Nytt valgreglement ved NTNU opp i styret etter flere problemvalg

NTNUs valgreglement har vært oppe til diskusjon flere ganger nylig. Blant annet etter studentvalget, der Mahgol Afshari ble fikk flest stemmer, men ikke ble valgt til studentenes representant i NTNU-styret på grunn av manglende språkkunnskaper. I det nye reglementet tydeliggjøres norskkravet.

I tillegg ble det omvalg på representant for de midlertidig ansatte i NTNU-styret da enkeltkandidater fikk sine kandidaturer promotert via ulike kanaler på Innsida etter at valget var i gang.

På styremøte torsdag 2. desember ble foreliggende endringer i NTNUs valgreglement diskutert av styret.

- Målet er å tydeliggjøre bruken av institusjonelle kanaler og forskjellene mellom dette og kandidatenes egen valgkamp. Vi må prøve å ha noen spilleregler som fører til likebehandling av kandidatene, sa Anne Borg i sin redegjørelse av saken.

Hun sa også at dette er et reglement som muligens må endres i løpet av kort tid på grunn av teknologiske utviklinger og endringer. I tillegg refererte hun til saken om Afshari.

- Her kan spillereglene endre seg avhengig av teknologiendringene, sa rektor videre.

- Fornuftig, ifølge representant som selv måtte på omvalg

Dette utbroderes noe i forslaget til valgreglement:

«Språkteknologien er imidlertid i rask utvikling; På sikt vil vi trolig kunne ta i bruk gode løsninger både for simultantolking og oversettelse av formaterte dokumenter. Erfaringene fra UiO, med dagens teknologi og løsninger, viser imidlertid at det fortsatt er behov for å stille krav til ferdigheter i norsk språk for å kunne inneha styreverv. Spørsmålet er på hvilket nivå.»

I det nye reglementet legges det til at «Nærmere spilleregler for valgkampen avtales med kandidatene». Dette da fordi reglementet sist ble oppfattet som uryddig. Fra nå av vil det da avklares med de aktuelle hva som er lov og ikke lov.

- Det er fornuftige endringer man foreslår og jeg tror det er fint å avklare spilleregler med personene, sa Idd Andrea Christensen som er representant for de midlertidig ansatte og selv var involvert i saken der det ble gjennomført gjenvalg.

Samme krav som fast vitenskapelig stilling

Når det gjelder det nye regelverket for norskkunnskaper er det her en klargjøring så det ikke blir en lik misforståelse som sist valg.

Nåværende § 4 nr 2 er som følger: «Norsk er offisielt arbeidsspråk ved NTNU. Aktuelle kandidater må ha dokumenterte språkferdigheter til å skjøtte vervet. Tvilstilfeller avgjøres av valgstyret.»

Forslag til revidert § 4 nr 2: «Norsk er offisielt arbeidsspråk ved NTNU. For å kunne skjøtte vervet må valgbare kandidater ha meget god norsk språkforståelse, dvs. realkompetanse i norsk tilsvarende det som kreves for opptak til norskspråklige studieprogram og fast vitenskapelig stilling. Tvilstilfeller avgjøres av valgstyret innen kunngjøringsfristen på grunnlag av kandidatens dokumenterte språkferdigheter på nominasjonstidspunktet.»

KD: - Ikke diskriminering

Rektor henviste også til et brev NTNU sendte til Kunnskapsdepartementet der KD svarte med å slå fast at det ikke er diskriminering å stille krav om norskkunnskaper for enkelte stillinger.

«Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet mot å diskriminere når den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet og ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, jf. LDL § 9. Kunnskapsdepartementet legger til grunn at norskkunnskaper kan være relevant kvalifikasjonskrav ved ansettelse. Videre legger departementet til grunn at dette tilsier at NTNU kan vurdere å fastsette krav til norskkunnskaper i reglementet for valg til universitetets styre.»