2024: En vinter med kvinnefall (og ett mannefall) i akademia

Endringslogg 11.20: Ved en inkurie falt et viktig komma bort. Tallet 47 er korrigert til 4,7.

Akademiske kretser er normalt ikke sektoren hvor toppledere lever mest utrygt. Det gjelder for universitetsrektorer så vel som ministre satt til å bestyre sektoren. I en sektor hvis oppgave er å forvalte kunnskap, hvor mye leven er det mulig å forårsake, kun ved å si eller skrive noe man kanskje ikke burde sagt eller skrevet?

Ganske mye, viste det seg.

Desember. Undertegnede lå på sofaen hjemme etter jobb 7. desember 2023. Etter å ha slumret tok jeg fram telefonen og fiklet litt med den, sjekket epostboksen. Der lå svar på en innsynsforespørsel. Vi hadde bedt om innsyn i rektorens elektroniske kommunikasjon med leder(e) i NHO. Jeg skrollet halvtrøtt gjennom dokumentet, til jeg brått satte meg opp i sofaen. Tenkte, det er ikke mulig.

En uke senere orienterte Anne Borg NTNUs styre at hun fratrer som rektor med umiddelbar virkning, et par uker før årsskiftet. Dermed gikk landets største universitet inn i 2024 uten sin første kvinnelige rektor ved roret.

Januar. Sandra Borch, forsknings- og høyere utdanningsminister, kaller inn til pressekonferanse etter oppslag i E24 og Dagens Næringsliv om at hun hadde plagiert i sin masteroppgave. Hun begynte pressekonferansen med å trekke seg som minister, etter å ha innrømmet plagiat. Samtidig kommer av de første rapportene om uregelmessigheter ved masteroppgaven til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.

(Jeg synes jeg hører innvendingen - Kjerkol hadde ansvaret for helse og omsorg, ikke forskning og høyere utdanning: Jeg adresserte emnet i denne lederen hvor jeg viste til at  helseministeren øverste sjef for over 3000 forskere, og departementet har 4, 7 milliarder kroner i forskningsmidler i sin portefølje.)

Februar. Presset mot Kjerkol øker. Etter at Aftenposten la fram omfattende dokumentasjon på tekstlikhet mellom oppgaven hun var medforfatter av og andre tekstkilder, klargjør rektoren ved Nord universitet at man vil offentliggjøre universitetets konklusjon om tekstlikhet.

April. Etter 3-4 måneders jevnt stigende press, trekker Kjerkol samme konklusjon som Borch etter eget sigende brukte 2-5 minutter på å fatte.

Noen dager senere, og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet bekjentgjør at rektor Curt Rice går på dagen. Der var det ikke uenighet om ordbruk men om pengebruk som gjorde situasjonen uholdbar for ham. Utfallet ble det samme.

Samtidig, et annet sted. Også i amerikansk akademia ble kvinnelige universitetsledere tvunget fra sine embeter. Vi hadde knapt rukket å henge opp kalenderen for 2024 innen rektor ved Harvard, Claudine Gray, måtte gi seg som rektor ved Ivy league-universitetet Harvard. Litt før det igjen trakk Elisabeth Magill ved University of Pennsylvania samme konklusjon. Rektor Sally Kornbluth ved MIT var også i hardt vær. Alle tre havnet i trøbbel etter en kongresshøring hvor de forsvarte studenter som oppfordret til folkemord på jøder.

Å velge sine ord med omhu er viktig. En temmelig prosaisk innsikt, kan man si. Om man skriver en masteroppgave eller refser egne forskere i offentligheten, eller ytrer seg om oppfordringer til folkemord, er innsikten den samme.

Ordet fanger.

Kom mai du skjønne milde, med den nyheten om Borchs etterfølgers etterhvert landskjente klining med en ekspedisjonssjef. Aftenposten kunne melde at kliningen hadde foregått i bakgården mellom utestedene The Whisky Bar og The Dubliner en maikveld. Noen mente det var et eksempel på metoo, andre funderte på om ikke det er sånn at under evighetens synsvinkel har en ekspedisjonssjef antakelig mer makt enn en statsråd. 

Da Norsk studentorganisasjon arrangerte Studentnach under Arendalsuka, ble Hoel introdusert som Klineministeren, akkompagnert av fnising og applaus fra tilhørerne. Dermed var den saken utdebattert. Lærdom? Å ha kontroll på hvem du kysser er viktig. Kontroll på hva du skriver eller sier er viktigere.