Kallelse: Her har NTNU ikke kontroll

Bruken av kallelse er omfattende ved NTNU, viser en oversikt UA har utarbeidet med tall rapportert fra fakultetene. Over halvparten av fakultetene anvender såkalte retrettstillinger. Vi finner tallene nokså oppsiktsvekkende.

UA avslører: Over halvparten av fakultetene har gitt instituttledere retrettstillinger

Det er gode grunner til at Statsansatteloven forlanger transparens når faste stillinger i staten lyses ut. Faren for nepotisme er en av dem. En leder skal ikke ha anledning til å plukke personer hen liker/vil belønne/kjenner seg presset til. Stillinger skal for det første lyses ut offentlig slik at alle som kjenner seg kallet har anledning til å søke. For det andre skal kriteriene til hvem som er best kvalifisert gjøres målbare.

NTNU er som en offentlig institusjon omfattet av lovverket. I NTNUs personalreglement for undervisnings- og forskerstillinger gjøres det klart og tydelig rede for i hvilke tilfeller hovedregelen kan fravikes. Dermed skulle alt være på stell?

Men nei. Det viser seg at man ikke fører noen form for kontroll over hvordan fravikelseskriteriene anvendes, ei heller i hvilket omfang.

Man må gå ut fra at NTNU ikke er alene om manglende kontroll. Iallfall er det tatt inn en passus om dette i forslaget til ny UH-lov: Formuleringen «Styret» endres til «Styret selv», hvilket innebærer at NTNUs hovedstyre må aktivt godkjenne hvert enkelt tilfelle hvor hovedregelen fravikes. Om omfanget av kallelse videreføres kan det bli lange møter på styrets medlemmer.

Bruken av såkalte retrettstillinger utgjør et problem for seg. Her anvendes betegnelsen om situasjoner hvor instituttledere, som ansettes på åremål, tilbys fast, fortrinnsvis vitenskapelig, stilling etter at åremålsperioden tar slutt.

Dekanene anfører ulike argumenter for å anvende kallelse for å fylle stillinger samt for hvorfor det anses nødvendig å tilby ledere på åremål retrettstillinger. Stramt arbeidsmarked, konkurranse om de beste hodene, internasjonal konkurranse. Retrettstillinger for kandidater som stiller det som betingelse for å ta jobb som instituttleder kan også forstås. Men da må man forvente at kandidatens forskningsmessige kompetanse tas inn i vurderingsgrunnlaget for ansettelsen.

Forsvarer omfattende bruk av kallelse: 50 ansatt uten utlysning siden 2018

Som en egen begrunnelse for kvinnene ved sitt fakultet som er kallet, anvender Bolland hensynet til likestilling. Av de 142 kallelsene som er omtalt i UAs første oversikt, er kjønnsfordelingen nokså jevn, 70 menn og 72 kvinner.

Utstrakt bruk av kallelse av særlig utvalgte kandidater gjør det dessuten vanskeligere for unge forskere på midlertidige kontrakter å få fast jobb.

Kallelse var ment å være et unntak, men er blitt vanlig, mener Lisbeth Aune, leder for Forskerforbundet ved NTNU. Hun konkluderer med at her er NTNU blitt «tatt med buksene nede». Beskrivelsen er passende. Dette burde rektor Anne Borg og organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad hatt kontroll på.