samfunn når teknologien blir stadig mer avansert. 

En rekke interessante tema

Heidrun Åm er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Hun forsker blant annet på politisk styring av nye teknologier og forteller at det er et stort potensial i de midlene som nå skal deles ut. 

 - Temaet kunstig intelligens og samfunn er noe jeg får veldig mange forespørsler rundt for tiden, naturlig nok. Det er et relativt nytt felt der vi enda ikke har vært så mye midler rettet mot å bygge kompetanse. Det vi trenger da er å få forskningsprosjekter opp å gå, sier hun.

 Hun forteller at det er en rekke interessante tema der det vil være viktig å få midler til forskning nå.

 - Eksempler på det kan være hvordan KI skal brukes i offentlig sektor. Hvilke utfall får man hvis KI blir brukt som beslutningsstøtte? Det er også mye snakk fra politisk hold om at KI skal inn i utdanning, uten at man er helt sikre på hva det betyr. Er det at de skal bruke ChatGPT fra dag til dag, eller er det at de skal ha et kritisk perspektiv på det?

 Åm forteller at det fra hennes fagmiljø er det også stor interesse for å se mer systematisk på maktstrukturene.

 - Hvem er det som skal håndheve de reguleringene man snakker om når det kommer til for eksempel KI? I Norge har vi Datatilsynet, som posisjonerer seg tydeligere enn nasjonale myndigheter i andre land. Så har vi i Europa også EU som kommer med sine egne reguleringer. Det er viktig å følge-forske på hvordan teknologien og samfunn påvirker hverandre, forteller hun.

Rektor: Forskningsrådet mottar søknader fra NTNU snart

NTNUs rektor sier til NTB at det ikke blir lenge før Forskningsrådet vil motta søknader fra NTNUs fagmiljøer som ønsker å dykke dypere ned i mulighetene ved KI.

- Bevilgningen fra regjeringen er et viktig steg i å styrke muligheten vår til å forme og forstå denne teknologien til samfunnets beste, sier hun til nyhetsbrået.