NTNU med et underforbruk på en halv milliard kroner
«Korona-året» 2020 medførte et underforbruk på 482 millioner kroner, framgår det i en sak som vil bli lagt fram for NTNUs styre kommende torsdag.
Hva skjer nå? Statsråd Henrik Asheim, her flankert av NTNUs styreleder Nils Kristian Nakstad og rektor Anne Borg, satte sent i fjor høst en grense på hvor mye penger statlige universiteter og høyskoler kan ha på bok uten å ha en plan for hva de skal brukes til. Greier NTNU å komme opp med en slik plan?Foto: Kristoffer Furberg
Dette er de viktigste årsakene til mindreforbruket ved NTNU i fjor:
* Økte bevilgninger til nye studieplasser og rekrutteringsstillinger, der aktiviteten delvis er blitt utsatt på grunn av pandemien: 43 mill.
* Økte bevilgninger til byggetiltak: 51 mill.
* Salg av tester for covid-19: 42 mill.
* Sparte lønnskostnader etter et lavt lønnsoppgjør: 90 mill.
* Lavere kostnader til reiser, møter og bespisning: 170 mill.
* Nedstenging av campusene og generell lavere aktivitet har også medført lavere driftskostnader.
Medregnet ubrukte midler fra tidligere år har NTNU ved inngangen til 2021 til sammen 717 millioner kroner i ubrukte midler. Dette utgjør 10 prosent av budsjettet (se intervju med økonomidirektøren lenger nede).
Tall Universitetsavisa har innhentet fra universitetene i Oslo og Bergen, tyder på et vesentlig lavere prosentvis underforbruk.
Korona-pandemien har ført til bråbrems i NTNUs økonomi. Regnskapet for 2020 viser at universitetet brukte 482 millioner kroner mindre enn planlagt dette året. Samtidig sank også de eksterne inntektene blant annet fra salg av forskningsoppdrag med 185 mill. kroner, i forhold til 2019.
NTNU hadde lavere aktivitet i fjor og sparte mye penger på at campusene delvis var stengt, at ansatte sluttet å dra på tjenestereiser og nesten ikke deltok i eksterne møter. Samtidig fikk universitetet også ekstra inntekter fra salg av sin egenutviklede covid-19-test både i inn- og utland.P
Dermed ble 2020 også økonomisk et svært annerledes år for NTNU. Rektor skisserer nå en prosess overfor styret for hvordan NTNU bør arbeide med å sette de ubrukte midlene i aktivitet.
På sparebluss
- Selv om NTNU gikk på sparebluss i fjor må vi ta igjen den utsatte aktiviteten når landet åpner opp etter pandemien. De ubrukte midlene gir oss samtidig en mulighet til å gjøre et løft på områder som er kritiske for den faglige virksomheten vår, sier økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen.
Han er saksansvarlig for et notat som legges fram for NTNUs styre 11. februar, der regnskapet for 2020 presenteres.
UiO: 1,9 prosent
Fakta
Regelen
* Reglementet gjelder for statlige universiteter og høyskoler og regulerer institusjonenes adgang til å utsette aktivitet og overføre ubenyttet bevilgning fra KD fra ett budsjettår til et annet. Reglementet regulerer hvor store avsetningene kan være per 31. desember i regnskapsåret.Det nye reglementet for avsetninger (5 prosent regel).
* Avsetningene er delt inn i to hovedkategorier:1: Avsetninger til investeringer2: Avsetninger til andre formål.
* Det er ingen øvre grense for hvor mye institusjonene kan avsette til investeringer. Avsetninger til investeringer skal dokumenteres i en investeringsplan som er vedtatt av styret.
* Planlagte påkostninger av leide lokaler som skal dekkes av institusjonenes bevilgning fra Kunnskapsdepartementet regnes også som avsetninger til investeringer.
* For avsetninger til andre formål er det satt en øvre grense på 5 prosent av bevilgningene gitt fra Kunnskapsdepartementet per 31. desember i regnskapsåret. Hvis disse avsetningene overstiger grensen skal de fra regnskapsåret 2022 tilbakeføres til statskassen.
Kilde: Kunnskapsdepartementet.
Ved Universitetet i Oslo beregnes underforbruket til å ligge på om lag 1,9 prosent. Rektor Svein Stølen sier til Universitetsavisa at man har prioritert å bruke mye penger på å ruste opp bygningsmassen ved universitetet. Han nevner blant annet sluttføring av oppgraderinger på øvre Blindern, flere store byggeprosjekter på Tøyen, i sentrum og forberedelse av en omfattende oppgradering av Eilert Sundts hus.
Universitetet har også investert mye i IT-utstyr for å legge til rette for den omfattende digitaliseringen UiO har gjennomført i 2020.
- Har dere gjort dette bevisst akkurat i år, for å unngå å bli sittende med for store midler ved årsslutt i «pandemiåret» 2020?
- Nei, bortsett fra større investeringer I IT, er det slik UiO håndterer sine løpende budsjetter. Det finnes midler og vi anvender dem etter som de kommer inn, sier Svein Stølen.
UiB: Under 5 prosent
Ved Universitetet i Bergen er man i sluttinnspurten på regnskapet. Universitetsdirektør Robert Rastad forklarer at slik det ser ut nå vil overføringene fra i fjor til i år være som følger:
UiB overfører 142,6 mill. kroner fra 2020 til 2021. Dette er en reduksjon fra 313,6 millioner kroner sammenliknet med inngangen til 2020. Av dette er 55,4 millioner på byggprosjekter, og investeringer og 87,2 millioner på drift
Driftsdelen utgjør 2,2 prosent av inntekter fratrukket bidrags- og oppdragsinntekter mens Bygg- og investeringsdelen utgjør 1,4 prosent av inntekter fratrukket bidrags- og oppdragsinntekter.
- UiB legger opp til høy aktivitet de nærmeste årene og ser ingen umiddelbar utfordring knyttet til underforbruk, sier universitetsdirektøren til Universitetsavisa.
Økonomidirektøren: - Ingen kunne forutse pandemien
Frank Arntsen orienterer NTNU-styret om budsjettsituasjonen i kommende møte.Espen Halvorsen Bjørgan
Når NTNU tar med seg 717 millioner ubrukte kroner inn i 2021, utgjør denne summen om lag 10 prosent av budsjettet, forklarer økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen.
- Hvor mye er dette, omstendighetene tatt i betraktning?
Ifølge økonomidirektøren er nøkkelordet her «omstendighetene.»
- Da vi gikk inn i 2020 lå summen ubrukte bevilgninger på under 5 prosent. Så kom pandemien. Ingen kunne forutsette hvordan dette året kom til å forløpe – alle de innstilte aktivitetene, at ingen fikk reise, og så videre, sier Arntsen.
Han legger til:
- Når det er sagt, ville et forhøyet underforbruk ikke vært noe som KD – under sitt tidligere regime – ville ha reagert på. Men så endret man altså politikken på området sent i fjor høst.
Man må ha en plan
- Men dere sitter altså med 10 prosent, mens departementet har sagt at man inndrar alt over 5 prosent. Hvor stor er risikoen for at KD tar disse pengene fra dere?
- Man har vært klar på at 2021 er et unntaksår. Dersom institusjonene kan legge fram en klar og tydelig investeringsplan for de ubrukte midlene, er risken lav, sier Arntsen.
- Forutsetningen er at denne investeringsplanen er konkret utformet på hva man vil bruke pengene til. For NTNUs del har vi behov for å investere i bygg, i infrastruktur og i IKT, for å nevne viktige felt.
Det er planen for hvordan man skal utvikle investeringsplanen som økonomidirektør Arntzen har ansvar for å legge fram for NTNUs styre i det kommende møtet om ei uke.
- Både UiO og UiB rapporterer om underforbruk som framstår som vesentlig lavere NTNUs. Kunne dere unngått å havne i den situasjonen dere nå er i?
- Man skal være svært forsiktig med å jevnføre budsjettall fra ulike institusjoner. Risken er stor for at man ender med å sammenlikne epler og pærer. For vår del kan jeg bare gjenta at ingen kunne forutse ved forrige årsskifte hvordan året 2020 kom til å bli.
