Les om fjorårets samling her.
- Krigen i Ukraina er av FN beskrevet som den største humanitære katastrofen på det europeiske kontinentet siden 2. verdenskrig. Lidelsene vi er vitne til er skremmende og hjerteskjærende. For det ukrainske folket er dette en ren og skjær tragedie, sa Borg.
Den geopolitiske situasjonen og effektene av koronapandemien påvirker hele verden. Stigende energi- og matvarepriser er en del av hverdagen. I 2023 forventes matmangel i verden både på grunn av Ukrainakrigen og som følge av klima- og naturkrisene. Samtidig ser vi økende populisme og voksende ulikhet. - Demokratiet er under press, konstaterte rektoren.
Borg framholdt NTNUs credo «Kunnskap for en bedre verden.»
- Den er viktigere enn noen gang, sa hun, og viste til kandidatene universitetet utdanner, med siktemål å gi samfunnet kunnskap og kompetanse til å bidra til bærekraftig samfunnsutvikling i tråd med FNs bærekraftsmål.
Ekstrem oppussing
De gode tidene er over.
- Omveltningene rundt oss har ført til trangere tider også i Norge. Vår egen statsråd har varslet det han selv kaller «ekstrem oppussing». Han har tydelig signalisert at den økonomiske virkeligheten tvinger fram mer effektiv bruk av pengene, sa hun, og viste til Ola Borten Moes oppussingsliste på 15 punkter.
- Tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet for 2023 lyder på 7,5 milliarder kroner i bevilgning til NTNU. Tildelingen er ikke helt i takt med den forventede prisstigningen, men det er likefullt en stor sum, sa Borg.
Kriser skaper sterkere etterspørsel etter forskning og innovasjon som kan bringe verden framover. Arbeidslivet trenger nye løsninger i normale tider og ikke minst i krevende tider.
- Det betyr at næringsliv, offentlig sektor og beslutningstakere i økende grad vender seg til vår sektor. De forventer at vi bidrar i omstillingen vi er midt oppe i. Det er vi som NTNUs store lederlag beredt til.
Langtidsplan
Samvirke med næringsliv og offentlig sektor blir med andre ord om mulig enda viktigere framover.
- Jeg opplever at mange aktører ønsker tettere samarbeid med NTNU og at beslutningstakere ønsker å hente kunnskap fra våre fagmiljø og ha dialog med oss om viktige samfunnsspørsmål.
Rektoren tok for seg regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Planen har tre overordnede mål: styrke konkurransekraften og innovasjonsevnen, bidra til miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft og sørge for høy kvalitet i forskning og utdanning. Disse målene mener hun stemmer godt overens med innholdet i NTNUs utviklingsavtale fram mot 2026.
Anne Borg er bekymret for manglende opptrappingsplaner.
- Denne gangen forventer politikerne at vi bidrar innenfor egne rammer, poengterte hun, og tok for seg tematiske satsinger som verktøy.
- De nåværende satsingsområdene våre har vært viktige for NTNU i mange år, og de temaene vi velger framover vil ha like stor betydning. De skal forme kursen vi tar. Derfor er de diskusjonene vi skal ha i dag utrolig viktige.
Rektoren tok også for seg NTNUs engasjement mot unionen: EUs satsing på «Missions» - eller samfunnsoppdrag på norsk. Hun fremhevet prosjektene man har fått finansiert innen «klimanøytrale og smarte byer», med Annemie Wyckmans ved AD-fakultetet i spissen.
- NTNU er den UH-institusjonen i Norge som sammen med Universitetet i Oslo henter mest midler til forskning og innovasjon fra Norges forskningsråd. Et velfungerende forskningsråd er avgjørende for oss.
NTNU er kjennetegnet ved at det dekker hele spennet fra langsiktig, nysgjerrighetsdrevet forskning, betonte rektoren - til forskning og utvikling tett på arbeidslivet.
-Reduserte utlysninger av forskningsmidler i 2023 merkes i høyeste grad hos oss.
Pris for internasjonalisering
I fortsettelsen viste hun til Kavli-instituttet, satsingen på autonome ferger, samt professor Rolee Aranya ved AD-fakultetet som har jobbet målrettet for å bygge opp og styrke NTNUs internasjonale masterprogram innen økologisk byplanlegging.
- Samtidig har hun vært en stor inspirator for tilsvarende programmer innen globalisering og bærekraft. Samtidig har hun hele tiden vært en internasjonal brobygger for NTNU. Det var derfor en stor glede for meg å tildele henne NTNUs internasjonaliseringspris for 2022, sa Borg.
Utveksling av kunnskap og talenter skal være minst mulig hindret av landegrenser og politiske skillelinjer. Politisk og økonomisk rivalisering preger nå verdenssituasjonen. Dette har betydning for internasjonalt forskningssamarbeid og forskermobilitet, framholdt rektoren, og viste til at en ny forskrift om eksportkontroll er like rundt hjørnet. En forskrift vi venter på i spenning.
- Vårt fokus må være at resultater fra forskning basert på internasjonalt samarbeid er trygt forankret i prinsippene om åpenhet, etterprøvbarhet og akademisk frihet.
SHoT
I en verden med sterkere polarisering må NTNU være en pådriver for samarbeid og inkludering, understrekte hun.
- Fjorårets kandidatundersøkelse viste med all tydelighet at studentene våre får stort utbytte av årene på NTNU. Over 80 prosent har fått jobb tre måneder etter studieslutt. Langt de de fleste opplever seg som attraktive i arbeidsmarkedet.
Studiepenger: Fra høsten innføres det skolepenger for studenter utenfor EØS-området og Sveits, mot våre råd.
- Hva dette betyr for opptaket til høsten gjenstår å se.
Rektor var også innom fjorårets SHoT-undersøkelse – dyster lesing, sa hun. Bare fire av ti studenter svarer at de har god livskvalitet, og veldig mange oppgir å ha psykiske plager.
Anne Borg viet en lengre bolk av talen campusprosjektet. Dette ble senest diskutert i NTNUs styremøte tidligere samme dag.
- Mange er skuffet over campusprosjektet slik det framstår i dag. Det har jeg full respekt for. Arbeidsplasser for ansatte er et stort dilemma i dette prosjektet. Miljøambisjonene vi hadde - innfris ikke innenfor prosjektet. Men, det vi ikke får gjort med de midlene staten vil investere nå, stenger ikke døra for gjennomføring av gode løsninger seinere, sa rektor Anne Borg.
